Reklame | en annonselenke
I kveld reiser vi hjem til Oslo, om alt går etter planen skal vi lande 12:50 i morgen – norsk tid. Da kommer jeg nok til å være så trøtt at jeg er på randen av eksistensiell angst, slik jeg alltid blir om søvnen svikter. Heldigvis skal jeg rett til min kjære frisør for å få stylet håret rett etterpå, som jeg har gledet meg! Lurer på hvilken look jeg skal gå for? Jeg er litt i humøret for en stram hestehale. Med masse extensions. Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri.
Kjolen min finner du HER. Jeg elsker den, men den er ganske kort! Akkurat nå er den på 40% rabatt forresten.
Ettersom dette er siste dagen har jeg endelig fjernet alle stingene fra nesen også (bortsett fra de som løses opp av seg selv på innsiden). Det var først i dag jeg kunne merke at jeg endelig får puste som jeg pleide. Med en gang jeg kjente det fikk jeg tårer i øynene, jeg hadde glemt hvordan det føltes å leve uten det konstante trykket i nesen! I tillegg føler jeg meg pen. Jeg likte det ikke først, faktisk var jeg skikkelig misfornøyd me nå som det har gått et par dager har også aksepten kommet. Men prosessen er enda ikke helt over, jeg må tilbake om fire måneder for en sjekk, og enda en sjekk etter åtte måneder. Det gjør ikke meg noe, da får jeg enda mer New York! Jeg er glad for å endelig ha funnet en kirurg som er seriøs og kan arbeidet sitt.
Boken heter So Sad Today. Jeg har ikke lest mer enn et par kapitler men så langt liker jeg den. Jeg er jo glad i mørk humor.
Dette har vært en reise hvor jeg har gått ut av min comfort zone. Jeg har hatt møter på engelsk og lagt en plan videre i karrieren min. Mitt store mål er å få gitt ut en bok på engelsk, eller om så bare på et annet skandinavisk språk! Den trenger ikke engang å selge mye, selv om det hadde vært fantastisk, men bare det å vite at boken min er god nok for andre land, uten at jeg kan lene meg på navnet mitt. Kvaliteten må snakke for seg selv.
En av mange lunsjer, her på San Ambros. Dette stedet kryr av rike damer som lunsjer i pelskåper og med solbriller på inne.. Fantastisk gøy å se på. Vi pleier forresten ofte å lese hver vår bok når vi spiser, men det er jo egentlig ikke noe rarere enn å se i hver sin telefon.
Denne reisen her tok jeg også tilbake kontrollen over mitt eget liv. Det er slutt på å leve i skyggen og slutt på å være en skygge av seg selv. Slutt på å la andre mennesker kontrollere meg – og det gjør man så fort man holder på en hemmelighet. Nå er jeg fri, det er ingenting jeg skjuler, jeg er en åpen bok igjen.
Dagens lunsj, på Manhatta. 60 etasjer over bakken – jeg hadde dott i ørene.
I New York fant jeg også skrivegleden igjen. En skriveglede jeg hadde mistet etter forrige bok. Når neste bok kommer aner jeg ikke, men jeg vet at jeg har flere bøker i meg. En bok med essays. En bok om selvhjelp. Og en bok når jeg etterhvert blir mor (om jeg blir det, akkurat nå har jeg PMS og da er jeg alltid så keen på å få barn, men så går det over og jeg tenker herregud, hva feiler det meg, jeg vil ikke ha barn på minst ti år, om i det hele tatt noen sinne, barn er en egoistisk greie). Det er tankene jeg har akkurat nå i alle fall, men sånt endrer seg sikkert.
Min baby.
Vi snakkes hjemme i Norge! Har dere hørt vår siste podcast-episode forresten? Jeg har fått så mange engasjerte meldinger om akkurat den episoden, haha. Det viser seg at temaer som trekant og sjalusi vekker følelser hos folk.. Bare søk STATUS hvor enn du hører på podcast, så finner du den!
