Reklame | annonselenke: mynelly
Når det er snakk om meg selv skal det mye til for at jeg blir trist, skuffet eller provosert. Kanskje jeg har bygd opp et skjold etter alle disse årene, for jeg hadde ikke klart om jeg skulle ta til meg alt det kjipe jeg får høre. På den andre siden er jeg et så sensitivt, skjørt og følsomt menneske at det noen ganger er vanskelig å håndtere.
Helt siden jeg var liten har jeg vært bekymret og full av dårlig samvittighet. Ikke på vegne av meg selv som sagt – men på vegne av de fleste andre. Tilfeldige mennesker jeg passerer på gaten kan leve sitt eget liv i min fantasi, der jeg – selvfølgelig – ser for meg det verste. Jeg kan bekymre meg for gamle mennesker jeg møter på butikken, fremmede jeg kjører forbi, dyr som ikke er mine og land på jordkloden jeg aldri har besøkt. Det verste er nesten butikker som har få kunder, da vil jeg bare løpe inn der å kjøpe alt de har slik at jeg skal hjelpe dem. Som om det hjelper med mine små innkjøp. Om en restaurant er tom er sjansen stor for at jeg setter meg ned å spiser et måltid uansett om jeg nettopp har spist, og når det “konkurs”skiltet omsider kommer opp på døra får jeg klump i magen.
Kjole: HER
I perioder av livet mitt har jeg hatt vanskelig for å “fungere” det vil si kunne være rundt i verden med mye inntrykk fordi jeg blir så utrolig lei meg på vegne av andre – uten å egentlig vite om de har det vondt. Om jeg ser et gammelt menneske som ser trist ut kan jeg være kjempelei meg i flere timer etterpå selv om den gamle mannen kanskje lever tidenes liv, og om jeg kommer over en video av dyr som blir torturert blir jeg virkelig så forbanna og satt ut at jeg får lyst til å slå noen rett ned. Da jeg var liten var disse følelsene ekstra dominerende i min lille kropp, det var vanskelig å reise til Oslo fordi jeg ble så påvirket av å se alle tiggerne og narkomane. Med øynene full av tårer spurte jeg den ene tiggeren etter den andre om de virkelig hadde et sted å bo, om ikke kunne de vel bo hos oss. I dag når jeg går langs Karl Johan må jeg konsentrere meg om å blokke det ute. Jeg får ikke meg selv til å tenke at det er irriterende som mange andre synes. Det er for meg en helt ufattelig tanke for meg.
Jeg har lurt på hvorfor jeg føler så enorm medfølelse for enkelte mennesker, mens andre enser jeg ikke en tanke ekstra. Så klart kan man ikke bry seg om alle men jeg føler meg så ekstrem i begge retninger. Enkelte folk irriterer meg så til de grader, bare de puster får jeg lyst til å be dem om å sette seg en annen plass og om folk for eksempel smatter får jeg lyst til å skrike til dem. Hva faen er det slags mennesker.
Jeg er faktisk såpass grusom at jeg kan tenke se en baby å tenke “herregud for et ekkelt barn”. Yes, jeg sa det. Jeg er helt forferdelig. Jeg trykker alltid inn på nettaviser hvor det står “advarsel – sterke bilder”, fordi det på en eller annen måte gir meg en syk tilfredstillelse eller underholdning. Jeg er alt det der, og samtidig er jeg så sinnsykt sensitiv at jeg ikke engang klarer å gå langs Karl Johan fordi jeg blir så trist på vegne av alle folkene.
Derfor føler jeg ikke at jeg kan karakterisere meg selv som “høysensitiv”. Jeg går ikke inn i et rom og føler enorm kjærlighet for alle. Jeg er ikke alltid forståelsesfull og jeg tenker ikke på alle i enhver situasjon. Men samtidig kan jeg ligge å gråte på kvelden fordi jeg synes så synd på alle de pensjonistene som ikke har noen som besøker dem, jeg kan felle tårer for isbjørnene som drukner, jeg har mareritt om griser som blir torturert og jeg takker Gud hver dag for livet mitt samtidig som jeg både er forbanna, irritert og lei av folk. Det er ikke til å bli klok av. Det er som om jeg oppfatter alt litt ekstra, både de som er så jævlig irriterende men også de som er så jævlig bra. Forstår dere hva jeg mener eller er dette bare rotete, hehe.
