I dag har jeg vært ute og lekt “boksen går” med familien, jeg har spist kake, is og pizza, vi har spilt uno og alias, jeg har lest bok, jeg har tatt solarium og jeg har sett på serier på netflix. Det er livet mitt i fem dager framover. Det liker jeg, og det trenger jeg ♥
Til dere som lurer så er jeg på en plass som heter Bømlo, ikke så langt fra haugesund.. Så da vet dere litt hvor jeg er, rent geografisk. Jeg er hos kusinen min, hun er voksen og har to barn, mann og en liten hund. Der har dere en ganske enkel forklaring! Jeg har det veldig koselig iallfall. Nå skal vi krølle håret mitt med elektriske hårruller! Jeg viser dere resultatet senere.
Tusen millioner takk for all støtte det siste døgnet. Jeg har prøvd å slappe av og har derfor vært litt på latsiden med å svare dere på kommentarer, men nå skal jeg igang igjen! Dere er best ♥
Nå skal jeg vise dere noe helt sykt! Bare glem disneyland, dette er det lykkeligste stedet på jord, haha. Som sagt er jeg hos familie på vestlandet, og på gjesterommet hvor jeg sover er det ett solarium som jeg nå har satt opp over sengen! Så med en gang jeg våkner ruller jeg over i solsengen, tenk hvor herlig det er. Jeg har blitt brunere bare siden jeg kom hit, så det kan vel regnes som en sydenferie, dette her. Som jeg sa til Anne-Sofie, “jeg føler jeg lever i et parallelt univers”. Alt er mulig på vestlandet, haha.
Dette her er ekstremt vanskelig for meg å skrive til dere. Jeg har vondt i magen, og dere må overhode ikke tro dette er noe jeg tar lett på.
Som dere sikkert skjønner nå, er jeg Ikke på gardemoen, ikke på vei til Japan. Men på vestlandet hos familie. Jeg var fyskisk helt klar for å dra, det vil si, pakket koffert, passet var med og bilettene var i hånda. Men hodet mitt er ikke klar for å oppleve noe sånt alene. Det er en ærlig sak, og slik funker det. Om jeg hadde dratt nå, så ville det ha vært for å tilfredstille dere, fordi flere tydeligvis hadde veddet på at jeg ikke ble å dra. Jeg bestilte biletter, jeg pakket, jeg var klar. Men nei, jeg klarte ikke. Det er uansett mer enn 99,99% av dere kan si å ha gjort når det kommer til dyrevern, med mindre dere selv har tatt turen til en fiskelandsby i japan i en alder av 18 år, uten noen dere kjenner, så kan dere sette meg på plass. Men jeg kan ikke gå på akkord etter dere, når dere sier “jo du må gjøre det”, så kan ikke bare si “jaokei”. Fordi det er faktisk jeg som kommer til å sitte der så langt fra hjemme. Og ja, jeg ville sikkert ha vært glad i ettertid for at jeg dro. Jeg er klar over alt det der. Det er helt jævlig for meg, dette.
Jeg har selv flydd alene før, og dratt alene til blandt annet Barcelona, og det var null problem. Første gang jeg dro til utlandet uten mamma og pappa, var jeg 9 år gammel og dro på ferie til spania med annen familie jeg ikke var så veldig godt kjent med. . men. Dere må forstå at det jeg skulle gjøre i Japan er en helt annen situasjon, noe som i utgangspunktet ville være vanskelig, men som ble enda verre da min støtteperson der borte, pappa, ikke kunne være med meg likevel, og hjemme ar mamma og pappa veldig sånn “nei, ikke dra. Det er farlig å dra alene, og du kan vente til neste år”. Jeg måtte også lære meg å si “jeg trenger en advokat” og “jeg må ha en oversetter” på Japansk, i følge en mail jeg fikk tidligere fra en som var”japan-ekspert”. På toppen av alt dette måtte japanturen min bli forkortet med to hele dager, ettersom jeg har en kontrakt som sier at jeg må være i oslo neste uke, fra og med mandag. Det er jobben min, og noe jeg ikke kan bryte.
The Cove, dit hvor jeg skulle, har nå vært blå i rundt en måned – det vil si at delfindrapene ikke har skjedd på en stund. Det er bra, og godt å høre.