Jeg får en utrolig ekkel følelse i magen når jeg går inn på bloggen din. Din higen etter perfeksjonisme begynner å prege meg sterkt. Før noen hiver seg over meg og ber meg ikke lese bloggen vil jeg si at det har vært min avhengighet i mange år . Inleggene fra New York har fått meg til å forstå hva det vil si å være avhengig av noe. Jeg måtte få SE dosen hver dag, men veldig ofte har det kommet opp ubehagelige følelser som kan vare lenge etter bloggen legges bort.
Ja, jeg er vel en av 18 åringene som er lett påvirkelig og tror jeg aldrig blir bra nok. Filler og botox har absolutt ikke hjelpt meg. Ikke planer om neseoperasjon heller. Det som hjelper er å slutte å lese bloggen din. Jeg har funnet en blogg som fokuserer på helt andre ting og det gjør meg glad. Ny nese gjør deg glad i nuet, men ikke i lengden. En kroposfiksert, kompleks og kirurgi blogg er nok noe som er lurt å velge bort. Skriver ikke dette for å få hat, bare for å fortelle kort hva denne bloggen kan gjøre med unge usikre jenter. Jeg har tatt min siste botox injeksjon, ikke mere filler, og nese pengene går til studier. Jeg skriver utifra min situasjon, og for å beholde et sunt bilde av hvem jeg er. Lykke til.
«Angst føles bedre når man ser fab ut»
Vitner om at du virkelig bare dikter opp alle disse «sykdommene» dine, og at du er enda mer psykisk syk enn det de fleste har skjønt for lenge siden. Å klare å si noe sånt er ikke bare helt blåst i hue men vitner om hvor syk du er med tanke på utseende, men også hvor lite angst du faktisk har, da «å se fab ut» er omtrent det siste man tenker på i en slik situasjon. Du kommer sikkert til å si «det var bare ironi» akkurat som med det «høye hårfestet» ditt, om du kommenterer i det hele tatt. Alle som leser bloggen, eller kun vet hvem du er ser mønsteret ditt som går igjen hver gang, og som viser gang på gang at du bør fratas internettilgang inntil du blir frisk. Du er ikke bra, hverken for deg selv eller andre.
Søk hjelp Sophie, men ikke for «angsten» din men det syke hodet ditt.
Nå snakker du vel litt mot deg selv? “Du dikter bare opp sykdommene dine” og “du er enda mer psykisk syk enn det de fleste har skjønt for lenge siden”. Javel, er hun psykisk syk eller ikke? Vanskelig å forstå utfra det du skriver her. Dessuten skal man være ytterst forsiktig med å si at noen finner opp sykdommer..
Så det finnes en fasit på hvordan man skal være når man har angst? Virkelig? Flere som trenger hjelp her.
jeg vil bare gi deg en liten boost av min observasjon. På det ene bilde du har lagt ut av deg selv etter du har tatt av plasteret på nesen syns jeg den var veldig lik din nese før operasjonen, litt mindre bare. Resultatet blir sikkert kjempe bra. !! Å de som motsier plastisk kirurgi vet ikke hva det egentlig handler om en gang, ja du har nok hatt litt for mangen operasjoner til å være så ung. Men jeg tok en bukplastikk som 23 åring etter to tette barn, magen min hang ikke noe veldig, huden var bare litt løs så frøken Kristin Gjeldsvik hadde sikkert bare blåst det vekk med at jeg heller burde gå til psykolog med problemene mine . Å komme seg etter operasjonen var hardt og jævlig, men jeg angrer ikke et sekund nå 4 måneder etterpå og det har gjort så mye for meg å få vekk “problemet” mitt som jeg ikke klarte å la være med å tenke på nesten hele tiden hver dag.
