hvordan bloggbuisness fungerer

Jeg ser at flere av dere lesere stadig kommenterer utsagnet mitt om å skrive noe provoserende, for å så “vinne leserne tilbake”. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det annerledes for tydeligvis har mange missoppfattet det hele. Jeg skriver aldri noe her med en baktanke eller hensikt, (åpenbart ettersom jeg ofte driter på draget og har gjort det nå igjen), jeg snakket generelt om hvordan en bloggbuisness kan fungere, og hvordan lesere blir påvirket av hva bloggeren formidler. Altså, et slemt innlegg og man er verdens verste person. Tusen snille innlegg, og så har man “vunnet folk tilbake”. Det skal lite til for å rive ned respekt eller provosere, men mye til for å vinne noen tilbake. Jeg kjører ikke et spill her med en karakter, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg kan påpeke det – men tror dere virkelig fotballfrue er nøyaktig slik hun framstiller seg på bloggen, for eksempel? Hun kunne ha valgt en provserende vinkling av seg selv, akkurat slik jeg kunne ha valgt å framstille livet mitt like perfekt som hun gjør. Jeg har header i lite klær for en grunn – jeg kunne hatt et søtt smilebilde hvor jeg sitter i turtleneck. Skjønner dere greia? For om ikke, så gir jeg uansett opp å forklare det nå. Jeg er bare ærlig her, og har aldri støtet noen med vilje, og synes derfor det er ufortjent med kritikken jeg får grunnet dette. Alle framstiller seg seg på ulike måter, enten på facebook, instagram eller blogg = = det reflekterer ikke hele personligheten til et menneske, kun små deler. Takk for alle fine mailer og kommentarer midt blandt det hele, takk til vennene mine som gjerne tar et slag for meg og forsvarer når andre er dritt, takk til mamma og pappa som er de viktigste støttespillerne jeg har og takk til meg selv for at jeg ikke lar meg knekke så lett. Jeg er heldig, uansett ♥ In that spirit, så har jeg noen siste godnattaord fra meg til dere: 

1. Gi litt faen, og lev for din egen del. Du har bare et liv, og om du kaster det bort på å bekymre deg, så vil du angre når du ligger på dødsleiet. Tenk framover og ikke gi opp når ting føles tungt.
2. Ikke vær redd for å ha en stemme, ikke vær redd for å bli hørt. Jeg syntes det var flaut å snakke om at jeg var vegetarianer før, fordi folk med en gang kommer med kritikk og skulle “ta meg” på andre ting (f.eks at jeg har restylane). Ikke la noen lyve til deg, tråkke deg på tærne, fortelle deg hva du skal mene eller få deg til å føle deg liten. Det er den verste følelsen, og man fortjener bedre.
3.  Ikke minst – vær din egen beste venn. Du ville aldri ha sagt til en venninne “nei det her klarer du ikke”, eller “du kommer sikkert til å si noe galt” , “du er styggere enn alle andre her” osv. Jeg har klart å lære meg å være min egen beste venn, jeg heier på meg selv og tror på at jeg kan klare alt jeg vil. Det er jeg så glad for!

Så ja, om jeg har klart å oppnå noe av det på bloggen, at noen av dere tenker over disse punktene her, så blir jeg veldig stolt over meg selv. Ikke minst, stolt over dere 🙂


det evige spørsmålet

Akkurat nå oppdaterer jeg dere fra sofakroken hjemme i leiligheten, det er så godt å ha litt tid for seg selv en gang i blandt! Tv2 BLISS snurrer i bakgrunnen og med jevne mellomrom dukker mitt eget ansikt opp på skjermen, nå nærmer det seg voldsomt lanseringen av bloggerne sesong 2…  Batteriet mitt er på null akkurat nå, så jeg skal bruke min kveld på å samle energi etter en veldig fin dag, til tross for grusomt vær her i oslo. Men, ingen sure miner for den del, jeg tok på meg parkassen og møtte fineste Marna for å ta ut litt penger til tvaksjonen som finner sted i helgen! Viktig å ha på seg kontanter, i tilfelle noen banker på døren her hjemme. Jeg skal ikke gå bøssebærer selv, fikk tragisk nok ingen med meg og det frister ikke så mye å traske rundt alene. Men, jeg skal i det minste gi penger om noen kommer hit!