Jeg er skuffet over meg selv og flau. Jeg skammer meg som faen og føler at jeg gjør en dårlig jobb som forbilde for dere, som dyreverner, mot det jeg står for og i det hele tatt. Men jeg klarer ikke. Jeg blir fysisk kvalm av å tenke på å dra dit alene, uansett hva. Man kan ikke bare snu å dra hjem når man sitter i en liten landsby hvor ingen snakker engelsk og de ikke engang tar kort for betaling, uten noen jeg kjenner. Det er noe jeg har veldig lyst til oppleve engang, missforstå meg ikke! Men ikke nå.
Jeg har prøvd det jeg kan med å få andre til å være med meg, uten å lykkes (det må være noen jeg kjenner og kan stole på, som har hatt lappen i over 5 år, ikke har noe imot å kjøre på feil side av veien, har penger, og ikke noen jobb.. ikke sant, vanskelig å oppfylle de kravene).
Jeg er dødslei meg. Klump i magen, og føler jeg kommer til å gå litt under bakken akkurat nå. Jeg føler meg som en enorm skuffelse, uten tvil. Kort sagt så føler jeg meg ikke verdt en dritt, og kommer nok til å føle på dette i lang tid framover. Jeg har lenge vært så opptatt av å ha en morsom blogg, prestere for dere, prestere for dem jeg jobber med, være en perfekt kjæreste, god venn, babeadventure, jobbe med dyrevern, “endre verden”, at jeg har glemt meg selv. Konstant høy puls, ofte syk, og veldig ofte små sammenbrudd med tårer. Om den minste ting har gått imot det siste året har det blitt for mye for meg, fordi jeg ikke har taklet mer.
Jeg skal være helt ærlig med dere. Det siste året har for meg vært psykisk veldig vanskelig, og jeg har nå fått høre fra alle hold at jeg må slappe av, fordi alle rundt meg har sett at jeg har vært på vei å gå på en smell. Eller, jeg har kanskje allerede gått på en smell.. Jeg føler meg så tung. Både manager, pappa og mamma og venninner har sett det, så nå må jeg skjerpe meg. Derfor er jeg nå hos familie på vestlandet, og skal bare slappe av. Tenke på hva jeg vil med meg selv. Sove. Lese. Spise. Ja. . Jeg må, for om ikke kommer jeg til å bli syk.
Folk sier ofte “ja stakkars dere som blogger, hvordan kan dere bli sliten av det?”. Vel, det må da være en grunn til at samtlige bloggere får sammenbrudd. Blir fysisk og psykisk syk. Dere får bare prøve å tenke over det, fordi det er ikke så veldig rart. Nå må jeg passe på meg selv her, før jeg ødelegger hodet mitt. Jeg har en viktig jobb på onsdag neste uke, og da må jeg klare å for en gangs skyld ikke være på gråten. Jeg lover dere, hver gang jeg er under press, er jeg så nært å grine at dere aner ikke. For mye press over for lang tid, rett og slett. Det var ikke meningen at jeg skulle bare klage i dette innlegget, altså. Men nå vet dere hvorfor jeg er hvor jeg er, og at det ikke har vært lett for meg å velge slik. Men for en gangs skyld må jeg velge det som er best for meg.
Anette la ut denne videon igår. Dette må være den beste “videobloggen” jeg har lagt ut, fordi den betyr så mye for meg, men også sikkert mange av dere også. At noen har hjerte til å kommentere noe stygt om dette er helt utrolig, men også beviser det godt hva vi snakker om. Det er ett problem.
Vil gjerne høre hva dere mener om denne saken. Selv har jeg både blitt mobbet på barne og ungdomsskolen, jeg har vært til tider helt venneløs på videregående, jeg har mobbet andre, og jeg har vært nå både mottaker og utsender for nettmobbing. Men denne gangen med en hensikt. Håper alle fikk noe å tenke over!
