På bildet over kan dere altså se hva som pleier å være min frokost. Jeg tar et antall kosttilskudd hver eneste dag, og er så glad for at jeg begynte med det! Ikke bare føles det godt på samvittigheten, men også i kroppen. Jeg har prøvd alle hver for seg i perioder, men også alle samlet så jeg vet at denne kombinasjonen funker for meg, det kan faktisk bli for mye av det gode og man ender opp med lite energi, vondt i hodet og vondt i magen (noe som skjedde da jeg også brukte b12 i tillegg til denne mengden, men det skulle så lite til som å fjerne den ene pilla så ble alt bedre igjen). Både jeg og Robin starter hver eneste dag med en munnfull tabeletter, masse brekninger og god samvittighet, haha.
Men, den jeg vil anbefale aller sterkest til dere som vurderer å starte med kostilskudd ersuperfrukt – denne har jeg brukt dobbel dose av i to uker, og har nå gått ned til en pille per dag. Superfrukt lover mer energi og bidrar til bedre helse, noe som funker – ikke forvent resultater etter bare noen dager, for meg gikk det rundt en uke. Tidligere brukte jeg “frukt og fiber” fra helsekosten, men disse gjorde at jeg fikk veldig hard mage- husker dere kanskje perioden hvor jeg hadde forstoppelse mer eller mindre konstant i et halvt å Det kom altså av frukt og fiber, som fungerer som det samme, bare at jeg ikke tålte det. Superfrukt er min erstatter!
Superfrukt kan kjøpes her – ellers, har noen av dere andre kosttilskudd å anbefale en vegetarianer? Hva bør jeg få i meg? Nå føler jeg ikke at jeg mangler noe spessielt, men godt å være på den sikre siden!
annonse
Jeg og min kjære har akkurat spist middag ute og vært på spa, så herlig! Nå skal vi slappe av før iallfall jeg inntar sengen, god natt 🙂
Det er sjeldent jeg virkelig tenker over alle de forskjellige typen mennesker som klikker seg inn på bloggen her – det er jo så mange, og det sier seg selv at jeg når ut til et vidt spekter av mennesker med ulike behov. Jeg vil dere skal vite at dere blir hørt, jeg legger merke til det, og jeg tar til meg. Forleden fikk jeg en kommentar fra en døv jente som ba om teksting på tv2sumo slik at hun skal kunne se på bloggerne. Dette rørte meg så utrolig mye, det gjorde faktisk vondt i hjertet at ingen har tenkt på dette før! Så klart skal alle ha like muligheter til å få se en serie de har gledet seg til! Du som skrev den kommentaren må vite at det aller første jeg gjorde var å maile ledelsen i tv2, og nå krysser jeg alt for at det blir fikset på. I mellomtiden kan jeg faktisk gi ut 14 dagers gratis sumo til dere alle, slik at dere får sett bloggerne. Da kan dere også se det direkte! Det er ingen bindingstid, og dere finner tilbudet her ♥
For øvrig har jeg vokst utrolig mye takket være bloggen og kontakten jeg har med dere lesere. Jeg får så mange mailer og kommentarer som rører meg og setter ting i perspektiv, jeg har så utrolig mange kloke lesere og jeg håper dere vet hvor mye jeg setter pris på åpenheten deres. Når jeg får kommentarer om at dere har drømt om meg pleier jeg å ringe til venniner å si “hør på dette, hahaha” så leser vi og ler med dere. Marte, min beste venninne, hadde til og med tatt et bilde av en kommentar her om dagen, fordi den var så vakker og hun ville ha den lagret på telefonen sin. Når dere forteller meg at dere hører på sangene jeg viser på bloggen, at dere har blitt avhengig av en serie på grunn av meg, smakt vegetarmat for første gang på grunn av meg. Slike små ting. Det betyr alt!
Jeg har vært på to møter idag – et på alex sushi, et hos min kompis Frederik. Jeg går spennende tider i møte, og jeg er så nervøs! Jeg har takket ja til noe virkelig stort, og utover høsten får dere vite hva. Ikke gøy å holde slikt hemmelig, men nå blir dere nok overassket over den lille rosa-bloggeren deres som nå må gi alt jeg har utover våren for å prestere.