Jeg har på meg en parkas fra Ralph Lauren, vinterjakken min for året.

Som dere kanskje ser er Marna veeeldig høygravid for øyeblikket, faktisk er hun nå over termin! Veldig spennende synes jeg, neste gang jeg møter henne har hun nok en liten baby også.Jeg fikk kjenne på magen hennes idag, og jeg har aldri kjent noe så merkelig før. Herregud, det ligger jo faktisk et lite menneske der! Kan tenke meg det må være en utrolig rar og mektig følelse. Om jeg ser halvparten så fresh ut som Marna når jeg går over termin skal jeg takke gud, for hun ser virkelig fantastisk ut og jeg føler meg som en sliten trailersjåfør i forhold og jeg er hverken høygravid eller ferdig med tenårene enda, haha. Kunne lett ha dedikert et helt innlegg til denne dama for et mer avslappet og godt menneske skal man se langt etter. 

Så klart fikk hun fikset neglene mine også! Jeg ble like fornøyd som alltid. 

Det stoppet ikke der, for jeg fikk også med meg to leppestifter fra Nilens Jord da jeg var på salongen hennes. Kjørte på med en standard lys rosa som vanlig, men tenkte å være litt “crazy” og kjøpe en veldig mørk også. Min prinsessedag stoppet ikke der, for nå har jeg endelig hentet kjolene mine til premierefesten av bloggerne…

Ah, er de ikke nydelige!? Tror ikke jeg eier noen andre kjoler som disse, fra Sherri Hill som dere kanskje la merke til. Butikken “rebirth of the princess” åpner 5. november, og lokalene vil være på frogner. Da skal iallfall jeg innom for å finne flere kjoler til andre eventer! Rebirth of the princess vil være de eneste som har agentur på Sherri Hill i norge, så om man vil kjøpe en slik kjole i butikk og teste den ut, må man altså dit. Det er kun private visninger i butikken, så man må booke tid før man kan teste ut kjolene. Det kan gjøres HER.

Nå gjenstår det bare et spørsmål.. bør jeg ta den rosa eller den blå kjolen synes dere? Jeg vil helst vente med å vise hvordan kjolene sitter på til selve premierefesten, men håper dere klarer å tyde utifra bildene likevel. Den rosa kjolen er jo veldig passende for anledningen, og jeg føler den nærmest skriker navnet mitt, men samtidig er det så “typisk meg” og folk forventer vel at jeg skal dukke opp i noe sånt. Hvilken synes dere jeg bør velge?


Nå skal jeg på butikken for å handle inn litt standard mat til kjøleskapet, vi snakkes ♥

miley cyrus vil være meg

. . neida. Men, i går la Miley Cyrus ut et nytt bilde av seg selv på instagram med heeelt like solbriller som jeg selv la ut bilde av tidligere i år, for ikke å snakke om at hun tatoverte nesten det samme som meg for en tid tilbake siden! Jeg tror nok vi er soulmates, meg og Miley. Jeg har elsket henne siden jeg var 13, og enhver plate hun har gitt ut betyr uendelig mye for meg. Rart at man kan føle så sterkt ovenfor noen man aldri har møtt, men jeg håper virkelig jeg får sjangsen en eller annen gang. Selv om jeg ikke aner hva jeg skulle ha sagt om jeg faktisk sto der ansikt til ansikt med selveste Miley, “jeg elsker deg” hører hun vel hele tiden, og jeg føler ikke det beskriver hva jeg føler uansett. 