Alt godt til deg <3
«Angst føles bedre når man ser fab ut»??? Når angsten virkelig griper og tar kvelertak på eksistensen er det siste man tenker på om man ser fab ut. På instagram «frir» du nå til leserne om hjelp med Norwegian som er forsinket fra NY. Hva skal vi gjøre med det, og at du nå har fått drittbilletter på neste fly som du sier? Dette må du da ta med familie og Norwegian, ikke leserne! Skal vi mobilisere sympati for det også? Du pålegger oss mye nå. Blir glad for å lese om 18-åringen over her, som nå har funnet sunne idealer å følge, og avslutter følgingen av denne bloggen. Godt du føler deg fri og som en åpen bok, personlig synes jeg du burde tenkt deg om før du delte ALL denne usikkerheten med dine veldig unge følgere. Jeg blir skremt av å lese her, og lurer på hvilket univers vi er i….
Å fortelle om en opplevelse, eller noe annet for den saks skyld er ikke å pålegge noen noe. Med en gang man skylder på andre for følelsene sine, gir man også fra seg makten over følelsene sine. Kanskje du heller skal gå i deg selv, spørre deg selv om hvorfor akkurat dette berører deg, hvordan følelser det vekker i deg, og hvorfor det faktumet at noen deler “får” deg til å føle det akkurat sånn?
Har fulgt deg i mange, mange år og vil nå si at jeg foretrekker den ærlige Sophie! Selvfølgelig skal man ikke fronte plastisk kirurgi som noe andre også burde gjøre, men det syns jeg heller ikke at du gjør. Ærlighet varer lengst, og jeg syns det er bra at noen tør å snakke høyt om angst, komplekser osv. Man må selv ta ansvar for hvem man velger å følge, for man kan ikke legge skylden på offentlige personer fordi man har komplekser. Jeg syns du er tøff som tør å stå i det – at du tør å være ærlig – at du tør å si det som det er.
Gleder meg å høre at du har funnet igjen litt inspirasjon og gleder meg til å lese mer av deg – både på bloggen og i bokversjon.
Heeei! <3 For min del er angst dritt uansett! Har konstant angst… Men om det funker for deg, så er jo det å föle seg fab värdt det tenker nå jeg. Det er kun opp til deg! Ingen kan bestemme det! Du eier dine fölelser! <3 Alt for mange som blander seg i sånt! Det er…litt rart…eller?! Synes du er et utrolig spennende vesen, Sophie! <3 Jeg er heldigvis der at jeg ikke blir påvirket på noen negativ måte av deg! Da er det nok "lettere" å like deg tror jeg! Jeg tror ikke…jeg vet! <3 Veldig spennende å fölge deg fra NY! Gleder meg til du skal tilbake! YOU BEE YOU! Stor klem til deg! <3 Håper på en klem tilbake, det trenger jeg…
Skikkelig svevende blå FLØYEL DRØMMENES blå fantasi karusell vakker bilder å håper alt er bra med deg å at New York turne ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god dag og sender god Energi å klemmer fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian Magnus ♥️🐱🌌😀🦋☀️
Til Anja: kan jeg nå deg på en Mail eller noe? Vil gjerne spørre deg et par spm om bukplastikk. Jeg har selv fått to tette barn og etter 1 år med personlig trener, kostholdsendring så henger huden på magen som aldri før. Tenker selv å utføre bukplastikk men vil snakke med noen som har utført det.
kan vell egentlig bare svare deg her. Det kostet 45000 kr. dette inkluderte fettsuging eller “liposculpture” som det kalles. Kirurgen gjorde det i spinalbedøvelse, altså jeg var våken under operasjonen. Dette gikk helt fint da jeg fikk beroligende i tillegg. jeg fikk en sykemelding på 4 uker å tenkte at jeg bare trengte hjelp med barn i ca 2 uker. Der tok jeg feil, man trenger virkelig de 4 ukene på å komme seg etterpå. Så dette er virkelig noe å ta i betrakting i forholdt til om det er riktig tidspunkt, i tillegg kan du jo få komplikasjoner. Det er en heavy operasjon og gå igjennom å det tar lang tid før man føler seg “normal” igjen. Men jeg sitter allikevel her å syns det var verdt det 100%. Det er også en gruppe på facebook som heter noe sånt som ” oss som skal eller har operert bukplastikk” husker ikke helt nøyaktig hva den het. Men der får man tips å andre sine erfaringer med alt slags underveis.