Jeg har roet nervene litt ikveld med litt shopping. Det har jo gått i ett med både pakking og masse tankespinn, så da blir dette min måte å slappe av på. Jeg trenger jo uansett en kjole både til egen bursdag, nyttår, alle slags julemiddager og andre juledager, så derfor måtte jeg ha hele to nye kjoler + ett skjørt som jeg tenker blir fint til bare en vanlig hvit genser. Løsvipper ble det også, og en kjempefin rosa leppestift! Hva ble deres favoritter? Det jeg gleder meg mest til å få prøve er den nederste kjolen!
svart kjole 399 kr HER / Smykke i søv 119 kr HER / Skjørt med print 299 kr HER / løsvipper 115 kr HER / rosa leppestift 170 kr HER
Favoritten, som sikkert blir perfekt til nyttårsaften! Den øvre kjolen jeg plukket ut passer nok best til jul. . Uansett, denne var ett kupp om dere spør meg, 279 kr koser den og kan kjøpes HER
Er flere av dere som har etterspurt klippet hvor jeg er med i Tigerstaden, og her kommer det! Jeg blir egentlig bare kvalm av å se på dette klippet fordi det ripper opp i gamle sår hvor drittslenging, pariodier og teite kommentarer kommer i fokus. Ikke bare fra Anette-Marie men også fra leserne, både mine og hennes som har tatt av i kommentarfeltet. I tillegg blir jeg dårlig av å se på dette klippet fordi jeg tenker på hva den fæle heksa (unnskyld meg) har sagt om meg i ettertid, både til meg og rundt omkring. Hun er stygg (unnskyld meg igjen, men dere skulle bare ha visst alt hun har gjort! Dere er nok enige med meg, tipper jeg)
I morgen kommer jeg jo til Oslo, og da skal jeg faktisk møte Anette og ta meg en prat. . så det skal bli spennende å se hvordan det går. Det blir jo litt teit å sitte å ta alt over en skjerm så jeg skal møte bitcha og snakke ansikt til ansikt.
På klippet under her ser jeg jo helt annerledes ut enn hva jeg gjør nå, haha! Rart hva en neseoperasjon og litt mindre restylane kan gjøre.
Mye tanker som surrer rundt i hodet mitt nå, angående alt egentlig. Japan og det hele. Pappa kan ikke være med, fikk jeg vite nå. Men jeg pakker baggen og innstiller meg på at jeg skal dra, så får jeg bare prøve å holde hodet kaldt!
Uansett, vi snakker ikke mer om det! I går var jeg sammen med noen venninner og lagde pitapizza, eller jeg tåler ikke hvetemel (det er en nylig utvikling, haha) så jeg spiste med speltlumper under! Jeg prøvde meg også på å drikke litt øl, men det smaker jo rett og slett tiss. . Det er sikkert noe jeg bare må vende meg til, regner jeg med!
Nei jeg klarer faktisk ikke å blogge mer akkurat nå. Det er vanskelig å blogge overfladisk om jentekvelder og pizza når jeg har andre ting som surrer rundt i hodet mitt for øyeblikket – tusen millioner tanker, for å være presis. Dette er vanskelig, og håper dere både ser og forstår at dette overhode ikke er lett for meg. Må bare samle meg litt, så blogges vi senere!
Hei igjen. Spennende for meg å lese deres meninger angående Japan-turen min. Det er sant som mange av dere sier, det ligger i hodet! Men dere må også huske på at dette ikke er noen vanlig tur. Jeg kunne lett ha dratt på ferie til Japan, USA, Australia eller hvor det nå måtte være, helt alene. Men dette er ikke noen ferie. Dette er skummelt og farlig. Det er ikke syden eller sverige, det er 9 timers tidsforskjell og 12 timer med fly, i en liten fiskerlandsby hvor ingen snakker engelsk. At jeg aller helst vil ha med meg pappaen min er hverken teit eller rart, det er ganske forståelsesfult. Det som er greia med meg, er at jeg ikke er en typisk “aktivist” heller, når det kommer til dyrevern. Jeg mener det jeg mener, men samtidig er jeg litt laid-back og åpen for at andre kan mene annet enn meg. Jeg er ikke “hysterisk”. . Jeg kan heller ikke ha med meg mamma fordi hun tør ikke, og Mathias kan heller ikke fordi jeg må dra med noen som har hatt lappen i over fem år, fordi vi er avhengig av å leie bil i Japan. Så sykt komplisert alt det her, som dere sikkert skjønner.
Uansett, nok drama fra min side. Jeg får snakke meg ferdig med pappa om dette, så kommer vi fram til noe og jeg gir dere beskjed For å gjøre det litt mer morsomt på bloggen kan dere få se den hyperkleine videoen fra photoshooten her hjemme hos meg. Og ja, det er meningen at det skal være veldig overdrevent og litt “småteit”, det var meningen med hele shooten. Ikke engang jeg tar på meg en playmate-singlett og leker med en hårføner i fult alvor!