Har noen av dere en kjendis som betyr litt ekstra mye? Kanskje noen til og med har vært så heldige å møte sitt store idol? Da blir jeg sjalu! 

Hva tjener jeg?

Jeg hadde nettopp VGTV hjemme hos meg for å snakke om skattelistene som snart kommer ut, og hvert år rister jeg like mye på hodet og tenker hvor idiotisk det er av norge å ha skattelistene offentlig. Er det noe jeg virkelig hater å snakke om, så er det økonomi – omså det gjelder meg, Justin Bieber sin eller hushjelpen. Jeg har alltid hatt en stor medfølelse og empati for de som sliter økonomisk i hverdagen, og vet selv hvor utrolig ubehagelig det kan være når man er den eneste i vennegjengen som ikke har råd til å dra ut i helgene eller kjøpe seg de kuleste klærne.  Da jeg gikk på videregående var det nesten en greie at hvert år når skattelistene kom ut var det så og si høytlesning i kantina. “Moren og Faren til Ola Nordmann tjener 60 000 i mnd, mens faren til Anna tjener bare 10 000”. Det er kvalmt. Det får meg virkelig til å lure på hva formålet med skattelistene er overhode. . Har noen et godt svar? Hvorfor skal man bry seg om hva andre tjener?

Jeg har vært veldig heldig og alltid hatt et fint liv, men pengepresset starter faktsik utrolig tidlig, allerede på barneskolen kan jeg huske å ha kjent på den ekle følelsen av å ikke passe inn, kun fordi jeg ikke hadde de kuleste lekene. Jeg husker jeg satt alene friminutt eller friminutt fordi jeg ikke hadde såkalte “månesko” som de kule jentene i klassen hadde, og da jeg ikke fikk baby-born før det ble ukult, så var jeg også ukul. Da var jeg 7 år gammel. Det blir ikke akkurat lettere med årene, og jeg har aldri snakket om penger på bloggen av en veldig enkel grunn – det finnes jenter og gutter som leser min blogg som det siste de gjør før de legger seg om kveldene, skal jeg da slenge masse dyre ting i ansiktene deres, når de muligens ligger deg og har angst fordi de ikke har råd til vintrejakke eller nye sko fra året før? 

Folk tror det er greit å spørre meg “hvor mye tjener du?” første gang de møter meg. Da spør jeg alltid tilbake “hvor mye tjener du?”. Veldig, veldig få ønsker å svare på dette. Så hvorfor jeg skal være et unntak skjønner jeg ikke. Jeg sitter enda som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor økonomien til naboen din skal være viktig for deg. Okei, så tjener han en halv million mer eller mindre enn deg i året. Og så? Hva skjer nå? Om så jeg tjente 10 millioner i året, 100 000 eller 10 000 – det er ikke noen sin sak. 

Jeg ser så utrolig tydelige kontraster her i oslo på hvordan mennesker behandler deg etter hva du har. Her om dagen var jeg inne på ICON, en ganske dyr butikk på frogner. Jeg ble behandlet som en liten prinsesse. Hvorfor? Fordi jeg hadde på meg dyre klær og en dyr veske. Jeg har vært der tidligere, en gang hadde jeg faktisk på meg treningsklær, og da ble jeg sett på som en idiot og sendt rett bort til salgsvarene. Når jeg da kjøpte meg noe dyrt der ble dama bak disken utrolig ydmyk og behandlet meg brått annerledes igjen. Da får jeg lyst til å spytte noen i ansiktet. Jeg kjenner gutter som har fin bil, men ikke mobil – fordi de ikke har råd til å betale regningene sine hver måned. Men alle pengene de får inn bruker de på dyre klokker, vesker og en fin bil slik at de kan legge ut kule bilder på instagram og late som om de lever det feeete livet når de egentlig har hverken jobb eller egen leilighet. Eller mobil, haha. Jeg har også sett mennesker legge ut bilder av andre menneskers dyre plagg, for å late som om det er deres egne. Kanskje man skal bruke energien sin på å få en jobb, tjene egne penger, slutte å søke på andre på skattelistene og heller være et godt menneske, tenker jeg. 

