Jeg er en outsider.
Og da mener jeg ikke outsider som i at jeg bor i en trehytte utenfor samfunnet fordi jeg hater folk, eller at jeg stiller meg imot skjønnhetsindustrien og Kardashians kun på trass og prater høyt om hvor mye verre alt var før, en tid jeg ikke levde i og en tid jeg ikke aner noe om, at jeg sier drøye ting kun for å illustrere at jeg er utskudd av samfunnet, en folk glemte men som opp fra ingen steder og triumferende kan si “her er jeg, dere holdt meg utenfor men se så bra det gikk”. Man ser det kanskje ikke på meg i det hele tatt. Ikke med mindre du følger med, i små sekunder, når blikket mitt flakker og jeg ikke vet hvor jeg skal feste det. Når jeg ikke tør å holde øyekontakt. Når jeg går hjem tidlig. Når jeg ikke møter opp.
Jeg liker at jeg er en outsider fordi det er den motivasjonen og drivkraften jeg har. Der andre kan slappe av i vissheten om å få arvet penger en eller annen gang, eller i det minste viten om at man blir invitert i de riktige festene uansett hvor til helvete det går eller alltid har noen å snu seg til fordi man er vandt til sosiale koder, eller å kunne slappe av i at man er pen og alltd har blitt behandet litt bedre enn andre. Jeg er livredd for å miste pengene mine. Derfor tør jeg ikke å bruke de jeg faktisk tjener, som Kanye West sier “white people get money dont spend it”, han synger om meg når jeg sitter med vondt i magen og spanderer middager på folk som jeg er redd skal forlate meg om jeg ikke, folk som aldri ville gjort det samme tilbake men som alltid skal ta regninga neste gang, men neste gang kommer og så glemmer man hvordan man teller. For hva ellers har jeg å by på. Det er meg som har tatt flere operasjoner enn jeg kan telle – jeg har glemt hvordan jeg teller der også – men egentlig ikke har vært fornøyd med noen av dem og fortsatt synes jeg er langt ifra så pen som jeg burde ha vært – skulle ha vært – med tanke på all den smerten, alle de stormene, alt det. Når bekjente og ukjente himler med øynene, sier “du har jo alltid vært søt”, men jeg vet hvordan det er å bli holdt utenfor fordi man ikke er det. Når jeg sier de ordene kan jeg nesten se hylekoret gnikke seg i hendene, “der sa hun det, der avslørte hun seg, se hva hun bryr seg om, se hvor ulykkelig hun er”. Hva er å være lykkelig? Det er ikke en tilstand. Det er en følelse. Jeg føler den når jeg har grunn til å føle det, og det skjer ofte. Men jeg kan også se igjennom spillet jeg spiller med meg selv, mot meg selv, løper fra meg selv, overser meg selv, elsker meg selv, hater meg selv.
Den eneste grunnen til at jeg orker, er at jeg er en outsider. Min største motivasjon i verden er å kunne sitte ovenfor mine fremtidige barn en dag å si “jeg gjorde det der, jeg levde igjennom det der. Jeg kjempet meg frem til dette. Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg er her uten å dømme”.
På andre måter hater jeg å være utenfor.
Sånn som i påsken. Om så noen hadde invitert meg med på en hytte på fjellet hadde det ikke føltes riktig. Jeg blar fort forbi alle snappene jeg ser på mystory, fordi jeg skulle ønske jeg var der og at jeg ikke tenkte over det engang, at jeg alltid hadde vært invitert. At jeg ikke måtte følge med i samtaler men likevel havnet på sidenlinjen gang etter gang fordi jeg ikke er en del av spøkene som har vært der fra start, for jeg kom først inn da jeg ble bra nok. Jeg kunne spilt med, forstått hva folk snakker om, ledd, kost meg, drukket riktig mengde alkohol, lagt meg akkurat passe sent, vært et hyggelig tilskudd. Men jeg hadde ikke følt at jeg hørte hjemme der – plutselig på innsiden, en del av noe, en gjeng, folk. Noe jeg kjempet så hardt for så lenge.
Jeg merker hvor utsultet jeg er på det, en overfladisk oppmerksomhet for overfladiske ting. For snart to uker siden sa en venninne til meg at jeg er pen. Jeg ble så glad at jeg tenkte på det lenge, jeg tenker på det fortsatt. Jeg fikk høre en gang at jeg er så flink til å gi komplimenter, og det er jeg, jeg gir komplimenter hver gang jeg er med vennene mine. Fint hår, fin hud, fine øyne, fine klær, du er morsom, du er bra, du er en god person, jeg blir glad av å være med deg. Higer etter å få det samme tilbake. Så, ringte jeg en god venninne fra Harstad her om dagen og hun svarte med “herregud så glad jeg ble for at du ringer”, og da innså jeg at hun hadde ringt meg ukentlig, hver uke i flere uker uten at jeg hadde ringt tilbake, for jeg hadde vært for opptatt med mitt. Kanskje fikk hun en melding i retur med en lovnad om at jeg ringer tilbake, noe jeg aldri gjorde, før jeg plutselig satt i stillheten alene når alle andre var på afterski.Jeg er takknemlig for at jeg i det minste ser det, og at det aldri kommer til å skje igjen, men hvodan kan en så stor kjærlighetserklæring drukne i alt? Det gjør at jeg føler meg som et kjipt menneske. Tenker du noen ganger det om deg selv, at du er et dårlig menneske? De fleste har noen gang tenkt at man er stygg, feit, dum – men dårlig menneske?
