Takk for alle fine tilbakemeldinger i går. Det gjør meg glad! Heldigvis bekrefter det noe jeg allerede mistenkte, at folk er opptatt av plagg med historie og kjærlighet i. Men viktigst, at det ser bra ut ❤️

I dag morges våknet jeg tidlig til å være i Harstad, her pleier jeg å sove så lenge jeg ønsker. Da klokken var rundt 7 var jeg derimot oppe fra senga, og siden da har jeg vært i et møte med pappa, jeg har handlet og gjort mailen, og så dro vi for å hente en leiebil til meg. Mamma og pappa sin bil er manuell og det husker jeg ikke lengre hvordan man kjører, selv om jeg kunne det inntil helt nylig. Veldig rart, men det har bare forsvunnet fra minnet mitt, eller fra kroppen min. Nå er jeg en automat-jente, hehe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jakken min er fra River Island, genserne er fra Chiquelle, skjørtet (kjolen) er fra Bik Bok.

Jeg dro også ut for å spise lunsj alene i dag, veldig koselig å høre hva de gamle tantene i Harstad snakker om over lunsj. I kveld skal jeg derimot ut å spise med noen venninner på Bark, vi avtalte det på fylla men jeg er glad vi faktisk overholdt den avtalen (enn så lenge, kan jo være ingen dukker opp). Det er så typisk at man sier “vi mååå spise middag sammen til uken” og så skjer det aldri, og som regel er det veldig deilig at det aldri skjer også – bortsett fra denne gangen, når det er folk man er veldig glad i. Jeg klarer knapt å få møtt de vennene jeg har hatt i 20 år som jeg likevel anser som mine beste venner, så nye vennskap er helt umulig. Kan man i det hele tatt si det til folk? Ofte når noen sier “vi må henge”, vet jeg det aldri kommer til å skje, fordi jeg vil prioritere jobb, trening, kjæreste, familie, å slappe av og ikke minst mine allerede nære venner og da er det ikke tid til folk man møter i do-kø på et utested. Jeg trenger vennskap hvor man kan snakkes en gang i måneden og det går helt fint, ikke de som krever så mye for det har jeg ikke tid eller ønske om. Hvordan kan man si det, egentlig? Jeg kan noen ganger føle meg som en dårlig venn, og kanskje jeg er det for noen. Og da passer man ikke sammen som jeg har fått erfare.

For å oppsummere; jeg synes det er utrolig hyggelig å møte folk fra bransjen, snakke om jobb. Jeg synes det er hyggelig å dra på en fest å bli kjent med noe folk der, og klikker man helt sykt bra – ja, da kanskje ses vi igjen om muligens ett år når vi begge får skvist det inn i kalenderen eller har overskudd. Og skjer det ikke i det hele tatt, så er det bare sånn livet funker og ingenting man kan holde nag over. Hvordan håndterer dere slike relasjoner? Jeg er så klart ikke helt låst fra å møte nye folk, men vi har jo alle bare 24 timer i et døgn.

Uansett, gleder meg til å se jentene i kveld. Balanse er bra og nå var det lenge siden sist.