Så. Har dere tenkt å sjekke skattelistene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvem søker dere eventuelt opp? Er veldig interessert i å høre om dette! 


en hjernedød video

 Jeg har enda på meg min fine kjære kjole fra NLY trend 


Jeg har ikke klart å utrykke meg helt i tekst de siste dagene, det har blitt mye surr og alt for mye spontan posting av blogginnlegg i “kampens hete” uten at jeg har veid ordene mine nøye nok eller tenkt over hvordan alt man eventuelt misstolkes. Vanligvis skriver jeg uten filter, men jeg er nødt til å tenke litt over oppbygningen av settninger og at kanskje ikke alle som leser bloggen kjenner meg eller vet hvordan jeg snakker. Jeg føler jo dere er venninner av meg, og har derfor skrevet nøyaktig slik jeg snakker og bare forventet at alle skjønner humor / sarkasme / ironi og overdrivelse, men slik er det ikke.

Ellers har det, for å være helt ærlig, vært ekstremt hardt å se hvor mye ufortjent kritikk Robin har fått, men disse dagene har faktisk fått oss nærmere (nå høres det jo ut som om vi har vært i krig, haha) fordi jeg har sett hvordan han takler situasjoner som dette. Mye bedre enn jeg hadde trodd, takk gud! Han har skrevet et fint innlegg om det på sin blogg som dere kan lese her. Jeg føler det oppklarer masse, og man får sett det fra et litt annet syn – han fortjener å få snakket ut føler jeg, ettersom han har blitt kalt både det ene og det andre nå. 

 

hjemme hos meg

Frokost. . 

. . og dessert! Haha, tygger på en spessiel liten kjærlighet som var en gave fra london. Jeg har på meg favorittkjolen som jeg har brukt tre ganger på under en uke, fra NLY trend. 

Tror jeg har skrevet og slettet denne settningen førti ganger, i enkelte perioder er jeg litt tom for ord og spessielt akkurat nå, alt jeg skriver føles litt feil. . Vel, siden jeg har hatt litt dårlig humør de siste dagene startet jeg og Robin dagen med en goood, stor frokost og så hjalp han meg litt med den evige letingen av bil. Takk for masse tips fra dere, forresten! Jeg har veldig lyst på en Citroën Divine DS, ble helt forelsket da vi kom over den i går. Jeg har aldri vært interessert i biler, men nå skøyt plutselig interessen min i taket! Da har vi planlagt (til mamma sin store panikk) en roadtrip gjennom Sverige og så til Harstad. Hadde vært så koselig å få det til  

 Men, noe som faktisk letter masse på humøret, er hvor koselig jeg begynner å få det i leiligheten min nå! Det har seriøst sett helt jævlig ut her over lengre tid, men i går kom det en stor leveranse fra dr.lykke med masse fint til hjemmet mitt. Nå venter jeg bare på spisebord, stoler, sofabord og litt ting og tang, så er jeg klar med stua – en del har allerede blitt gitt bort til veldedighet, slikt kommer jeg til å fortsette med hver gang jeg skal bytte ut interiør. Jeg fikk det forresten sponset, noe jeg er veldig glad for 🙂 

Nesten alt dere ser på bildet av pynt er fra dr. lykke. Elsker klokka på veggen og lysekronen! 

Jeg har nå masse fine vaser og lysestaker fra nettsiden, dere kan sjekke ut utvalget her. 

Jeg har en sofa i leiligheten som er såå behagelig, men jeg synes den er grusomt stygg. . nekter likevel å gi den fra meg, “kosesofaen” kalles den, og jeg har nesten blitt litt glad i den. Neida, den skal faktisk ut av leiligheten snart, men enn så lenge er det greit å dekke den med masse fine puter og pledd! Dere finner utvalget her. 