Så hver gang det er påske, jul, 17.mai – hva enn – så trekker jeg meg unna. Bort fra folk. For jeg ønsket meg ikke annet enn gruppebilder, champagneskåler, selfies med mange likes, dyre klær og gutter som vil ha deg. Jeg ville ha det, men jeg var utenfor, jeg var outsider, jeg var hun stygge, hadde stygg bil, extensione dine er synlige, hadde stygg nese, var ekkel, prøvde for hardt, var en hore, hadde ingen fremtid, ikke bra nok, dra hjem fra festen, du får ikke komme hit, du er en rotte, du er en taper, du har ingen fremtid, hvorfor får du i det hele tatt ligge, kan du fjerne deg fra gruppebildet, kan du slette bildet du la ut av oss.
Jeg liker ikke perioder som den her for det blir ekstra tydelig for meg, på ett vis. At ting som har vært ikke var enkle og at jeg på ett eller annet vis løper et løp fra meg selv. Alltid mot meg selv.
Og jeg er jo invitert nå. Jeg trenger ikke være utenfor lengre. Hvorfor bryr jeg meg om hva som har vært. Folk endrer seg, jeg har endret meg, vi er voksne nå. Smartere nå. Snillere nå. Høfligere nå. Fakere nå.
Stakkars, lille bortskjemte fitte som sitter på millionlønn fordi hun har operert trynet sitt og en eller annen gang sa noe treffende om palmeolje, og har folk som forguder henne fordi hun presser på et fucka verdensbilde som bygger opp under narsissisme, naivitet og implanteter. Stakkars.
God påske. Glad den straks er over og alt går tilbake til hverdag, mas, møter, du er velkommen her, hit passer du inn, her på jobb.
❤️❤️
Ok, føler jeg har lest akkurat det samme før og trist at du føler det sånn. Men skulle ønske du sa noe om det du bevisst har satt ut rykter om for å få blest rundt deg selv, at du er i Tyrkia, uten å poste noe, du som alltid deler.. ihvertfall ett bilde. Nå har vi ikke sett nye bilder av deg på en uke. Ekstremt uvanlig. Selvfølgelig tenker folk operasjon..? Hvorfor ikke enten bekrefte eller avkrefte at du har vært i Tyrkia i det minste? Trenger ikke å si noe om operasjon, selvom mye peker mot det..
Vi har ingenting med hvor hun er eller hva hun gjør. Hun skylder oss ingenting. Det at hun velger å dele så mye allerede burde være nok.
enig med deg, Anna!
Herregud…. Hva faen har du med det???
Jeg må bare si at du er så bra! Jeg kjenner meg igjen, jeg vet egentlig ikke hva som skjedde under oppveksten min, sikkert mye forskjellig, lurer på om jeg har fortrengt mye.. Har hvertfall aldri følt meg bra nok til å tørre å «late som» eller å klare å ta initiativet til å bli med på ting eller invitere selv om jeg også ville ha min egen gjeng. Jeg hadde noen gode venninner ja, men de hadde alltid sine egne greier i påsken, eller champagnefrokoster 17. Mai osv. som jeg aldri har blitt invitert med på. Sikkert fordi jeg fikk barn som 19-åring og etter det ble sett på som at jeg ikke kan uansett. Men det hadde vært hyggelig å blitt invitert. Kanskje jeg hadde turt å bli med om jeg ble invitert tidligere. Nå som alle andre også har blitt voksne og jeg er hun kule Mamma’n som ser bedre ut enn noen gang, og holdt seg bedre enn noen andre etter tre barn, og fikk seg mann med masse penger og får være med på så mye kult. DA kommer invitasjonene på løpende bånd, men jeg føler fortsatt at jeg ikke er bra nok, klarer ikke se folk inn i øynene, har en følelse av at ingen egentlig liker MEG selv om de oppfører seg som at jeg er interessant. Jeg kunne ha fortsatt i evigheter, men ville bare si at du er helt rå som tør å skrive det her! Og jeg kjenner meg så mye igjen i deg selv om jeg er 10 år eldre.
❤️❤️
Kjenner meg igjen i det med å alltid stå litt utenfor og aldri helt være en del av en gjeng..
Står midt i noen veivalg i livet nå og kom over meditasjoner med Tara Beach, anbefaler deg å lytte til “real but not true”, fikk noen aha-opplevelser selv i dag. ♥️
Vi er på mange måter avhengig av andre for å eie et godt selvbilde. Det å få bekreftet oss selv på den vi er. Relasjoner som er basert på gjensidighet og ikke der hvor en av partene utnyttes. Du har valgt et transparent liv, og utsetter deg selv for stadig prøvelser gjennom bloggen. Jeg ser at noen av dine venner surfer rundt deg for å få dele litt av rampelyset. Velg venner som du vet ikke vil kjenne deg for noe annet enn du selv, privat. Det er kvalitet, trygghet.
Vi er alle bra nok. Det er unødvendig å piske seg selv med kritikk som pulveriserer vår integritet. Hvem setter vår standard? Vi er alle ulike, ingen er like, og vi eier den vi er fullt og helt. Å la andre dømme vårt jeg er å svikte den vi er, om det gir deg mening. Ikke enkelt å beskrive det der, men jeg tror du er med i tankegangen. Håper jeg?
Nydelig skrevet ❤
kjente meg igjen i veldig mye her. Du er ikke alene. Alle kan ikke være like sosial og ønske de samme tingene. Og det er helt greit. Du flott som du er, fordi du er deg selv ❤️
Føler at du skriver dette innlegget for å få sympati og gjøre opp for at du har vært i Tyrkia for og operere IGJEN. Lett og gjennomskue deg og teknikkene dine nå.
