Først. Har du lyst til å lese en litt spennende nyhet? Det kan du gjøre HER. Fortell meg gjerne hva du synes! Lover at det ikke er noe skummelt, haha.

I går våknet jeg opp med sommerfugler i magen og mildt adrenalin. Jeg skulle bli roastet på Sentrum Scene, for et utsolgt publikum på 1300 mennesker. Først og fremst var jeg bare glad for at det var utsolgt – men ikke bare det – folk kjempet for å få tak i billetter på slutten. Det er mange mennesker! Jeg møtte opp med ørebetennelse, nesespray og noen spøker på en lapp, og nervene vokste etterhvert som ble vist rundt backstage og fikk se scenen. Men jeg elsket det, herregud så gøy å utfordre seg selv på den måten! Og ikke minst så elsker jeg backstage-livet, haha. Det er aldri glamorøst, virkelig ikke, men det er spennende å se hvordan folk jobber å kjenne på stemningen blant alle. Nervene, spenningen, forventningene.

Jeg leste opp mine “roaster” backstage til vennene mine, og de syntes ikke de var gode nok. Det stresset meg veldig, haha. Jeg rakk ikke å skrive nye, eller tenke nytt, før jeg plutselig satt i tronen min på scenen, å ble roastet av alle de andre. Var det noe som såret meg? Ikke egentlig, det nærmeste var en kommentar om panna mi og at den burde vært operert for lenge siden. Altså, det var mange andre kommentarer om utseendet mitt også (så klart!) men pannen trodde jeg ikke folk tenkte over, haha. Det er litt som å bli busta i å spise buser , liksom. Og så kom jeg over det like fort, det er hele poenget med en roast! Og jeg var ganske drøy tilbake etterhvert.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det var også en overraskelse.. Som jeg så klart ikke visste om. Det føltes veldig greit, og på en måte ganske forventet. Hva hadde vel en roast av meg vært uten.

Så ble det min tur, til slutt. Jeg ga litt faen i alt jeg hadde forberedt og kjørte et par spontane spøker, det ble best slik. Jeg synes jeg nailet hele opplegget ganske bra, og jeg hadde en skikkelig fin kveld til tross for dårlig form – den forsvant med en gang jeg gikk opp dit, kanskje ikke på ordentlig, men i øyeblikket. Vi dro videre på etterfest, jeg hadde med meg en liten gjeng venner, fetteren min og en venn av han. Jeg hadde ikke vært på byen i Oslo på hundre år og ble forundret da jeg fortsatt hadde listeplass et par steder, som henger igjen fra den tiden jeg var partygirl. Men etterhvert ble jeg trøtt, som vanlig, og dro for å sove hos tante og onkel. Der endte det med at jeg ikke kom meg inn i huset og gikk rundt som en tulling helt til jeg til slutt turte å banke på soveromsvinduet deres, og ble sluppet inn. Føltes som om jeg var en tenåring igjen.

Jeg etterlater alle juicy detaljer her, det får være eksklusivt for de som var der. Til alle som har spurt om roasten skal legges ut noe sted; nei. Det var også forbud mot å filme der i går, selv om ikke alle holdt det, hehe. Like greit for da fikk jeg sett bittelitt opptak i ettertid da folk tagget meg i storyes. Men ellers? En roast skal være et frirom, og såpass drøy at det ikke kan postes noe sted. Og det var det!

Takk for at jeg fikk være med, det var en ære!