Okei, jeg vil bare få sagt et par ting her:
Dette er for det aller meste en blogg som viser utsiden av meg. Jeg skriver om sminke, klær, hår, negler, og alt som er rosa, søtt og som egentlig ikke har noen betydning overhode. For hvem vil egentlig gå inn å lese en blogg som bare er grå og negativ, der man skriver om alle sine personlige problemer? For tro meg, dem har jeg mange av..
Jeg vet ikke helt hvor mye jeg skal påstå jeg skriver i bloggen om meg selv, mitt indre – men jeg skriver aldri om kjæreste, familie, alle gangen jeg gråter, alle gangene jeg krangler – så jeg viser kanskje.. 30 % av mitt virkelige meg her. Det finnes altså lite i bloggen min dere kan dømme meg utifra, derfor forstår jeg deres inntrykk av meg. Jeg framstår som dum. Det er liksom lettere enn å åpne seg helt, selv om jeg vil. Jeg vil åpne meg 100%. Fortelle om alt. Men jeg kan ikke dele så mye av meg. Kjæreste for eksempel. Jeg hadde ikke taklet om han skulle fått det presset jeg har på meg, jeg kan jo ikke dra han inn i det her. Bloggverdenen – og sjalusiverdenen forsåvidt – er helt gal.
Jeg er ingen utseendefiksert, bitchy eller en dum jente som ikke bryr meg om annet enn meg selv.
At jeg går til psykolog f.eks har ingenting med iquen min å gjøre, det har med min egen personlige helse å gjøre. Og ja, det er kanskje dumt av meg å skrive om det i bloggen. Men alle er flink på forskjellige ting – jeg er flink på å blogge, selv om det kanskje ikke er en fantastisk egenskap. Og her vil jeg gjerne være ærlig.
Og Vennene mine, de som virkelig kjenner meg, de vet at jeg aldri kunne ha sett ned på et annet menneske. Ja, jeg kan ha negative tanker om noen, men aldri om jeg kunne gått bak ryggen på noen, snakke dritt eller bare trykke noen ned som aldri har gjort meg noe vondt.
Hater å måtte oppføre meg sånn her i bloggen.. Men er det noe som irriterer meg noe enormt, så er det mennesker som skal være så overfladiske og dømmende.
Og nå mener jeg såklart ikke alle, jeg vet at jeg har kjempemange fantastiske og søte lesere også såklart! ♥