Altså, alt dette kommer på bloggen nå fordi jeg de siste nettene har hatt sinnsyke mareritt om alt fra dyreplaging til forlatte barn. Det er sjeldent jeg drømmer om ting som ikke har noe som helst med meg å gjøre, men nå har det vært sånn uten stopp. Og så bikket det litt over da jeg tidligere i dag ble så satt ut av en mann som åpenbart hadde sosial angst. Han var så nervøs for å kjøpe noe i kassen og jeg hadde så lyst til å gå inn å redde han. Bare hoppe inn i kroppen hans å styre litt, slik at han skulle slippe å være så redd. Rett etter tenkte jeg at et barn på samme spisested var så jævlig irriterende, haha. Så jeg er åpenbart ingen engel.
Kanskje noen har det litt på samme måte? Jeg føler meg litt alene om å “søke” etter ekle ting som forferdelige podcaster og dokumentarer, det å synes mange folk er irriterende samtidig som jeg bekymrer meg så til de grader. Og ikke minst får jeg alltid så dårlig samvittighet for enhver negativ tanke eller kjipe ting jeg sier om andre, og likevel klarer jeg ikke å la være. Jeg kan ligge våken på natten å tenke “herregud virket jeg litt sur i dag” eller “håper ikke noen følte jeg var frekk” eller “nå må jeg sende melding til bestemor” og så kommer neste dag og jeg er like jævlig og like full av dårlig samvittighet og bekymringer.
Godt og ondt er det i oss alle. Men valgene vi tar er det som forteller oss hvem vi er.
Kjenner meg litt igjen! Jeg tenker myyye på dyreplageri, isbjørnene som sulter og mister hjem, griser som blir slaktet (som mest sannsynlig skjønner mye mer enn folk tror, stakkars), ensome gamle mennesker, folk i krig, sult, flukt, tiggere, folk som er kidnappet osvosvosv og blir helt knust. Tenker veldig mye på det og det kan ødelegge for meg for blir så trist av det og å vite at det liksom alltid kommer til å være sånn. I tillegg til at jeg kan bli fort irritert på folk, både kjente og ukjente. Vi er også forkjellige da og jeg tror jeg er litt oversensetiv, jeg oppsøker hvertfall ikke bilder, fakta, videoer om grusomme ting for jeg blir heelt knust av det.ø og kan tenke på det lenge. Og føler mye ganske sterkt, blir fort glad og blir fort trist..
Haha sorry lang og teit kommentar
2 spørsmål, og de er virkelig ikke vondt ment. Men hva er greia med å gå med parykk, og hvorfor må du sette diagnoser på alle helt naturlige følelser?
Haha. Føler det samme. Om noen smatter får jeg lyst til å skrike mååååå du virkelig?? Å bare dunke hodet dems litt i veggen. Jeg kan begynne å hylgråte om jeg ser noen som ser leiseg ut. Å om noen faktisk står å gråter så gjør det vondt LANGT inni kroppen 😢
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver;ett gammelt par som holder hender, en tigger jeg ikke gir noe til og alle disse grusomme påminnelsene om hvordan dyr lever-jeg tar det inn i meg,men kan bare gjøre litt- du skriver veldig bra og reflektert
For sensitiv for seg selv. Det er ingen følsomme mennesker som sier sånt. Det er som en karikatur. Du er klassisk sosiopat.
Herregud kjenner meg så igjen i det du skriver her! Jeg har en teori om at det har med høysensitivitet å gjøre, men at man kan bli helt avkoblet i andre situasjoner fordi det ville rett og slett blitt for mye om man skulle bry seg om alle. For meg har det litt med dissosiasjon og gjøre også.
Slutt å lur deg selv. Det er ingen vakre mennesker her. Bare stygge troll som prøver å gjøre seg penere enn man er.
Haha, må le litt av dette, jeg er ganske så lik på dette her selv 😂 jeg tror ikke jeg søker så mye rart og «ekkelt» av ting men jeg er såå lik på det andre som å føle på tristheten til tiggere og eldre, for å nevne noen, men i neste sekund kan jeg se et barn som hyler og skriker, som får meg til å klikke ut av det blå. Kan også bli voldsomt irritert på enkelte personer bare av at de puster og selvfølgelig også smatter, det er ikke til å unngå klikk av!!