Jeg har masse trestammer stående rundt i leiligheten nå, først var jeg litt skeptisk for hvordan det kom til å se ut, men det ble utrolig kult! Jeg lurer faktisk litt på om jeg skal skaffe flere, til soverommet kanskje. Fant de faktisk ikke på nettsiden nå, men de skal være der et sted 🙂

Stort royal speil finnes her . Lampen dere ser i siden mangler lampeskjerm, har faktisk helt glemt av å kjøpe det og synes den er litt kul slik den står nå, haha. Den er også fra samme nettbutikk!

Interiørstige finner dere her – perfekt for oppbevaring av ting og tang, jeg har masse små vesker, xboxspill og litt sko i den. 


Jeg har ikke så lyst til å vise dere hele leiligheten, det føles som en privat del som har blitt “revet” litt bort når vi har filmet så mye for bloggerne, ikke at jeg har noe imot å filme hjemme hos meg men det er KUN da jeg føler meg utilpass forann kameraet. Hjemmet vil man jo ha for seg selv, eller tar jeg feil? Men, jeg vil likevel innkludere dere i hvordan jeg har det og hvor jeg tilbringer mest tid, så jeg tenkte jeg kunne kjøre en videoblogg / innlegg hvor jeg viser fram enkelte rare ting jeg har på gang i leiligheten? (for eksempel hello kitty stekespade, tre forskjellige babysmukker i kjøleskapet og at jeg samler på såpeboble-bokser). Haha, eller hva tror dere? Let me know ♥

all about that bass – eller ikke

Kveldskos i leiligheten ♥ Jeg har på meg en topp fra CLUB L. 


I dag har jeg faktsik vært uten elektrisitet i nesten fem timer, trodde jeg slapp slike problemer da jeg flyttet til hovedstaden og inn i en blokk, men tydeligvis ikke, haha. Så, jeg satt her med vått hår, ikke internett og knapt batteri på telefonen helt til problemet ble løst etterhvert – noe som faktisk var nå nettopp. Så, planene jeg hadde for dagen ble satt litt på vent eller utsatt, latterlig hvor avhengig man kan være av elektrisitet, men jeg fikk ikke ordnet håret (haha), og da var det krise. .

Uansett, Robin kom hjem nettopp og vi begge prøver vel bare å snakke om aaaalt annet enn oppstyret som har vært det siste døgnet. Det har vært et ganske merkelig døgn for oss begge, men kanskje mest for han som ikke er vandt med så mye styr og press som jeg er. Jeg er riktignok ikke såååå vandt med drapstrusler og slike har det jo blitt en del av det siste døgnet, for oss begge. Jeg er enig med dere om at det innlegget var dumt, og at man ikke kan skrive hva som helst for oppmerksomhet, men så var det ikke Robin som skrev det heller, og det eeene lille klippet fra oljebarna hvor han sier “ja, blokkerer utsikten liksom” er noe jeg selv kunne ha funnet på å sagt – SOM EN SPØK! Uansett, dumt gjort, men det som betyr aller mest for meg akkurat nå er hvordan vi har det sammen og hvordan han er på privaten. Der er det all good, så da får jeg heller fokusere på det. 

ikveld skal jeg begynne å se etter hvilken bil jeg vil ha. Nå begynner det å bli på tide! Noen som vet om en fin, god bil som kunne ha passet meg? Ikke fiat 500 eller mini cooper, hører det er så mye feil med de bildene og da blir det så dyrt etterhvert. Jeg håper det kommer i boks snart! Haha, jeg må fortelle dere noe kooooselig som pleier å skje her. Robin liker at jeg leser innleggene mine høyt for han (av en eller annen grunn) så leser jeg mens jeg ser at han ligger og kooooser seg, og så spretter han opp og sier “åh herreguuud va duktig du är” og ser ut som om jeg nettopp har gitt han livet i gave. Nå ble det high-five også, til og med. Godt å få det, i kontrast fra himling med øynene som jeg vanligvis har fått hos gutter tidligere når det kommer til bloggen og den jeg er. #team. 