Du får følge med på Instagram hvis du er så sykelig obsessed med hvor folk befinner seg da vettu.
Det er dette sophie ønsker mest av alt. At en kritiker blir satt på plass av en fans som ser det som hennes jobb og svare for sophie….., fordi sophie ønsker seg over alt krangling mellom fans og kritikere. Det er rett og slett tragisk. Dere svarer for henne, og noen ganger er dere ordentlig ufine på saklig kritikk.. Hvorfor er hun ikke her? Hvor er bildene hun elsker å legge ut? Italia og ingen bilder? Etc….som fan lurer ddu ikke på hva luremus lurer med?
Kristina : sjalu Petra! Du er sjalu fordi Sophie Elise faktisk har kommet lengre enn deg, din patetiske dritt
Du og jeg hadd3 passet så alt for godt sammen !
Huff..føler med deg !
Jeg har flyttet en del og er veldig utenfor pga flytting . Aldri bosatt meg et sted og bygd opp relasjoner . Bare “vært hun nye ” å enten er du likt eller er du hatet. Å når en er sjenert og sliter psykisk i tillegg, velger man å være stille og beskjeden , og da ser andre ent3n på deg som sur å irritert , eller som uskyldig og stakkarslig .
Er du heldig å blir tatt som sur å irritert. Tror de du er bitch, hore, “for god for andre” osv. Slik j3g ofte ble tatt som . Å ender opp ut3n noen…
Men du og jeg hadde klart oss haha ! Virkelig 🙂 digger deg og alt du gjør . Du blir bare vakrere å vakrere for hver ting du gjør! Love you !
Du og jeg hadd3 passet så alt for godt sammen !
Huff..føler med deg !
Jeg har flyttet en del og er veldig utenfor pga flytting . Aldri bosatt meg et sted og bygd opp relasjoner . Bare “vært hun nye ” å enten er du likt eller er du hatet. Å når en er sjenert og sliter psykisk i tillegg, velger man å være stille og beskjeden , og da ser andre ent3n på deg som sur å irritert , eller som uskyldig og stakkarslig .
Er du heldig å blir tatt som sur å irritert. Tror de du er bitch, hore, “for god for andre” osv. Slik j3g ofte ble tatt som . Å ender opp ut3n noen…
Men du og jeg hadde klart oss haha ! Virkelig 🙂 digger deg og alt du gjør . Du blir bare vakrere å vakrere for hver ting du gjør! Love you !
Skikkelig flott å Åpent og ærlig innlegg synes jeg og du er favoritten min jeg har kosa meg i påsken håper du har det toppers du er vakker ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god kveld fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian Magnus ♥️🐱🌌😃🦋
👏👏👏 sinnsykt bra skrevet! Vær stolt av den du er som person,over det du har fått til og det du gjør! Du har jobbet hardt for det☺ All kredd til deg unge dame🙌
Det er viktig å bli dyktig til noe, for å få selvrespekt, derfor ekstra viktig for deg å tenke på hva du egentlig dyktiggjør deg i, i din jobb.
Å være en outsider er i seg selv ikke noen merit.
Der traff du spikeren på hodet ved å beskrive deg selv. Gratulerer så masse med ny selvinnsikt. Fordi om du er en outsider kunne du laget en bitteliten oppdatering. Du liker veldig godt å lage spekulasjoner om deg selv. Helt klart en skal ta vare på seg selv, men du har faktisk en jobb som blir delvis betalt av dine fans og følgere. Og da følger det et lite ansvar. Du mener tydeligvis at ansvar er å lage opprør i kommentarfeltet….., dermed får du legitimt lagt ut et innlegg som er det samme gamle sytet som en blir dritlei av. Du fenger for de yngre som ikke klarer å gjennomskue deg. Dette er dårlig blogg.
Hvorfor leser du bloggen hennes da, hvis den er så dårlig ?
Fordi hun har godt av konstruktiv kritikk. Dere fans er jo mer opptatt av å svare oss som kommer med kritikk av og til. Standardsvaret er ; hvorfor leser du bloggen, eller så er det å påpeke fakta feil vi skriver. Og det er jo fsktisk bra da, det er jo dere som kan bloggen slavisk utenat . Skremmende i seg selv . Kritikk finnes over alt, så det er bare å godta. Og ta for all del ikke etter sophie. Hun svarer ikke på kritikk, derfor stamper hun i det samme år etter år uten modning og utvikling.
Jeg har lenge beundret deg. Ikke bare for alt du mener, gjør, sier eller hvordan du ser ut, men for den personen du er. Tenk å ha en slik evne til å reflektere over egne følelser og uttrykke det slik du gjør. Det treffer meg veldig, og det er jeg sikker på at det gjør for veldig mange andre også. I tillegg er du så ufattelig modig. Jeg har flere ganger fått vondt i magen når ting har stått på rundt deg. Jeg har tenkt så mange ganger at jeg vil sende deg en melding og si at jeg heier på deg. Unnskyld for at jeg aldri har gjort det. Vi er jevngamle og jeg har fulgt deg i flere år fordi jeg kjenner meg så ofte igjen i deg. Jeg har aldri operert meg, aldri blogget eller vært i rampelyset. Men jeg har følt meg utenfor og misforstått fordi jeg er så følsom. Jeg har følt på angst og depresjoner. Jeg har hatt problemer i forhold. Jeg har tenkt på hva jeg vil i livet. Tenkt på hvordan alt bare går sin gang rundt meg, mens jeg selv egentlig ikke føler jeg henger med. Gjennom så mange av disse følelsene hvor jeg har følt meg så alene, så har du kommet å satt ord på de og vist at jeg ikke er alene likevel.