Ha en fin dag/kveld sophie, du er fin!
Skikkelig Nydelig bilder å spennende innlegg jeg er sliten i kveld men kjempe koselig at du skrive innlegg synes jeg og håper alt er bra med deg ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god kveld fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀🐱♥️🌌
Jeg har også selv en ekstrem og usunn empati for de svake i samfunnet, mens de ressurssterke eller «normale» menneskene har jeg lite medfølelse for.. tror det er et vanlig tankesett!
Jeg er virkelig så enig med deg i dette innlegget her! Jeg svever mellom en greie ved å være overfølsom ovenfor andre, og plutselig være livredd for min egen eksistens bare jeg har litt vondt i halsen. Det er så skummelt! For ikke å snakke om å gå ned gatene i Karl Johan, det må jeg noen dager rett og slett bare unngå…. føler meg alene om denne følelsen du beskriver i innlegget, så godt å se at det ikke bare er meg!!! Takk!
Husk at det å være Høysensetiv ikke er A4, det finnes så utrolig mange som er høysensitive på ulike vis – men alle har noen fellestrekk som du beskriver over. Jeg syntes du høres høysensitiv (er det selv). Ikke at målet et å ha et label altså, men ville bare si jeg syntes du høres høysensitiv ut selvom du ikke kjenner deg igjen i alle ting en høysensetiv person kan føle – for man må ikke kunne krysse av alle ting fra listen for å være det 😃❤️
Wow. Aldri kommentert et innlegg du har skrevet før, men her satt du virkelig ord på følelsene mine! Har det på akuratt samme måte, veldig deilig å høre at man ikke er alene.
Hvis du blir så berørt av dyreplageri, HVORFOR bruker du da produkter som er testet på dyr??
Jeg er på sett og vis som deg, men på en litt annen måte. Jeg blir veldig lett emosjonell for andre. Ser jeg en vilt fremmed gråte så kjenner jeg mine egne tårer presse på med en gang, ser jeg noen som er overlykkelig så blir jeg helt fylt opp av den varme elektriske følelsen som overlykke er, uten at jeg vet hvorfor de er så glade. Det tar bare et par sekunder så føler jeg det folk rundt meg uttrykker. Jeg har tidvis vært irritert over det, spesielt fordi jeg har så jævla lett for å gråte hvis andre gråter. Men samtidig har jeg innsett at det er en gave, fordi det gjør det veldig lett å vise empati for folk.
Har det helt likt! Har lyst å redde alt fra hunder i Kina til badboys i nabolaget. Er verdens mest forsiktige og omsorgsfulle menneske, samtidig som jeg tror jeg kunne ha drept noen om de hadde torturert et dyr f eks.
Har en tendens til å oppsøke fare, selv om jeg er livredd for å bli utsatt for noe selv. Ser også på bestGore når jeg kjeder meg.
Vi er sikkert bare introvert og overtenker alt i alle retninger..
Amen! Kjenner meg skikkelig igjen 🙌🏻
Hei fine deg,
Jeg tror du er høysensitiv! Jeg er det selv, og jeg er absolutt ingen engel. Vi har alle det gode og det onde i oss, forskjellen er bare at vi som er litt ekstra sensitive BÅDE har mer empati men også ofte kjenner mer på negative energier, som å dømme andre, sinne, irritasjon osv. Det er ikke alltid det kommer fra oss selv en gang, det kan komme fra det kollektive underbevisste og vi plukker opp alt av energier. Det kan også gjøre oss mer slitne siden vi er så sensitive til alt rundt oss og får med oss så mye, som igjen kan gjøre oss mer irritable. Hittil i livet har jeg alltid hørt på musikk på trikken, noe jeg har skjønt er fordi jeg ikke orker å forholde meg til alle de forskjellige energiene, det blir for kaotisk for meg, og jeg blir lett irritabel og dømmende mot andre. Nå har jeg begynt å late som jeg har en hvit beskyttende boble rundt meg, og sitter ofte på trikken og bare høre på alle lydene rundt meg og prøver å være tilstede i øyeblikket. Det har hjulpet mye, samme med å jobbe med selvaksept og å sette grenser for meg selv – slik at jeg ikke lenger føler så mye ansvar for andre.
