Helt siden i vår har jeg jevnt over vært i godt humør og egentlig følt meg utrolig bra.  Det er en såpass lang periode at det ikke føles tilfeldig men som et nytt mønster i livet. Jeg har vært takknemlig for alt, hatt en lett følelse i kroppen og vært glad i den jeg er – selv om jeg så klart har utfordringer og ting jeg jobber med, så har jeg ikke tatt tungt på det. Derfor ble det et så stort sjokk da vi kom hjem fra ferie og jeg plutselig følte meg både demotivert, lei og fæl. Utenfor huset klarer jeg alltid å være proff men hjemme var jeg sutrete og vanskelig, ikke bra! Jeg måtte skikkelig ta meg sammen å gå flere rundt med meg selv, og i dag jobbet jeg meg igjennom det og ønsket å gjøre noe fint med Kasp. Vi dro på den nye restauranten Kitchen & Table (som vi har besøkt i New York tidligere) og hadde det veldig hyggelig til tross for piskende regn utenfor.

De siste dagene fikk meg til å huske på hvor vanskelig ting faktisk var før, da jeg var lei meg nesten hver dag. Så utrolig rart å tenke på nå, men samtidig veldig forståelig.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Sminke av beste Ragnhild (@rmabeauty). Hun sminker meg kanskje tre-fire ganger i uken nå.

Dette kan du ikke fake.

Jeg bestilte en grønn salat, nesten vegansk minus egg.

Fin restaurant! Interiør har så mye å si når man skal spise synes jeg. Det er minst halve opplevelsen.

Kjekk. Nøkkelpersonen i mitt liv. Han er så flink med eksamen nå, selv om jeg ikke kan relatere meg til hvordan det er. Litt som å skrive bok, kanskje?

Noen av dere har forresten spurt om jeg ikke er så ofte med venner, og jeg lurer på om det egentlig er normalt å være med venner så ofte når man er voksen med jobb, samboere og diverse? Jeg møter venner en-to ganger i uken, og ofte med kamera ja – fordi vi alle får betalt og har forpliktet oss til å dokumentere vennskapet vårt, kameraet er med fordi vi henger, men vi henger ikke fordi kameraet er der. Om det gir mening.

Jeg er heller ikke typen som legger ut stories om jeg bare slapper av i sofaen med gamle venninner fra Harstad, eller tar en kaffe med et nytt bekjentskap. Ut av respekt for dem jeg henger med, men også fordi det ikke er interessant for noen. Om jeg henger med de vennene jeg filmer med, er det annerledes fordi vi da ofte gjør ekstra morsomme ting som er “verdt” å dokumentere. Slik henger altså det sammen 🙂

Konsegenseren er på, og vi skal hoppe til sengs.

Håper dere setter pris på en litt mer hverdagslig update. Med instagram og alt annet faller jo disse innleggene litt bort – det ønsker jeg egentlig ikke.