Jeg og kjæresten skal på spa idag, det gleder jeg meg veldig til! Derfor må jeg komme meg hjem ganske kjapt og få hentet en bikini, og så blir det kosekveld videre. Ser fram til å drikke litt cava, spise jordbær og få massasje sammen med min fine 🙂
Da mener jeg, virkelig rare. At vi stiller klokka tilbake for å få en time lengre nå som vi går mot vinter. At vi skjuler kroppene våre når vi kler av oss, selv om nakenhet er det mest naturlige som finnes. At vi blir flaue om vi promper i offentlighet, selv om vi alle vet at vi gjør det. At vi går rundt og begrenser oss selv, med tanke på hva andre kanskje mener eller føler. At vi på skolen lærer at vi trenger kjøtt for å overleve, og at kyllingene som blir videreprodusert til nuggets har det fint. At vi tror på en gud. At alkohol blir sett på som helt greit, mens annet blir sett på som livsfarlig. Vi tenker at vår oppfatning av virkeligheten, er alt som finnes. Vi snakker forskjellige språk, og landegrenser skiller kulturer når vi alle har et hjerte som banker, et hode som tenker og en sjel som føler. At vi egentlig kun er elektriske kobliner i hodet vårt, og egentlig ikke er annet enn innstinkt, tanker som blir påvirket av at man er trøtt, mangler dopamin, har mensen eller blir forelsket. At vi blir avhengige av nikotin, at man kan spise en sopp som vokser i skogen og bli høy som et hus, at man kan dø av en kreftsvulst som vokser opp fra ingenting og tar over kroppen din. Rart.
Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg og Robin enda bor sammen og at vi nok kommer til å fortsette med det, selv om folk forteller meg at det er “for tidlig” og at man skal vente en viss tidsperiode før man kan ta det store steget med å faktisk dele seng hver eneste natt. Om det ikke funker å flytte inn sammen nå, vil det heller ikke funke om ett år. Vi har det fint, og jeg føler at jeg bare flyter rundt. Livet er fint, vi har det fint, vi har det bra og samtidig tenker jeg på hvor rart det er at to mennesker kan føle noe slikt mellom hverandre og ha hverandre i hodet hele tiden. At man kan elske en annen person. Og så hater man dem litt, elsker dem litt, vil slå dem, kaste dem bort, holde inntil. Rart.
Man kan tenke på stygge kommentarer. At jeg ikke føler jeg kan gå rundt uten å bli stirret ned eller at jeg er redd for å gå ut på byen for da er det alltid noen som er slemme, prøver å slå meg ned, tar bilder når jeg ikke vil, kommer fram og forteller meg ting om mitt liv som om vi er bestevenner. Man kan tenke på at det er slitsomt å jobbe. Man kan telle kalorier istedenfor sauer når man skal sove. Man tenker på festen man ikke blir invitert på, eventuelt hva man skal ha på seg på neste fest, eventuelt det dumme man sa på fylla. Man kan tenke på hva andre mener om deg.
Eller så kan man tenke på at vi svever på en kule i verdensrommet, at det finnes hundretalls av farger vi mennesker ikke kan se, at blomster kommuniserer og at vi kan føle en indre ro av å klemme på et furutre, at mennesker vokser for hvert år samtidig som pannen blir større og kjeven smalere (alien?), at lynet slår ned i bakken og at vi egentlig har null kontroll, at vi er fanget i vår egen kropp og at vi overser det som egentlig betyr noe – fordi vi ser ned på mobilen.
Da kattene enda bodde hjemme hos meg pleide jeg å prøve å kommunisere med dem på en annen måte enn “hei pusen ps ps ps”, rett og slett bare ligge nært dem og . . føle? Se inn i øynene deres, hvordan oppfater de verden? Hva føler de? Hvordan ser de på alt? Er de kontrollert av følelser og såfall hvordan er det? Holder jeg på å bli gal som ligger på gulvet og prøver å oppnå en slags spirituell kjemi med en gatt, som mest sannsynlig har en hjerne som en peanøtt? Og, betyr egentlig hjernen at man er smarte, eller er det noe annet som forteller oss det? Sjelen? Hva er i det hele tatt en sjel?