Du burde lese boka som heter The highly sensitive person av Elaine Aron. Det er også mye bra på youtube om hvordan sette sunne grenser for seg selv som ekstra sensitiv. Syns det er kult at du så tydelig er på en spirituell reise og håper du deler mer om det etterhvert, det er det uten tvil for lite snakk om i dette samfunnet!
PS du burde også skjekke ut videoer om å være empath, det tror jeg du er! Uten å bli for opphengt i labels, men man kan lære mye av å forstå seg selv bedre og få noen råd 🙂
Hvis du bare vil innse at du har aspergers syndrom og faktisk leste litt om det, vil du nok kjenne deg veldig igjen. Prøver ikke å gi deg noe diagnose eller noe, men du leter og leter.. svaret ligger der.
Slutt å prøve å sette diagnoser eller merkelapper på deg selv.. du er ikke spesiell fordi du føler empati for andre mennesker, get over it
https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/&ved=2ahUKEwj1u4TCrqjhAhXpx6YKHUJYDTwQFjAAegQIBhAB&usg=AOvVaw2dP_lar8GA4eYYXRLneJqS
Kjenner meg igjen i alt du skriver!
Det virker som du har et behov for å være spesiell eller unik. Men jeg tror du er helt normal. Det du beskriver her kan jeg selv tenke og føle på og som jeg ser i kommentarfeltet ditt, så kjenner flere seg igjen.
Er du kanskje Infj-t?
1% av befolkningen.
” Walking Contradiction”
Jeg kjenner meg igjen.
Intet enkelt liv å leve, men dog aldri kjedelig.
Det er jo nettopp derfor de skriver “sterke bilder”. Ikke for å advare, men for å få folk nysgjerrige. Hadde folk latt vær å trykke ville de sluttet med sterke bilder. 🙂
Ta på deg en hvit englekjole og parykk, vips så er du en sosiopat i engleklær. Når begynte du å bry deg mer om andre mennesker enn deg selv? Mye av det du skriver gjelder oss alle mer eller mindre. Men hvor ble empatien for leserne dine av? Du er flink til å etterligne, men du er ikke den du prøver å gi deg ut for nå. Du lurer ingen oppegående folk lenger.
Jeg tenker at du kan være høysensitiv. Det å være høysensitiv går vel på begge veier. Ikke bare å være veldig var for de som har det dårlig, og ta inn det ekstra sterkt. Men at man tar inn alle inntrykk sterkt. Jeg er ikke noe ekspert, men bare kjenner til andre som er høysensitive som ikke tåler å se andre andres bein i bevegelse fordi det er for mye INNTRYKK om du skjønner hva jeg mener. Dette var et barn. Men han tålte ikke se bein i bevegelse, da klarte han ikke overhode konsentrere seg om det han skulle og ble derfor fryktelig irritert på de som beveget seg og begynte å gråte. Altså tok inn alle inntrykk kraftig, alle synsinntrykk og alle lyder. Har ikke filter på et vis. Det tenker jeg er å være høysensitiv. Men som sagt, jeg er ikke noe ekspert 🙂 Ha en fin dag
Kjenner meg igjen i tankene dine. Noen mennesker kan jeg føle jeg mye omsorg og medfølelse for, mens de fleste mennesker,uansett alder, irriterer vettet av meg og jeg vil bare ha de vekk.
Gråter lett av det meste; fine sanger/melodier, mennesker som gråter på film, ja til og med vakre synsinntrykk får kranen på. Men kan gjerne finne på å trykke pause for å studere litt ekstra når det dukker opp en lemlestet kropp uten hode, armer og ben i en dokumentar om gjengvold.
Haha, sorry at jeg ler men jeg er akkurat lik. Griner av sanger og pauser i dokmentarer om vold.
Det er helt normalt, du er ikke alene 🙂
En sosiopat er en empatiløs person som bruker strategi og agenda som sakte men sikkert handler om å bygge mennesker opp, for så å rive dem ned igjen.