Det å skrive disse få ordene til deg er veldig vanskelig for meg, så takk for at du er så modig og deler alt du gjør! Jeg skal fortsette å heie på deg, håper du har venner som gjør det samme.
Jeg tror du er et virkelig bra menneske <3
Jeg tror egentlig ikke du er en outsider. Det du beskriver er ganske så mange andres hverdag og. Det med å ikke ha en vennegjeng å henge på hyttetur på fjellet med, for eksempel. Noen har det, men vi er ganske så mange outsidere da, i så fall. Så, er vi egentlig outsidere, eller er det … tja, ganske så normalt?
Hver gang jeg ser Bloggerne, og fancy fester med sjampis og latter på verandaen en sommerkveld, så tenker jeg at sånn har jeg det aldri. Og kanskje er det mest sånn på Bloggerne, og ikke i det virkelige liv?
Jeg tror i alle fall at de fleste av oss kan føle akkurat det du sier. Men så ser andre oss, og tenker at vi er en av de andre. Om du skjønner.
Jeg tror du kommer til å klare deg fint. Når bloggæraen er over, når du blir mer «voksen» og slutter med operasjoner, tullereklamer og alt det der, er du en av de få bloggere som klarer deg fint videre. Selv om dette nok er den type innlegg du skriver for å «vinne folk tilbake», som du selv har skrevet er oppskriften din, så har du noe spesielt ved deg. Du prater godt, du skriver bra, du er interessant (til tross for løgner, dobbeltmoral og kynisme) og har tydelig en indre drive for å lykkes økonomisk. Ikke minst har du skjønne Kasper ved din side, som virker som en veldig fin fyr vi alle kunne trengt i livet vårt 😊 Ta godt vare på han så han blir værende ♥️♥️
Du er fantastisk flink til å sette ord på ting veldig mange andre føler på, men ikke helt vet hvordan de skal formulere. Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver – du er ikke alene. Takk for at du tok deg tid til å skrive <3 Du er gull! Heier på deg
Hvor mange ganger skal du skrive om den vanskelige oppveksten din? Har lest dette minst 50 ganger før her på bloggen din. Du har vært ensom i påsken fordi du valgte å dra til Tyrkia for og operere i stedet for å bli med på ting du ble invitert til. Blir trist på dine vegne, at du fortsatt holder på med det, du er bra nok som du er!! Du trenger ikke å fikse på noe mer! Håper det virkelig går opp for deg snart. Du fortjener ikke å føle deg sånn.
Men kjære vene – dette er jo helt normalt? Du beskriver livet til over halvparten av den norske befolkningen…
Du motsier deg veldig mye med tanke på oppveksten din. En del av den har du jo også loggført på bloggen din. Slik du har presentert det selv, virker det som du alltid har hatt gode venner rundt deg. Føler du er ganske proff på å manipulere leserne dine egentlig, du har vel sagt det selv : Du må til tider gjøre noe så du vinner tilbake følgerne dine igjen. Hvis det stemmer at du nå er i Tyrkia for nok en operasjon etter all kontroversen som har vært rundt utseendefokuset ditt, så er du rimelig sleip gitt. Og det tror jeg faktisk at du er. Vi får se!
men virkelig, hva hun velger å gjøre med utseende må jo være hennes sak – debatten handlet vel mer om hvordan det blir omtalt og avbildet i medier. Og her er det vanskelig for om hun deler er det feil og om hun ikke deler er det feil – hva skal hun da vektlegge?
I tillegg, dette innlegget handlet da ikke om antall gode venner man har, men hvordan hun føler seg i sosiale settinger. Man kan jo ha noen gode venner rundt seg, men likevel føle seg som en outsider/ikke bli invitert i andre grupper eller vennegjenger. Så at dette er manipulasjon og “veldig mye” motsigelse kan jeg ikke si meg enig i.
Kjenner meg igjen i mye du skriver her..
Dette er et av om ikke det beste innlegget du har skrevet. Du er utrolig flink til å formidle deg med tekst, på denne måten. Du får frem noe dypere som jeg ikke har sett maken til hos noen andre bloggere eller influencere jeg følger. Dette traff.
På den annen side er jeg trist for at du har hatt en dårlig påske og at det virker som du over lengre tid, og fremdeles, kjemper en kamp både for og mot deg selv. Du er vakker, intelligent og et utrolig interessant menneske. Håper den kommende uken blir bedre, Sophie. <3 Klem fra meg.
Du er altfor styrt av egoet ditt, frykt, bitterhet.
Sophie Elise, jeg forstår at det er andre mennesker som har fått deg til å bli sånn, det er ikke din feil og jeg vet du har opplevd masse urettferdighet og smerte, men kanskje det er påtide å gi litt slipp på det og istedenfor å krige mot deg selv, men faktisk kjenne at du lever istede? Du lever utrolig masse i fortiden din, jobb med å gi slipp på den. Lev her og nå. Du er mer enn bra nok som du er. Det var du før også. Men for meg virker det som at det er andre som har vendt deg mot deg selv, noe som er ekstremt skadelig og noe du burde endre på, ved å feks studere mindfulness. Det er en beinhard jobb, men er det noen som jeg vet kan klare det, så må det være deg!
Ta et skritt tilbake og se på deg selv:
Du er klok
Du er selvoppoffrende og snill mot andre mennesker
Du er målbevisst
Du er hardt arbeidende
Du er flink til å reflektere
Du er flink til å filosofere
Du er flink til å skrive bøker, du har GITT ut bøker!