Mennesker er så rare, og aller merkeligst er nok jeg som ikke klarer å gå ut døren uten å tenke på de jævla blomstene som kommuniserer, for å så se opp på himmelen for å lure på hva som egentlig er på gang her, om noen følger med på oss eller om aliene der oppe også er mest opptatt med å se ned på telefonen.
Så hyggelig at dere likte episoden igår kveld! Det gjør meg veldig glad skal dere vite, og jeg er enig med dere – synd at episodene varer så kort, men det er desverre ikke min feil. Jeg skulle gjerne ha ønsket at hver sending varte dobbelt så lenge, men vi får se, kanskje det blir slik etterhvert? Jeg har lest igjennom alt av kommentarer, og vil gjerne komme med svar på noen spørsmål som dukket opp underveis. .
Man kan ikke se på bloggerne gratis på nett – derimot kan du kjøpe tv2sumo på www.sumo.no, da kan du også se programmet direkte via pcen din om du ikke skulle ha bliss på tven, eller om foreldrene dine okkuperer stua akkurat da.
Om det nå skulle være slik at foreldrene dine har kapret tven for å se på farmen, ville jeg ha brukt følgende argument – bloggerne varer i 20 minutter, farmen varer i over en time. La barna få se på bloggerne, og om de ikke lar deg – så bør de i det minste kjøpe deg sumo! Og om de ikke gjør det, så kan du få se på bloggerne, så kan de spole 20 minutter tilbake i farmen etterpå, det kan man jo gjøre på de aller fleste tver nå. Det er mer rettferdig enn at du skal måtte vente over en time for å se noe som varer i 20 minutter, tenker jeg.
Det tar bare noen sekunder å sjekke opp når reprisene går, det finnes noe som heter tv-guide, både i magasiner og på internett. Selv om det er repriser utover uka vil jeg likevel anbefale dere å se episoden på selve dagen det sendes, så slipper man å få høre hva som skjedde fra andre. Det vet jeg selv er irriterende!
Jeg gleder meg masse til fortsettelsen, og jeg blir så glad av å høre at flere kan kjenne seg igjen i meg som person. Det er slik jeg skaper bånd med dere lesere, og vi føles mer som venninner nettopp fordi jeg viser en ekte side av meg selv og dere får bli kjent med meg, ikke en polert versjon. Det er dere som gir meg motet!
Nok snakk om bloggerne for denne gang, så får jeg heller begynne å mase på dere om en ukes tid igjen, og dere kan begynne planlegging for å få sett episodene, hehe! Som flere av dere har lagt merke til, bruker jeg brune fargelinser for øyeblikket. Mine kjøpte jeg på Body Map, en butikk som ligger på Arkaden senter i oslo. Jeg kjøper som regel alltid fargelinser der, jeg elsker å variere litt med looken min så blir jeg ikke like fort lei (som dere sikkert har merket at jeg kjapt blir). Unngår å legge meg under kniven igjen og kjøper heller et par linser, høhø!
Jeg er enda på besøk hos Anette-Marie i Lørenskog, jeg overnattet her fra igår og rett før hun hentet meg hjemme hadde jeg en indre kamp – også kjent som magefølelse mot logisk tenking. Min logiske tankegang fortalte meg at jeg ikke trengte å drasse med meg speilrefleksen som nærmest veier 20 kg, Anette er jo tross alt fotograf så hun kunne garantert hjelpe. Magefølelsen derimot sa, ta med kamera bare for sikkerhetsskyld. Jeg fulgte hodet, noe som var idiotisk som vanlig, for Anette jobber hele dagen og jeg sitter her med webkamera som eneste løsning. Heldigvis kommer hun hjem senere og kan hjelpe meg med bloggarbeidet! Man vet man er gode venner når man etterlater hverandre hjemme alene, eller om man går i kjøleskapet 20 ganger per besøk, eller om man powernapper sammen. Vi krysser lett av alle tre punkter og kan dermed kalle oss for bestevenner, søstre og soulmates.
Mens jeg enda er alene her i huset skal jeg fortsette på min maraton av gossip girl, løpe igjennom kjøkkenet en siste gang for å se om jeg finner litt godteri, OG jeg skal starte på et innlegg om . . bam bam bam . . KJÆRLIGHET!