En sosiopat ville ALDRI gått til en psykolog/psykiater, fordi vedkommende ser på seg selv som så mye bedre enn alle andre mennesker. Stolte over seg selv på et hvis. Det ville vært ‘flaut’ og ‘ikkeverdig’ dem å gå til en psykolog. Sophie Elise er ÅPEN om det hun sliter med, hun går også til psykolog og healer.
Det ‘alternative’ ser sosiopater på som rett og slett bullshit, og ler vell heller av det. Enn å ta del i det. De tar også aldri selvkritikk, det er jo alle andre rundt som det er noe galt med.
Sophie Elise tar selvkritikk, gang på gang. Hu legger seg til og med flat på TV!
Hvem sosiopater, psykopater eller narcissisister ville noen gang gjort det?
Sett deg inn i slike begreper før du kaster dem fritt vilt rundt deg! Sophie Elise er altfor empatisk og sårbar til å være en sosiopat!!!!!!!
JEG har opplevd sosiopatiske mennesker, og de er LANGT ifra hvordan Sophie Elise er. De er rett og slett ondskapsfulle og farlige! De er også utrolig tålmodige og smarte.
For all del Sophie Elise, IKKE hør på gaslighting/hjernevasking som enkelte av disse menneskene driver med for å få deg til å tvile på deg selv.
Du er god og snill,.og prøver så godt du kan å gjøre verden til et litt bedre sted ved å være deg selv, på godt og vondt. 💗 Det er genuint. Det er derfor mange barn og ungdommer ser opptil deg💗
<3 Jeg vet jeg ikke er sosipoat, så det går fint. Og tusen takk
Du er dypt elsket av Gud, Sophie Elise. I Bibelen står det mange sannheter om deg,vil anbefale den boka-livets bok. Du er her for en grunn!
Du er kul!
Hvor mange episoder med sophies verden er det til sammen på sesong 2 ?:)
20, så de to siste er neste uke!
Det å se mennesker har det vondt, og føle med dem som igjen gjør deg trist, fordi du tenker at du skulle ønske du kunne gjort noe for å hjelpe det mennesket. Men du kan ikke redde hele verden, det er en umulig oppgave. Men du kan gi dem et smil, varme, si noe positivt til dem som kan hjelpe dem til en lysere hverdag. Send positiv energi som kommer fra hjertet ditt. Vis at du bryr deg. Det kan gjøre stor forskjell for mange mennesker at noen faktisk ser dem, gir dem et smil eller noen vennlige ord. 💗
Det med å bli irritabel pga andre mennesker, kan handle mye om at de får deg til å tenke på noe som trigger deg. La si man har sosial angst, da kan det være irriterende å treffe på mennesker. Ikke fordi de menneskene nødvendigvis gjør noe spesielt mot deg. Men du har kanskje opplevd at mennesker tidligere har latterliggjort eller hvert slemme mot deg. Så da går kroppen i beredskap og tenker ‘fare’ når du treffer på mennesker, fordi du forventer at de feks sier noe stygt eller prøver å latterliggjøre deg. Men det er fantasi, for de fleste mennesker har for det første mer enn nok med meg selv, så de enser deg kanskje i et minutt, og deretter går tankene på noe annet. De fleste mennesker er også faktisk allrighte. Men hjernen vår lurer oss og vi får angst.
Det å irritere seg over unger, kan trigge det at man faktisk innerst inne ønsker seg barn selv, så derfor trigger det eller gjør vondt å se barn fordi det er noe du kunne tenke deg selv og å se at andre har det, kan gjøre vondt.
Alt som irriterer oss med andre, sier noe om oss selv. Ta et skritt tilbake og tenk:
Hvorfor la jeg meg irritere over dette?
Hva er det dette har å lære meg?
Hva må jeg jobbe med meg selv, for å ikke la meg irritere?
Mediter, gå inn i deg selv. Skriv ned de tingene du trenger å jobbe med deg selv og deretter jobb med dem💗 du lærer utrolig mye om deg selv ved å gjøre det 😃
Det er det som er så vanskelig – jeg tenker hver dag “nå skal jeg bli flinkere til å gi det smilet, den klemmen” og så er det som om noe stopper opp inni meg. Fordi jeg blir flau? Redd? Aner ikke hva det kommer av. Så det blir en spiral av å være sur på seg selv for å ikke være et bra nok menneske, på et vis.