Du har dine egne tvserier!
Du har egen podcast
Du har gitt ut musikk
Du er flink til å hjelpe andre via innleggene du skriver på bloggen
Du reiser rundt på ungdomsskoler for å snakke og hjelpe ungdom som lyser opp hverdagen deres!
Du klarer å gjøre drømmene dine til virkelighet!
Du er sterk
Du er modig
Utseendet:
Du har fine øyne
Søt nese
Du har et veldig søtt og ungdommelig ansikt
Du har sprek og fin kropp
Innenfor alt har du et stort hjerte som det jeg tenker, er det som teller mest.
Du har også dette:
Foreldrene dine er i livet, og de elsker deg for den du er.
Du bor i Norge, mulighetens land
Du har penger til mat på bordet så du slipper å sulte.
Du har en seng å sove i
Du har tak over hode(En vakker leilighet til og med)
Du har rent vann
Du har mulighet å reise hvor du vil
Du kan kjøpe all sminke, hårprodukter du ønsker.
Du kan kjøpe de klærne du vil ha, det samme med vesker, sko osv..
Du har også mulighet å gi bort masse penger i veldedighet, gjøre noe som kanskje vil gjøre en annen persons hverdag bedre!
Er du klar over egentlig hvor heldig du er, og hvor mye du har å være takknemlig for? Likevel så drar du deg selv ned pga fortiden! Fortiden eksisterer ikke lenger en gang, kun oppi ens hodet.
Lev her og nå og se på deg selv hvor utrolig heldig du er, hvor mye sjangs du har å gjøre for å hjelpe andre mennesker. Å gjøre en forskjell. Det er mennesker der ute som faktisk setter pris på deg, og som vil sette pris på deg!
Du tenker at alle er opptatt av operasjonene dine, men mange av oss kunne ikke brydd oss mindre.
Men slipper du til de menneskene som faktisk liker deg for den du er? Som feks den venninen som bare var snill og ville prate med deg og høre hvordan du har det?
For meg virker det som all oppmerksomheten din er på mennesker som trigger noe som er vondt inne i deg selv? Hva med å kutte dem ut og heller konsentrere deg om de som får deg til å føle deg bra?
Livet er fort kort til å bli trigga av det negative, og la det styre livet ditt. Fokuser på det som er bra, så skal jeg love deg hverdagen blir bedre💗
Eller som en kjendis skrev her om dagen : Learning to be my own bestfriend!
Hei på deg selv, vær god mot deg selv, elsk deg selv. På en sunn måte ved å lære at du er god nok som du er.
Love and Light💗🌟🙏
Jeg er også en outsider, det er mye falskhet og ubetydeligheter som jeg rett og slett ikke gidder å engasjere meg i. Når det faktisk er andre ting som gir meg glede og harmoni istede, så velger jeg heller det.
Å være outsider betyr bare at du er sterk nok til å stå på egne ben og det er bare bra, det vokser man veldig på 🙂
Blir bare trist jeg. Har ikke hatt noen å reise til påskefjellet og hyttetur med :/. Utover det skjønte jeg ikke så mye av innlegget, zzzzzz
Hei Sophie Elise. Jeg leser faktisk ikke bloggen din, men jeg hørte lydboken din på storytell i går og likte den veldig 🙂 Jeg jobber med autister og jeg tenkte hele boken at du minner om mine pasienter med alle dine problemer, og løsninger. En høytfungerende autist, kanskje aspergers syndrom 😉 tenkte bare jeg ville nevne det for deg, kanskje det er noe du vil se nærmere på 😉
Du virker som en jente som er like vakker på innsiden som på utsiden! Skulle gjerne likt å slå av en prat med deg 🙂 Håper veiene våre møtes en dag 🙂 Stå på videre 😉
Hvis du virkelig er miljøterapeut og jobber med autister bør du vite bedre enn å kaste diagnoser rundt deg, som du ikke en gang kan stille.
Et av hovedtrekkene hos personer med aspergers er problemer innenfor språk og kommunikasjon..?
Merkelig å tenke at norges største blogger skulle ha det.
Vi har alle autistiske trekk i noen deler av personligheten vår, det betyr ikke at vi er autister, høytfungerende eller ei.
Jeg er en 23 år gammel fotball og militær-jente som virkelig aldri har lest noen blogg i det hele tatt, veit ikke hvem noen er – og har rett og slett ikke brydd meg, helt til jeg kom over en random episode av Sophie Elises verden!
Nå har jeg sett alt, hadde aldri trodd mine egne ører hvis noen hadde sagt det til meg for 6 mnd siden, nettopp begynt og følge deg på insta og leser sporadisk bloggen din når du legger det ut fra instastory! Ooog, Sophie Elise – du har virkelig ikke gjort noe annet enn å overraske, kun positivt! Jeg gleder meg til å lese boka di, hørte i dag at en venninne synes debatten din var kjedelig fordi du la deg helt flat og viste Norges befolkning hvor flott du er og at læring finner sted, du er ydmyk, smart og ja, du slutter ikke å overraske.
Jeg gleder meg til å lese boka di, elsker ærligheten du har både på blogg og serie og blir helt sjokkert over at folk faktisk bruker tid på å kommentere dritt og bla bla bla, men men – er det rart det er krig i verden sier nå jeg!
Keep up the good work! Sov godt ❤️ Klem Kaja!
Jeg håper at du har hatt en nydelig påske! Snart switcher alt over til vanlig A4 igjen!