Nå er det bare en time igjen til premieren av bloggerne, klokken 20:00 på tv2 BLISS! Jeg håper dere vil se episoden med meg, og kom gjerne med deres tilbakemeldinger i kommentarfeltet så snakkes vi sammen der ♥ Jeg skal være aktiv hele tiden og svare dere både under og etter sending, det gleder jeg meg til!
Jeg håper det synes igjennom episoden at jeg har gitt alt jeg har for å framstille meg selv så ekte og personlig som mulig, uten å tenke over at kamerateamet var til stede. Jeg har hatt absolutt null regi på serien og aner ikke hva som kommer på tv ikveld, jeg aner heller ikke hva som kommer i de neste episode. Når jeg takket ja til å være med på enda en sesong var jeg veldig klar på at jeg skulle vise både det som er bra, og det som er dårlig. Å filme mens man går igjennom et brudd og i tillegg er utbrent har ikke vært bare lett, men jeg har vært glad for det i ettertid, forhåpentligvis kan det hjelpe noen som er i samme situasjon akkurat nå.
Etter bildene av meg i bikini fikk jeg utrolig mange fine kommentarer, men innimellom ploppet det opp noen som gikk på størrelsen min. Altså, at jeg ser feit ut, og at jeg er plus-size, har gått masse opp i vekt. . Jeg vet jo selv at dette ikke er sant, jeg er en liten jente med en slank kropp og har heller ikke særlige komplekser for kroppen min. Jeg har vært veldig heldig, og det vet jeg! Som sagt er ikke dette kommentarer som treffer meg noe særlig, men når jeg leser igjennom kommentarfeltet mitt kan jeg ikke noe for at jeg reagerer likevel. Ikke på vegne av meg selv, men på vegne av alle jenter som sitter der ute og kanskje leser akkurat de samme kommentarene som jeg får. De leser at jeg blir kalt feit, og at jeg blir kalt stygg. Kanskje veier de mer enn meg, kanskje de ser opp til meg, men så ser de hvordan jeg blir rakket ned på – kanskje usikkerheten deres vokser enda sterkere da. Jeg blir kalt plus-size, og jeg er TYNN! Hva slags internettsamfunn er det, da? Om jeg var en fashionmodell, så hadde jeg nok vært plus-size, ja. Men jeg er ikke det, jeg er omså “fhm-chubby” og trives veldig godt akkurat der.
Man skal gjøre det som gjør en selv glad – jeg personlig blir ikke glad av å trene eller å spise sunt. Om jeg skal på trening gruer jeg meg gjerne flere dager i forveien, jeg har det veldig kjipt mens jeg er der – ikke fordi det er tungt, men fordi det er kjedelig og jeg føler meg utilpass. Jeg liker ikke sunn mat generelt, og sliter veldig om jeg ikke føler jeg kan kose meg som jeg vil. Jeg klarer heller ikke å “bare” kose meg i helgene. Jeg synes kroppen min er fin, om jeg øker med 10 kg, så får det bare være. Fordi jeg trives så godt med livet mitt og er mer opptatt av å kose meg enn å løpe på en tredemølle og telle kalorier. Men, jeg kjenner så klart flere som elsker å trene, som er sunne og som ikke kunne ha tenkt seg et liv uten. Pappa, for eksempel. Og det er jo også fantastisk! Om han vil stå opp klokken 06 hver morgen for å løpe seg en tur før jobb, så er det bra for han, og om jeg vil sove hele dagen og spise dumle som mitt første måltid, så er det også greit – fordi det er MIN kropp. Tren om du vil, la være om du vil, spring rundt i bikini som du vil.
Jeg kommer til å fortsette å posere i bikini uansett hvor slapp jeg er i kroppen, og siden jeg vet noen kommer til å dra fram dette – kjæresten min synes også det er HELT ok. Etter 50kgsinnlegget (som nok en gang ikke var skrevet av han) er det akkurat som om et ekstra press har vokst på meg, jeg får kommentarer “ah du er for feit for kjæresten din” mens han påpeker hver dag hvor deilig og fin han synes jeg er. Jeg får absolutt ingen press på hjemmefronten, og jeg hadde heller aldri akseptert å være med noen jeg ikke slappet av rundt.