Som å læs om me e sjøl! Et ganske slitsomt liv egentlig😔
Det er helt normalt xD
Bla bla bla…………
Så unik du er! Som har omtanke for andre! Virkelig……
hva med å jobbe i helsevesenet , istedenfor å drive en idiotisk blogg da hvis du har så mye omsorg ?
Newsflash: du er ikke unik, mange har det likt.
Hun er aldeles meg ikke unik. Ser store likheter mellom sophie og hennes hjernevaska følgere. La oss si de er unike alle sammen. Hun har hjernevaska alle sammen. Så kynisme er vel din beste egenskap sophie, du eier ikke ydmykhet og empati på samme nivå som andre. Litt underutviklede sjelsevner vil jeg påstå.
Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse og dette er faktisk en av hovedsymptomene. Føler også alt veldig sterkt, sikkert rundt 100 ganger sterkere enn den vanlige mannen i gata. Føler alt så sterkt at jeg blir kvalm og uvell, uansett hva det er.
❤ jeg har lurt lenge på om Sophie Elise faktisk har borderline pf. Hun har tidligere sagt at hun har hatt bipolar men nå er frisk. Bipolar og borderline har mange likhetstrekk.
Der høres på mange måter svært tungt ut å ha det slik følelsesmessig men jeg har erfaring med menneske som sliter med denne diagnosen og man kan heldigvis få og ha et veldig godt liv.
Klem til deg
Hei! Jeg går til psykolog har hatt perioder hos psykiater, og blitt utredet for det meste (som virker sannsynlig) og boarderline er jeg visst nok ikke. Men, jeg føler likevel med deg. <3
Ditt ord er omtrent min lov, gjelder spesielt dyr, sitter og hylgriner når jeg hører fæle ting om dyr, så galt er det at min nesten 1 år gamle sønn hylgrein med meg i ren fortvilelse. Blir glad av alt godt jeg leser om dyr men har en evig smertefølelse og tunghet i meg fordi jeg vet hvor grusomt alt egentlig er, hvor mange som lider, hva verden vi lever i, det er slitsomt, en orker egentlig ikke leve sånn.
Nei, det er helt forferdelig å bli så påvirket av det.. Men samtidig litt bra. Eller, bra å være bevisst til en viss grad..
Mulig dette er dårlig klippet, men da du var i møte med Dyrevernalliansen oppførte du deg som en fjortis og lite profesjonelt. «Jeg vil ha en minigris hehe». Dummeste man kan si foran mennesker som jobber i en sånn organisasjon. Sett deg inn i begrepet «minigris» så blir du kanskje litt flau selv. Lær deg mer om forskjellige dyrs behov før du går amok med dyrevelferds-praten, for det virker som du tror at dyr bare trenger kjærlighet så går alt fint. Du har masse tid som ikke brukes på skole/jobb, Veterinærhøyskolen i Oslo har ofte kurs som du helt sikkert kunne fått bli med på. De har kurs i alt fra dyrs atferd i forskjellige situasjoner og hvordan man skal håndtere det, behandling av syke dyr, dyreetikk og mye spennende – ikke bare for dyrehelsepersonell. For hadde du hatt mer kunnskap om dyr og deres behov kunne du vært det største forbildet hva angår dyrevelferd i Norge, og fått et enormt stort fokus på det. Media hyller deg, og du har et stort potensiale for å gjøre noe ekstraordinært for dyr – bare du gjør det med harde, kunnskapsrike fakta og ikke bare «pels er helt jævlig». Vær den stemmen som dyrene ikke har, men vit hva du snakker om før du åpner munnen.
Vi var der i flere timer, så det var så klart ikke kun det om minigris jeg presterte å si i klippet. Jeg er så og si veganer, jeg snakker ofte om dyrevelferd og jeg er fullt klar over at dyr trenger mer enn bare kjærlighet.
