Reklame | egen bok

For det første, veldig interessant med diskusjonen om CBD under forrige innlegg. Jeg er overbevist om at den veien å gå er fremtiden på mange måter, dette kommer fra meg som har vært nærmest kritisk avhengig av de sterkeste sovepillene som finnes. Hva jeg får fra min lege er egentlig en privatsak, men jeg er glad jeg delte likevel angående CBD. Vi alle er ulike og har du ikke opplevd insomnia, angst etc er det kanskje ikke så lett å se for seg.. For ordens skyld, oljen jeg bruker er helt uten THC, så klart. Jeg er glad jeg har funnet noe som funker. 

Om det er åpenhet for det, og da mener jeg åpenhet, så kan jeg gjerne dele mer om min erfaring. Og ikke kom med “du har så unge lesere, så please ikke”. Uavhengig av hva jeg deler gjør det ikke prosessen ved å få tak i medisiner fra legen noe enklere.

Uansett! Jeg hadde egentlig sagt blankt nei til å spille inn lydbok for Elsk Meg, det virket ikke “verdt det”. Misforstå meg rett for det er så hyggelig med alle de fine tilbakemeldingene jeg fikk på Forbilde, men jeg bruker rundt 20 timer på å spille inn en lydbok og sitter igjen med en følelse av.. ja, at jeg er en prostituert men at det jeg horer ut er hjernen min. Jeg følte meg brukt etter å ha spilt inn Forbilde, for hele livet mitt var plutselig spydd ut og stemmen min var avsenderen – å skrive en bok er noe annet, det skjer i tryggheten av egen stue, men å lese det opp igjen foran andre (teknikeren altså), det blir så nært. Men! Det hadde jeg tydeligvis glemt av, for plutselig satt jeg i studio igjen og snakket om sex, penger, desperat kjærlighet og familie foran en fremmed, haha. Og snart er jeg også i headsettet deres!

Om dere lurer på hvorfor jeg er så trøtt i trynet på dette bildet så er det fordi man blir veldig lei av seg selv når man spiller inn lydbok, haha

I dag da jeg leste opp “og så kom han meg i øyet” (typ, setningen er ikke akkurat sånn) så måtte jeg virkelig konsentrere meg for å ikke bli flau foran lydmannen. Jeg spilte inn Forbilde med samme mann og han må tro jeg er helt ustabil 😂Ikke at komming i øyet er så unormalt men det er bare summen av det hele.

Innspillingen har så langt gått strålende! Mye bedre enn forrige gang. Hver gang man leser feil eller for fort (som jeg gjør hele tiden) må man gå tilbake å gjøre hele avsnittet om igjen, man blir gal av seg selv da, men nå visste jeg det ville komme. Da gjelder det å trekke pusten dypt å lage en scene i hodet: jeg ser for meg at jeg leser høyt i klasserommet, og må lese i et rolig tempo slik at alle sammen skal høre hva jeg sier. Det funker faktisk.

Når jeg leser boken igjen skjønner jeg hvor personlig den er, og da kommer tankene som “herregud så flaut at flere vet hvem den er inspirert av ” eller “hvordan kunne jeg skrive det her, det er privat”. Da innser jeg at jeg er glad for at jeg gjorde det. Fordi det er ekte på grensen til ubehagelig. Og hvordan klarte jeg å dele så mye? Jeg har ofte sagt at man må skrive som om ingen skal lese det, men det er i grunn et dårlig råd. Om du skriver og tenker at ingen skal lese det, så skriver du dårlig. Du må prøve å gripe leseren, men det beste for min del er den mentale peptalken. Jeg sier til meg selv “nå har du faen meg bestemt deg for å skrive, det er det du liker å gjøre, og hvem liker vel en bok som føles upersonlig?”.

Genseren er fra Skappel (som vanlig), ringene er fra Safira og skjørtet er fra Nly One. 

Nå har jeg lest inn 78 sider og er cirka 1/3 på vei. Det gikk så mye raskere enn jeg hadde trodd! Jeg skal bruke juli på å spille inn resten og så sier jeg ifra når boken slippes. I mellomtiden kan dere jo høre Forbilde på Storytel, eller sjekke ut siste episode av podcasten som ble lagt ut i dag!

Nå blir det litt jobbing, og så tidlig kveld, og en dokumentar om løping – Breaking 2, ligger på YouTube! 😍