Om jeg hadde fått slike kommentarer for et par år siden ville jeg ha blitt hysterisk og tenkt at jeg måtte slanke meg, jeg har hatt perioder hvor jeg kun spiste tørt knekkebrød og drakk vann men slik skal jeg aldri bli igjen. Det er mye mulig at jeg er et dårlig forbilde fordi jeg rett og slett hater å trene, jeg klarer å presse meg selv til et par squats hver morgne og kveld men det er ca der min harde trening stopper også, haha. Så, plus-size eller ikke – jeg er glad, og det er hva som betyr noe.
Hei dere ♥ I dag er den store dagen, premiere på bloggerne! Jeg er så spent, og gleder meg masse til å høre deres tilbakemeldinger. Jeg har jo ikke sett noen av episodene selv, så dette blir mildt sagt spennende. Uansett, jeg er den eneste som er våken her i leiligheten, og har brukt morgenen på noe veldig bra. Jeg har nemlig blitt organdonor, og går nå rundt med et lite kort i pengeboka mi som sier at om jeg skulle dø, kan alt av brukbare organer sendes videre til noen som trenger det. En litt skummel tanke, men veldig nødvendig! Jeg anbefaler alle å bli organdonor eller blodgiver (som jeg også er), uansett hvor ekkelt det er å tenke på at man kanskje kan dø brått. Men, om det nå skulle skje, kan man i det minste hjelpe andre.
Ellers har jeg prøvd halloweenkostymet mitt idag! Jeg og Robin skal på en måte matche, for vi skal være to karakterer fra samme film. . Her kan dere se noen deler av kostymet, noen som klarer å gjette hva vi skal være? Om du gjetter rett og har en blogg, får du en link iløpet av dagen!
Gjett i vei, en som gjetter rett får en link! Begge kostymene er fra alphageek.no, de har veldig godt utvalg til halloween
Nå må jeg få i meg noe mat, og så skal jeg pakke kofferten. Jeg drar nemlig til Lørenskog over natten igjen, til min kjære Anette-Marie! Det blir koselig, kjenner jeg trenger å rømme bort dit litt igjen. Mitt andre hjem ♥
For en fin høstdag dette har vært! Og ekstra godt er det jo å våkne opp til fine kommentarer fra dere, det setter jeg stor pris på ♥ Jeg og Marte møttes tidlig i byen fordi jeg skulle kjøpe godteri (haha slik reagerer altså jeg på kommentarer om at jeg er feit..) og så tok vi oss faktsik en trikketur på en time! Jepp, vi satt oss altså på en tilfeldig trikk og dro rundt hele oslo for å gjøre oss litt kjent, noe som var utrolig koseig, jeg elsker trikk! Vi hadde hvert vårt headset og tenkte bare på våre egne greier. Trikk i mitt hjerte!
Jeg og Marte ser hverandre alt for sjeldent, men jeg har mye å gjøre og hun studerer på fulltid, derfor prøver vi å planlegge minst en date i uken – da har vapiano blitt vår faste greie, og selv om jeg lover meg selv hver gang å prøve noe nytt så ender jeg alltid opp med pasta pomodoro likevel. Den er så god! Om dere besitller og er like glad i fet mat som meg, ta pasta tagliatelle og ekstra mozerella med i bestillingen. Mums!
Nå sitter jeg sammen med kjæresten min og en kompis av han og spiser enda mer godteri, når Robin drar på jobb skal jeg kose meg i eget selskap med noen episoder gossipgirl og kommentarene deres. Jeg er igang med å svare i kommentarfeltet igjen, den siste tiden har jeg faktisk ikke rukket det, men NÅ skal det bli andre sjokoladeboller!
Bilder fra en shoot jeg hadde idag. Bikini fra swimwear, foto Rolf-Ørjan Høgseth (som jeg forresten lett hadde tatt et slag for uansett hvor mye folk skal mene rundt om i media-norge).