Det er flott at du er veganer, det sparer noen dyreliv men resten lider jo likevel fordi andre mennesker spiser kjøtt. Det er industrien som må endres, og det gjøres ikke kun ved å endre kosthold i protest. MEN, det skal du ha, det er er stort og bra steg som du fortjener skryt for. Du snakker mye om dyrevelferd, men du går aldri i dybden – fordi kunnskapen ikke er der. Da hadde du snakket mer om f.eks Charlie, som har tydelige atferdsproblemer. Han var jo aggressiv mot Kasper (eller «sjalu» som du kalte det), men lo av det fordi det var «søtt». Hadde neppe vært like søtt med en Rottweiler på 50 kg? For Charlie er faktisk like mye hund som det. Fant du ut hva den underliggende årsaken var? Hvordan løse/håndtere problemet? Trente dere på det, og i såfall med hvilke teknikker? Aggresjon er en reaksjon på et for høyt stressnivå, og en stresset hund har det ikke bra. Kattene dine er brachycefale raser og lider av BOAS. Educate yourself, så når du ut til så mange flere.
Nominerte deg akkurat til årets gullbarbie. Du har snart fått godt over 4000 nominasjoner.
Er veldig enig med Anne over her. Ikke mye som skal til for å tilegne seg kunnskapvom både dyr og mennesker. Du prøver, men det stopper opp fordi du har for lite kunnskap. Dumt, fordi det du prøver å engasjere deg i er bra. Sitter bare igjen med at du vil ha en mini gris….., ikke bra nok.
Jeg er jo vegetarianer (veganer på hjemmeplan) og synes det er å gjøre mer enn å “bare ville ha en minigris hehe”
Jeger veganer, kjører ikke bil alltid kollektivt. Reiser kun med tog/buss på ferie.
Jeg har frittgående høns. Gris har jeg også.en stor slask som bare er til kos. Lettere for meg som bor på landet. Kan nevne mye mer, men for å være ærlig synes jeg du virkelig prøver og gjør ting for dyrevelferd og miljøet. Når det gjelder dyr er det jo lettere for oss som bor på landet😉. Jeg kan være en stor kritiker, men du er nok flinkere enn mange som andre og meg har hatt vanskelig å forstå. Stå på, du er flink.
Som noen nevner over, så kan det hende du har Aspergers. Har tenkt det samme etter å ha sett serien din.
Kan du ikke prøve å gjøre noe med det? Hvis du føler medfølelse ovenfor eldre, ensomme mennesker, så bli besøksvenn, besøk besteforeldrene dine oftere osv. Smil, hils og slå gjerne av en prat med de du tror ikke har det så bra (vet det er vanskelig og kan føles unaturlig ut i starten, men man kommer langt bare med et smil). Når du er på fest, snakk med noen du vanligvis ikke prater med, eller kanskje ser du noen som står alene og som trenger noen som kommer bort å inkluderer dem?
Hvis du tenker på dyr som lider, ikke kjøp sminke som tester på dyr, ekte pels osv.
Vi kan alle gjøre noe for å bli litt bedre medmennesker!
Dumt å gå rundt å ha “dårlig samvittighet” når man faktisk kan gjøre noe med det, og samtidig glede andre.
Hvis du virkelig bryr deg om de eldre så gjør noe med det. Tror ikke det hjelper de eldre om at du skriver om det på bloggen? Hvorfor bruker du bloggen som om det skulle vært en dagbok? Ikke legg ut alt som skjer på en dag, ikke bare skriv ned det første du tenker.., du må begynne å bruke hjernen din før du skriver:/
Jeg har fulgt deg i mange år uten å ha skrevet en eneste kommentar her og det er jeg litt lei meg for, men som du ser under så hadde det endt opp med en halv roman hver gang og det har verken du eller jeg tid til, hehe.
Men shit, det er rart å lese noe som jeg kjenner meg så mye igjen i. Jeg kan også føle en intens tristhet på andres vegne, før jeg i neste sekund kan irritere meg grenseløst over folk. Jeg føler det kanskje ikke like ekstremt som deg, eller det vises i hvert fall ikke så godt utenpå. Når jeg blir lei meg vender jeg de triste følelsene innover, og jeg gråter nesten aldri, og det kan gi meg dårlig samvittighet fordi jeg aldri helt klarer å vise det jeg faktisk føler. Og hvis jeg prøver føles det liksom “påtatt”. Jeg spør ofte meg selv hvorfor jeg føler så mye irritasjon i enkelte situasjoner (annet enn at “jeg er et forferdelig menneske” som jeg ofte tenker først), f.eks. hvordan har jeg sovet i det siste, er det lenge siden jeg har spist, mensen/pms, dårlig dag? Og dersom jeg ikke finner en naturlig grunn prøver jeg bare å erkjenne det jeg føler, at ja – akkurat nå er den ungen jævlig plagsom, det får jeg ikke gjort så mye med, og da er det vel ikke så rart at jeg blir irritert heller. Kanskje de triste følelsene mine av og til er årsaken til at jeg blir irritabel, fordi det er sånn det kommer til uttrykk hos meg? Vet ikke..