Hei!
Hvilken farge har du i Concealeren fra LA girl?
Satt stor pris på videoen du lagde om hudproblemer <3
Faen altså, jeg blir så forbanna på noen av disse folka / “fansene” i kommentarfeltet. Gikk inn her for å komme med en hyggelig kommentar så leser jeg det tullet..
Til alle dere som tror Sophie skylder dere noe som helst, oppdateringer, svar på hvor hun er i verden, mindre sutring over hvordan hun har det. NEI. Hun skylder dere ikke en dritt, og ingen av dere har rett til å bagatellisere hva hun har gått gjennom eller hvordan hun føler seg.
Sånn, nå føler jeg meg litt bedre.
Til innlegget ditt tenkte jeg bare kommentere at det er slik autentisitet som du viser i dette innlegget som gjør at folk liker deg, du er ekte, og det respekteres. Har fulgt med litt av og på siden du var ung (vi er like gamle), og reisen din har ikke vært lett.
Stå på videre, og vit at det er mange mange mennesker som synes du gjør en god jobb, selv om vi ikke er like aktive i kommentarfeltene som idiotene.
Er du noen gang i Kristiansand igjen er du hjertelig velkommen på mat, fest eller moro med mine venner ihvertfall. Ingen av oss har behov for at noen spanderer, eller noen selfie. Bare kom som du er, og vær deg selv. (ok dette var litt kleint men poenget er at du er velkommen)
Og jeg håper virkelig du oppnår følelsen av å være inkludert, for det fortjener du.
❤️
Traff meg mitt i hjertet! Så fint å lese å kunne kjenne seg igjen. Samtidig litt trist også, for det er ikke så destruktivt vi er ment til å prate om oss selv, mot oss selv. Heller ikke har vi grunn til det. Du et helt fantisktisk Sophie!❤️
https://www.harvestmagazine.no/artikkel/a-fly-er-det-verste-vi-gjor1?fbclid=IwAR0rtMb_HSmmHseaHksDTDNwvZcAkAR7R8_nc9-UaoMxnnltRPnKHbl5xBU
Om du bryr deg om miljø: vær så snill å lese den.
Og før du igjen lyver om hvor mange flyturer du har vært på det siste året: det er beviselig flere enn du sier (du sier 0, bloggen din sier fire-fem)
Hvorfor gjør du det? Er du lystløgner, fortrenger du sannheten, er du glemsk eller sier du bare det som passer i øyeblikket?
Synes dessuten ikke hverken operasjonene, luksusen eller jobben din burde være unnskyldning for å reise så mye som du gjør. «Det er nå det som er jobben min da»
Hva om pelsoppdretteren, kjøttbonden etc. sa det samme? «Det er det som er jobben min, så ingen vits i å gjøre noen endringer der!»
Hun reiser vel egentlig minst av bloggerne, så foreslår at du går inn på siden til værstingene. Der finner du overforbruk mht klær og reiser.
Hun reiser ikke minst av bloggerne nei, selv om det selvfølgelig er noen som er verre. Forskjellen er at SE lyver om det. «Har ikke vært utenlands på nøyaktig ett år» sier hun, Når hun egentlig har vært på minst 4-5 utenlandsturer det siste året (dette finner man lett på bloggen). Tidligere på året i fjor var hun på i alle fall 2 turer, altså er totalen på sånn (minst) 6 utenlandsferier i 2018. Ferier ja, ikke jobb. Hvem i huleste drar på SEKS utenlandsferier på ETT år?? I tillegg til å claime at man er miljøvennlig? Les artikkelen du, så ser du hvor dårlig jorda er stelt med de luksusturene hennes, samt overforbruk i produkter og klær.
Skjønner godt hvorfor bloggere har stengt kommentarfelt. Ble overrasket jeg nå, jeg som aldri er inne i kommentarfeltet. Håper for guds skyld kommentarene og kritikken ikke er noe du tar deg nær av.
Man lærer seg å kjenne. Og da er det ikke ille å være outsideren likevel
Utrolig trist å lese.. men jeg kjenner mye igjen, og mitt råd er: finn en bra psykolog som du føler kjemi med. Utrolig verdifullt. Jeg gikk til en, og tenkte at jeg hadde såpass selvinnsikt at det kom ikke til å hjelpe – men så feil kan man ta. Utrolig takknemlig for at jeg gjorde det. Gått der i over 3 år. Kan ikke få rost det nok.
<3 Du er så flink å skrive.
Dette er skikkelig godt skrevet.
Jeg vet du er sarkastisk i innlegget ditt, men jeg sanser også at du egentlig synes veldig synd på deg selv. Om du så føler deg utenfor på hytteturer enn hva det måtte være, slutt å heng med folk som ikke er virkelig venner. Det finnes faktisk folk som ikke har noen å henvende seg til, og det tror jeg ikke gjelder deg. Drit i å spandere middag på folk som du ikke har et ordentlig forhold til, slutt å late som. Mister du “venner” p.g.a det, da er de vel ikke venner i utgangspunktet? Fremdeles higer du etter bekreftelse utseendemessig, jeg tror man må ha et sunnere forhold til akkurat det hvis man skal ha det bra. Gi litt mer f. Hold opp med de overfladiske tingene og tør å være mer “naken” og deg selv. Tror faktisk du hadde fått flere nye følgere også! Du ser alltid veldig ukomfortabel ut på tv, og jeg tror det har med din selvfølese å gjøre. Du har kanskje jobbet med den, men jobb med det indre videre og ikke vær så fiksert på å bli godtatt fordi du har flott hår, at du er pent sminket osv osv. Det er ikke veien til lykke. Man skal ikke sammenligne, men det finnes folk som har det så mye verre enn deg. Som ikke har hjem, familie eller venner. Som ikke har råd til å leve et normalt liv. Luk ut utgresset , og ta vare på blomstene i livet ditt. Nå følte jeg meg skikkelig poetisk, haha…men det er jo sant. Selv om jeg er litt kritisk i kommentaren min, så ønsker jeg deg alt godt. 🙂
Dette likte jeg veldig godt, du har en utrolig god penn.