Ha en fin kveld ♥

flaks at jeg veier 43

. . Neida.

Først og fremst. Jeg og Robin er jo ikke samme menneske, de meningene han har trenger ikke reflektere direkte over på meg selv om jeg velger å være sammen med han. Han er en provoserende type og vet hva han skal si for å skape reaksjoner – nå sikter jeg til innlegget om at jenter må veie under 50 kg, et innlegg som forresten ikke var skrevet av han engang. Uansett, så klart mener han ikke at jenter må veie under 50 kg for å få lovt til å gå på stranden. Innlegget det er snakk om finner dere her, og spør dere meg lyser det jo på lang vei at det ikke er ment alvorlig? Det er jo bare sinnsykt og etterhvert oppegående menneske vet at det ikke er sunt på noen som helst måte. Jeg ville helst ikke skrive noe om dette på bloggen og synes det er dumt at jeg skal bli dratt inn i det overhode, men hele morgenen her hjemme har jo handlet om det og både jeg og han har blit bombadert med spørsmål angående dette. Når VG-tv lager en sak på innlegget skriver de så klart “kjæresten til sophie elise” og drar fram at vi er sammen, bare for å skape reaksjoner og treff på saken deres.

I maaange år har jeg kjørt på med en provoserende rolle på bloggen, men jeg kommer lettere unna med det fordi jeg er jente – vi har større “rett” til å kommentere hvordan gutter “skal”se ut, enn motsatt. Hvor mange ganger har ikke jeg skrevet på bloggen at gutter må være over 1.90, veldig slanke, ha mørkt hår og fint klesstil for at jeg skal like dem? Det er ikke slik at jeg får hatmailer av gutter under 1.90 av den grunn, og så klart mener jeg det jo egentlig heller ikke – personlighet og kjemi har jo mest å si. Jeg har til og med skrevet på bloggen da jeg var 17 år (!!!!), at om en gutt har en penis som er mindre enn 18 cm så kunne vi aldri ha vært sammen. Det er noe jeg aldri kunne ha skrevet igjen i dag, men der og da var det INGEN som hevet et øyenbryn engang – ganske rart, fordi det er jo en utrolig frekk, nedverdigende og sinnsyk ting å skrive. 

Robin er, i likhet med meg, sinnsykt god på markedsføring og vet nøyaktig hva man skal si for å få en spessiell reaksjon. Og ikke kom med noe “haha tror du at du er god på markedsføring” for ja, det er jeg. Jeg har klart å bli kjent ut av soverommet i harstad, kun ved å skrive om livet mitt som egentlig ikke skilte seg fra noen andre 16åringer på den tiden. Og nå, Robin – hvem er han, liksom? En partysvensk i oslo som nå plutselig blit stoppet på gaten minst like mye som meg, som er på forsiden av vg og har vært på tv flere ganger på veldig kort tid? Markedsføring. Han vet hva som provoserer, hva som gjør folk sure, og hva som gjør at man “vinner folk” tilbake igjen. Alt med blogg handler om image – mitt image er at jeg er provoserende, man vet aldri hva man får, jeg kjører den barbie-looken og en gang i blandt må jeg “vinne folk” tilbake igjen med innlegg om dyrevern, at jeg har vært deprimert, blitt mobba osv. Det er slik denne bloggverden fungerer om man har lyst til å holde det gående. Jeg forstår at jeg er en underholdningskilde, og da må man noen ganger strekke seg litt langt, og pushe litt grensene til folk – eller sin egen. 

