Hello! Her satt jeg tidligere i dag, på toppen av Oslo ser det ut som. Eller kanskje toppen av New York om man legger godviljen til, haha. Jeg og en venninne drakk hver sin kopp kakao på Ekebergrestauranten, jeg har kuttet ut koffein siden en stund tilbake. Det har kommet litt regn til hovedstaden i dag og det gjør meg glad. I fjor var hele byen grå og beige, så vidt jeg husker det ble det aldri noe særlig med gress heller. En skikkelig ørkensommer som jeg ikke likte i det hele tatt. Nå viser endelig byen seg fra en fin side!

Jeg vet jeg har fått sykt mye kritikk i det siste for å skrike høyt om klima og miljø samtidig som jeg ikke gjør alt jeg kan. Mye av kritikken handler sikkert om måten jeg snakker på siden jeg kan være ganske bastant og det er ikke alltid bra, haha.. Det har spesielt haglet inn etter forrige episode av podcasten vår, og selv om jeg svarte litt på det denne episoden ønsker jeg å si noe med tekst her også. Jeg har aldri påstått at jeg er bedre enn noen, at jeg gjør alt man kan gjøre, eller at jeg sitter på alle svarene. Tvert imot, jeg sier gang på gang, med hevet stemme, at jeg ikke er perfekt og at det er mye jeg kan gjøre annerledes og ikke minst at jeg heier på at folk engasjerer seg.  Men, jeg sier det, istedenfor å si “jaja, jeg gjør nok jeg”. Jeg tør å legge meg selv i skuddlinjen istedenfor å late som ingenting å fortsette som før – for de som later som ingenting får ikke kritikk. Enkelt og greit. Jeg vet at jeg ikke gjør nok og i mitt liv strever jeg etter å bli bedre. Vi blir alle motiverte av ulike ting, jeg personlig blir motivert av å tenke på at vi faktisk ikke har noe annet valg. Poenget mitt er, man må kunne tillate seg å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg har aldri ment at det ikke er bra å gjøre litt for miljøet! Jeg heier så jævlig på at folk engasjerer seg. Men, det er 135 måneder igjen til jordkloden vår passerer punktet hvor det er for sent å snu. Når skadene vi har gjort her er for store. Det er fakta, det er skummelt, og det er livet vi lever. Vår fremtid. Da er det viktig å heller tenke “hvordan kan jeg gjøre mer” istedenfor “jaja, det holder det jeg gjør”. Jeg har skikkelig håpet, men da må vi endre måten vi snakker om klima, miljø og planeten vår. Det er ikke sikkert min måte er den riktige – mest sannsynlig er den ikke det, for jeg kan være ganske bastant og snakker med hjertet istedenfor hodet – men det er i alle fall ikke noe svar å lene seg tilbake. Det å bare tenke “jaja” å ta ting som det kommer mangler kraften til å endre det vi står ovenfor. Punktum. 

Shopping

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Jeg anbefaler alle å lese denne saken i klassekampen.

Det har aldri vært min intensjon å sitte som en naiv idiot å tenke at jeg er isolert fra samfunnet og absolutt ikke gjør noen feil eller er perfekt, for det ER jeg jo ikke! Det vet jeg så godt! Men det må være mulig å reflektere rundt egne feil eller i det minste være klar over dem enn å late som ingenting.

ÅH. Jaja, godt å få det luftet ut. Nå lover jeg å holde kjeft om det for en stund.