Det er så lett for andre å si “hvorfor gjør du ikke noe med det hvis du blir så irritert på grunn av en liten ting? Du må gå inn i deg selv, finne ut hva som trigger deg, gjøre noe med det” eller “hvorfor drar du ikke hjem til de eldre da, hvis du bekymrer deg så mye som du sier at du gjør?” men nei.. Har det blitt forbudt å være irritert, trist og bekymra nå eller? Er man et dårlig menneske hvis man føler på overveldelse og avmakt når man ser mennesker som har det vanskelig, eller føler seg lammet av frykt når klimedebatten raser og det føles som at verden går til helvete om 10 år? Nei, av og til føles det som at normen er at man kun skal ha positive følelser, og at alt annet skal man gjøre noe med. Sinne, tristhet og sorg er menneskelige følelser, og av og til er det viktig å kjenne ordentlig på de følelsene også for å komme seg videre og ikke alltid bare “meditere” de vekk (selvfølgelig er det en annen sak dersom følelsene fører til negative holdningsendringer/handlinger, f.eks. vold osv, eller dersom det ligger noe annet underliggende som krever utredning eller annen oppfølging).
Jeg skjønner i hvert fall veldig godt hvordan det er å føle at man burde gjøre noe, og at man virkelig har lyst til å gjøre noe, men så klarer man ikke. Jeg blir ofte fullstendig handlingslammet, men det tror jeg handler mye om at jeg mange ganger ikke har den tryggheten eller overskuddet som trengs og at jeg blir usikker fordi jeg blir så overveldet. Og det blir ikke bedre av at jeg blir fylt av dårlig samvittighet og negative tanker om meg selv for alt jeg ikke får gjort. Mitt ansvar er først og fremst å ta vare på meg selv og mine nærmeste, og så prøver jeg selvfølgelig å gjøre det jeg kan for andre også, men da trenger jeg å ha overskudd og trygghet. Og det er ikke noe jeg har masse av hver dag, så da får jeg heller ikke gjort eller gjennomført alt jeg ønsker. Men med én gang jeg slipper å skamme meg over de følelsene jeg har så opplever jeg at det blir lettere når de dukker opp også.
Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men jeg må si at det er veldig fascinerende når jeg leser sånne innlegg, for i tillegg til å lære mer om deg, lærer jeg mer om meg selv fordi jeg kan se hvor vi er like og hvor vi er forskjellige. Jeg får reflektert over ting som jeg aldri har tenkt på før, eller ting som jeg kanskje har tenkt på men aldri greid å sette ord på selv. Tusen takk for at du deler så åpent og ærlig om hvordan du opplever livet og hva du tenker på! Jeg tror at du er en av grunnene til at jeg har blitt mer ærlig med meg selv om hva jeg faktisk mener, føler og tenker. Jeg har jo faktisk lov til å være uperfekt og utilstrekkelig og jævlig, for jeg er bare et menneske, og jeg er jo ikke like jævlig hele tiden (håper jeg??). Av og til er jeg også en god venn, en god datter, en god medstudent, et godt medmenneske – også kan det jo diskuteres hva “god” egentlig innebærer. Men så er det jo nettopp fordi jeg er menneske at jeg er så unik, kompleks og fylt av motsetninger, og at jeg blir servert utfordringer på samlebånd som tvinger meg til å utvikle meg hele tiden. Av og til går det smooth, andre ganger smeller det fordi jeg ikke strekker til. Vi er liksom alt og ingenting og alt imellom, og det er både fascinerende og fint og skummelt og forvirrende og frustrerende på samme tid<3