Jeg ville aldri ha vært sammen med en overfladisk idiot som ikke klarer å ha en samtale om annet enn sminke eller hvordan mennesker burde se ut, og det håper jeg dere vet. Jeg får _alltid_ høre at folk har et dårlig inntrykk av han etter å ha sett han på tv, min blogg eller sin egen blogg, så blir de så sjokkerte når de møter han i virkeligheten fordi han er så snill, respektfull og oppmerksom mot absolutt alle av mine venner og de jeg jobber med. Han er en gutt jeg lett kunne (og som jeg skal) ta med meg hjem, fordi jeg vet at mamma og pappa ville ha likt han så godt! Og det hadde de ikke gjort om han var en egoistisk idiot. 

Nå ble det egentlig bare tull her men jeg vet hvem jeg er sammen med, jeg er langt ifra naiv og er klar over at jeg styrer rundt med en halvgal partysvensk som vet selv han ser bra ut (det kan man faktisk ikke diskutere på en gang, for han er en kjekk fyr). Men så er jo han sammen med en halvpsykopat blogger som lever av å blotte seg selv på netet, så hvem er egentlig best her, haha. . Uansett. Innlegget var så klart ikke seriøst, om det var noe han alvorlig mente ville jeg aldri ha vært sammen med han. Han og Carl Aksel (som han blogger sammen med) tenkte ut “hva man kan skrive for å få mest mulig reaksjoner”, og se bare nå hvor mye reaksjoner det har fått. Folk går på slikt, gang på gang på gang. Jeg mener så klart ikke det er greit å skrive ut at andre er feite, men folk bør virkelig også slutte å ta seg så nær av ting.

lovelovelove

 

im in love

Mine nye nike air max ♥ Endelig har jeg fått meg et eget par, de er så sinnsykt gode å ha på seg i tillegg til å ha en såle på 4 cm så da blir jeg faktisk litt høyere i samme slengen. Im in love!


Jeg holder på å ordne meg for kvelden, ser ikke ut til at det blir kino likevel men heller besøk hos noen venner med film og godteri.  Koselig uansett! Jeg får endelig tillatelse til å spise godteri av Robin igjen, kan jo ikke gå over 50 kg, da får han panikk. . Huff, jaja. Er vel derfor dere mener jeg har blitt tynnere i det siste.. 

lenge leve

Noe jeg føler man egentlig ikke har friheten til å være som blogger, er spontan – man må planlegge å ha med seg kamera, pc, ladere, planlegge å ha tid til å blogge uten å irritere eller forsinke andre, samtidig som man gjerne skal ha gjort noe morsomt og “bloggvennlig” den dagen for å ha noe å formidle videre. Denne helgen har jeg ikke hatt pc, jeg har ikke hatt kamera og jeg har ikke gjort noe særlig bloggvennlig heller. Jeg dro ut fra døren her hjemme tidlig fredags kveld, og kom hjem klokken 06 i morges. Så, jeg har iallfall hatt det veldig morsomt! Og inatt endte jeg opp på nash (eller hvordan faen skrives det?) – altså, jeg havner ikke på etterfest omså livet står på spill, men nå var det plutselig cupcakes og fine folk der, så jeg kunne ikke motstå. Jeg er uansett back on track, det var veeeldig godt å bare. . tja, leve litt for en stund. Ikke være i konstant planleggingsmodus.

Jeg våknet akkurat, og sitter i skrivende øyeblikk i stua og i morgen sitter jeg her mest sannsynlig uten noen møbler ettersom alt blir hentet av frelsesarmeen. Jeg aner ikke når jeg får kjøpt nytt heller så vurderer å sette opp et telt, det hadde vel vært koselig? Haha! Planene for dagen er å se Annabell på kino, jeg vet ikke om dere fikk med dere radiointervjuet mitt på mp3 for litt siden men da snakket jeg om at jeg og Robin aldri har sett en film sammen – nå har vi faktisk sett the conjouring, Annabell er oppfølgeren, så det hadde passet perfekt! Vi skal se den med to venner, dobbeldate – så det gleder jeg meg masse til ♥ Om noen av dere har sett den, kom gjerne med tilbakemeldinger!