Jeg ønsket alltid å være en del av en gjeng i oppveksten, samtidig som jeg alltid sa nei til å være med noen hjem fra skolen. Det var sårt og utrolig flaut i tenårene da Facebook kom med gruppebilder fra hjemme-fester, og det ble så tydelig at jeg ikke var en del av noe større. Jeg ville så gjerne, men igjen gikk jeg heller hjem alene, leste alene, spilte gitar alene, skrev alene.
Nå kan det innimellom være et ømt punkt, men generelt har jeg det fint med å være den som alltid havner utenfor – selv om nære venner synes det er flaut å ha meg med på filmkvelder eller middager, fordi jeg trekker meg unna, følger med på samtalen i stedet for å delta i den, ikke stiller de riktige spørsmålene. Jeg har innsett at jeg har det mye bedre alene, ikke alle er sosiale mennesker som trenger venner man kan telle på to hender. Alene, men aldri ensom.
… men igjen ville min forrige psykiater teste om jeg hadde schizoid personlighetsforstyrrelse, så kanskje ble dette helt feil.
Nå som det går rykter om at du på nytt er i Tyrkia og fikser og trikser på utseende har du en gylden sjangse til å vise at du faktisk har lært noe av alt dette under siste ved og IKKE lyve til leserne dine, altså OSS som har betalt den turen for deg. Du skrev nettopp hvor ensom du var men gidder ikke kaste inn 2 sekunder til og bekrefte eller avkrefte .. Det sier sitt. Du vil ha pengene og driter i oss som faktisk gir dem til deg. Bruk hodet ditt og tenkt utenfor speilbildet for once in your life please … Du er rett for og miste penger men tar ikke vare på det som gir deg inntekt.. nemlig oss bak skjermen din. Ingen liker løgn og fanteri. Det er herfra det går ned visst du ikke tenker nytt .
Å være ensom i påske, jul osv er my life in a nøtteskall.
Alle har vel noe de syns er kjipt og vanskelig. Men da gjør mennesker helt andre ting enn å forandre utseendet sitt fullstendig.
Det skinner så vannvittig igjennom at du har en dårlig selvtillitt. Å ha blogolattformen din er farlig. Du «smitter» ungjenter med refleksjonen din i speilbildet ditt.
Når man ser på bilder på hvordan du så ut før, kontra nå- ser man at du så ut som en normal, søt jente.
Kanskje det er dette som gjør at du sliter sånn med deg selv?
Og SLUTT å fortell om operasjonene dine på pod, blogg og insta. Det er FARLIG
Som du leser her er du faktisk heldigere enn mange andre som er HELT ensomme. For oss blir det trist lesing som bare forsterker og ikke hjelper. Du har i det minste midler og profesjonelle rundt deg som kan bidra på forskjellige måter. Noen av oss er både ensomme, dårlig økonomiske stilt og har enda flere komplekser enn deg. Det er selvfølgelig ikke din skyld, men du bidrar til å stigmatisere med et slikt innlegg, framfor å fokusere på alt du faktisk har i livet! At du skriver på insta at du skal sove nå midt på dagen, hvorfor det? Ikke rart det blir søvnløse netter når man roter med biologien. «Digg og skremmende» med «sommer» i Oslo, joda, kanskje miljømessig, men slike år har det vært før, og det er meldt ned mot minus til uka, så relax…
*skriver her…(skulle det stå, ikke «leser»)
Dette er en del av livet sophie Elise. Du skriver om ting og tang vi alle opplever, mer eller mindre. Hvis du ikke trives i noen sitt selskap, voks opp og velg dem bort. Innlegget viser hvor umoden du er, det vises veldig godt hvem som blir forført av innlegget. Det er unge, skjøre jenter som ofte skriver at de sliter med psyken. De tror du er en som kan få dem til å føle seg bedre, men desverre vil du aldrig klare det. Synes overhodet ikke synd på deg. Du er voksen og skal allerede vite hvordan man ordner opp i livets harde realiteter. Alle kan ikke være venner, vi er for ulike. Vi kommer alle i situasjoner der en må avslutte vennskap, vil ikke være med på ting, være asosial, ikke noe unormalt ved det. Det føles å være menneske, men gud så godt det føles.
Ethvert oppegående menneske ville selvfølgelig avkrefte en slik påstand om nye operasjoner. Siden det er helt taust fra din side er det veldig enkelt og tro på ryktene.
Noe du bader i nå, og noe du elsker mest av alt. Særlig når leserne dine spør atter en gang hvem, hva og hvor. Du liker det enda bedre når “trolla” dine dukker opp. Oh, yes da blir det litt sutring og krangling i kommentarfeltet og du trenger ikke å svare fordi dine fans gjør det for deg!!
Lite voksent, akkurat som det siste innlegget. Er det mulig å være så manipulerende og umoden på din alder. Sjokkert over hva du ikke får til. Få deg en god psykolog som kan hjelpe deg med modningsprosessen, du ligger laaaangt bak.