I skrivende øyeblikk sitter jeg her med skjelvende hender, jeg kan nesten ikke tro at jeg nettopp var på senkveld, men enda mindre klarer jeg å ta inn alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått fra dere leserne mine! Det gjør meg utrolig ydmyk, jeg var så nervøs før sending og redd for å ikke klare å være meg selv, men det gikk bra, og for første gang på lenge følte jeg at jeg fikk vist mitt sanne “jeg” via media. Uansett, tusen millioner takk, det var en opplevelse for livet, og jeg setter sånn pris på dere! Det er ikke bare tomme ord, jeg kunne ha grått meg i søvn hver kveld men som regel legger jeg meg med et stort smil og har masse motivasjon hver eneste dag til å gjøre det bedre, utrette noe og forhåpentligvis gi dere lesere noe annet enn bare outfit og overflaten av ting. Jeg er jo faktsik på senkveld neste uke også, da kommer hele utfordringen med Thomas Numme hvor han var lenket til meg i et døgn, det blir jo nesten enda mer spennende å se! Da ble jeg jo filmet hele natten mens jeg sov, haha. . Håper jeg ikke fjertet i søvne eller noe.
Må også sende en ekstra stor takk til mamma idag, som skrev en veldig fin status om meg på facebook. Jeg vil gjerne sitere henne her, må derfor beklage på forhånd at det kommer på dialekt:
“I kveld e Sophie på “Senkveld” og æ glede mæ til å se. Det skrives og menes mye om Fie, mye fint og mye stygt. Æ e etterhvert blitt hardhudet. Men æ synes det e trist når æ ser innslag på nettet med Sophie og Thomas Numme, lenket sammen etter en utfordring fra Harald Rønneberg og her & der sitter voksne mennesker og kommenterer bl.a at nå skal de slutte å se på Senkveld, har de fan ikke bedre gjester til programmet enn denne …..jenta, hvor er foreldrene (!), osv osv. Lurer på om folk har litt for mye tid til overs når de sitter og skriver og diskuterer dette som skal være et artig innslag på tv? Bare en bitteliten utblåsning fra mæ. Og bare så det e sagt: Æ elske dattera mi. Og e vældi stolt av ho”
Nå skal jeg ta vare på dette øyeblikket litt lengre, og bare være. . glad! Ekstra stor klem til dere idag!
Wow, for noen dager jeg har hatt! Ikke bare har det vært førpremiere på bloggerne, jeg har også gjort intervjuer med p5, mp3, nrj3, morgenbladet OG jeg har gjestet senkveld med Thomas og Harald. . Jeg ble først intervjuet på selve talkshowet, men etter sending ble faktisk jeg og Thomas lenket sammen i over et døgn, det vil si, han måtte være med meg på premierefesten, sove med meg og Robin, spise frokost med oss, blogge med meg og være med meg på jobb dagen etter. Dette sendes på senkveld neste uke, men om dere vil se at jeg var gjest på programmet så er det bare å skru på tven klokken 22:15 ikveld også ♥
Suzanne, Sandra, Eirin, meg og Thomas på slep, haha. .
Gjengen nok en gang, vi feiret sammen med Sandra for hennes nye serie, “sandra usensurert”. I midten ser dere Ørjan, mannen til Marna som altså manglet på festen forde de ble foreldre til en liten gutt i går! Gratulerer så utrolig masse, gleder meg til å se den lille! Kjolen min er forresten fra Sherri Hill.
Jeg har hatt det helt fantastisk disse dagene selv om det har vært veldig hektisk, nå skal det bli godt med en rolig kveld her hjemme for min del – Marte kommer over på besøk og vi tenkte å se senkveld sammen, muligens klarer vi også å spise opp all isen jeg har i fryseren, hehe. Akkurat nå ligger jeg i senga med flere puter bygd høyt opp bak ryggen, jeg hadde egentlig planlagt en powernap etter en lang natt med en snorkende Thomas på den ene siden og en snorkende Robin på den andre, men jeg prioriterer nok å rydde leiligheten i første omgang. Wæh, kjenner sommefuglene i magen også melder sin ankomst nå, senkveld er så SVÆRT!
Hahaha, denne godbiten måtte jeg bare dele! Her har dere divaen, vet dere. Limmo er jo så forbanna kleint. .
Friends forever ♥
Håper de aller fleste får med seg senkveld, og ikke minst sitter klar på søndag for å se bloggerne? Jeg gleder meg!