Herregud. Forklarer man om operasjonene sine får man kritikk for å være ett dårlig forbilde, tier man om eventuelle inngrep blir man halshogd i kommentarfelt for å ikke være ærlig (for det skylder du jo tross alt leserne dine). Det er så latterlig.
Spesielt også med disse menneskene som kommenterer at du stigmatiserer det å være ensom, for du har jo tross alt masse penger og ett nettverk rundt deg, så da skal ikke du få lov til å være ensom du da.. altså, ta dere sammen Norge! Spiller da for faen ingen rolle hvor mye/lite penger man har, eller hvor mange/få venner man har om man er eller føler seg ensom eller ikke. Og ja, det er normalt for store deler av vår befolkning, men man skal da få lov å skrive om det uten på bli kritisert på det.
Og Sophie Elise, stå på videre!
Hun er en influenser, og må faktisk ta i mot kritikk. Uansett hva folk skriver her betyr det ikke at det er sannheten. Den vet hun jo godt selv. Så lenge kritikken er konstruktiv er det lov og kommentere. Kjedelig om det bare skulle vært fryd og gammen hele tiden. Kritikken vil aldrig forsvinne, den hører med over alt. Hva med politikken? Uten kritikk blir det diktatur, så både du og sophie må nok godta kritikken. Så lenge det ikke blir direkte personangrep og trusler, må alle lære seg å godta det!!
Du skal ha for at du virkelig går inn for å prøve å virke så spesiell og være en outsider da. Dette er bare flaut å lese. Du lever virkelig i din egen boble…
Ha ha den var god!!
Kjenner meg igjen.. folk kommer til meg bare når det er noe å hente. Jeg er en introvert og ganske kjedelig person egentlig, så jeg skjønner de på en måte også. Men det er jo forferdelig trist å ha et rykte som den kjedelige, eller hun som prøver for hardt når hun først er blant folk. Vil jo så gjerne bevise at jeg er verdt å være sammen med, er jo morsom sånn egentlig.
Men jeg har slått meg til ro med at sånn er jeg, og trukket meg unna folk. Det er ikke deres feil at jeg er «kjedelig.» At jeg aldri har noe å si. At jeg aldri inviterer til fest. Jeg har faktisk aldri noe å si til dem. Alt jeg bryr meg om, surrer og går oppi hodet mitt. Og det er ting jeg antar at de ikke bryr seg om. Tror ikke de hadde forstått halvparten engang om jeg prøvde å forklare. Og jeg inviterer aldri til fest fordi jeg får helt angst av alkohol for det første, og jeg er livredd for at ingen skal komme. Enda mer redd for at alt for mange skal komme, i og med at jeg ikke greier å si nei og sette grenser. Folk ser at jeg er svak.
Men det verste er egentlig at jeg vil helst være alene. Sånn innerst inne så vil jeg bare være meg og fokusere på mitt. Jeg mener, folk er da bare slitsomme, sånn egentlig?? Kaster jo bort tid man kunne brukt på å bli verdensmester i ett eller annet. Eller bare gå en tur med hunden.
Unnskyld meg men satan eg begynner å digge deg..sånn på skikkelig.. du skrive så bra…rått faktisk! 👍 og rett fra hjerta og sjelo trur eg..eg faller rett inn i tekstene dine noe som eg aldri gjer..har faktisk lyst å begynne å lese bøker pga dine anbefalinger om det.
Mulig du ikkje skjønner dialekt skriften min her..
Begynte å lese bloggen din for ca 6 mnd..av og til hender det at eg tar screenshot fra et par setninger fra tekstene dine for JA det er jo sånn eg har det tenker eg og føler eg får et svar.. du planlegge ikkje ka du skriver virker det som, står for det du seie , dønn ærlig og ja osv .
Altså stå på jenta.. første gang eg legger igjen en kommentar ever på dei få bloggerne eg leser..den ska du ha ! Hehe
Mvh Lise 33 år
Hei Sophie Elise,
Hjertet mitt brister for deg.
Når jeg var 18 år, var jeg deprimert, slet med angst, frykt for mennesker. Hendene mine skalv når jeg satt med folk rundt et bord- jeg måtte ut og springe for å roe meg ned.
Jeg var så sint inni meg. Jeg slo hardt i gulvet ofte for å få ut aggresjonen (og for at ingen skulle høre meg).
En dag jeg var ute på en tur, så sa jeg til Gud: ¨Finst det ikke noe mer?¨
To dager etterpå fikk jeg svar. Jeg var på et møte, der en fyr fra USA med dreads skulle tale. Han het Todd White. Det forandret livet mitt. Jeg satt der oppslukt, og VISSTE det han sa var sant.
Når han sa at alle de som trengte å bli rett med Gud skulle komme fram, så gjorde jeg det. Jeg gav livet mitt til Jesus- for jeg visste jeg ikke kunne klare det alene. Da kjente jeg noe skjedde i hjertet mitt. Det var som en olje som rant over det, og tok vekk smerten.
Nå er jeg 22 år, og det er fortsatt sant. Jeg er fortsatt fri fra smerten.
Gud er ikke fake! Og Han elsker deg. På en rå, ekte måte. Gud elsker deg. Han kjenner deg, alt som rører seg inni deg- og Han elsker deg.
Ja, mennesker kan fremstå fake. Folk som kaller seg kristne kan være det. Men det betyr ikkje at Gud er sånn de fremstiller Han. Jeg har fått kjenne Han på kroppen. Sånn som Han er. Han er kjærlighet.
Vet ikke om du kommer til å lese dette. Men jeg ber for deg.