Beklager. Den facebook gruppen heter bukplastikk.com. Beskrivelsen er at det er en gruppe for folk som skal eller har tatt en bukplastikk..
Jeg har en til ting å si til deg. Jeg forsøket også lenge med å bare være fornøyd med hvordan magen hadde blitt etter barna, Jeg trente i håp om at den skulle strammes opp, gikk på allslags dietter uten noe forandring. Og vet du hva det hjelpe ikke med at folk sier at du ikke trenger den operasjonen, at andre folk har mer heng en deg, eller at det er bare å forvente at kroppen forandrer seg etter fødsel. Fordi at det er faktisk veldig lite gøy å være i begynnelsen av 20 årene å føle at du har en mage som ser ut som en gammel dame sin.. Så ikke bry deg om hva andre sier viss dette er noe du virkelig ønsker. Å det kan ikke sammenlignes med andre oppheng som for eksempel at nesen er bittelitt for stor eller at det ene øret stikker bittelitt ut.. Det som skjer med kroppen etter en graviditet er en plutselig endring som vi gjerne ikke så komme i det hele tatt..
Du bryr deg tydeligvis mer om ditt eget utseende enn om miljøet og klimautfordringene. Fly jorda rundt for å operere nesa! Og attpåtil skal du fly til NY to ganger til i år!! Det er jo helt sykt!
Du er flink Sophie! Elsker når du deler bøker du leser, føler vi har samme smak for bøker 🙂
Jeg skal innrømme at jeg ikke følger så mye med på blogger, men jeg følger deg på instagram fordi du poster mye inspirerende og setter viktige temaer på dagsorden. Det gjør meg virkelig trist å se mange av kommentarene ovenfor, så jeg vil bare minne deg på at du virkelig stråler om dagen!! Ikke bare fordi du er vakker utvendig (du ser helt fantastisk ut!), men også fordi du virker mer selvsikker og lykkelig. Det er så hyggelig å se andre blomstre og bli mer trygg på seg selv og hvem de er. Den indre reisen er kanskje den mest spennende reisen av alle! Alle bør få rom til å utvikle og utfolde seg, prøve og feile, og selvfølgelig er det lov å endre meninger om ting – «panta rhei» og alt det der hehe. Du virker hvertfall som en utrolig fin og reflektert person med et stort hjerte. Du skal være skikkelig stolt over den du er og alt du har oppnådd 🙂 PS: digger at du legger ut så mye boktips!
Du har ikke anelse hvordan det er å ha en angst diagnose. Det siste jeg tenker på er utseende og å glamme meg opp.
Jeg får alvorlige pusteproblemer pga hyperventilering, hjertebank som føles at hjertet hopper ut av kroppen, gråtetokter som høres på mils omkrets etc…Dette kan vare et døgn hvis jeg ikke får medisiner. Da sovner jeg og sover i 2 døgn. Å våkne opp er som å være skikkelig bakfull. Så er det veien for å komme tilbake til livet. Bare å gå på butikken alene er grusomt. Jeg tror alle vet og ser på meg hva jeg har vært igjennom. Heldigvis har jeg gode venner som hjelper meg hele veien, men å bruke glamour/glamme deg opp som noe som skal hjelpe på angst, da vet du ikke hva ordentlig angst er.
Stine: I feel you! <3 Hjelper INGENTING å glamme seg opp… Da er det nok ikke angst… Da er man nok bare litt nedfor, hvis noe så overfladisk kan hjelpe! Kjemper hver dag! Jeg blir så inni helvette lei av så mange influensere har "angst"! De hadde ikke klart å väre så offentlig da faktisk! Härregud, jeg er svärt lite sosial, jobber ikke, har ikke kapasitet til noe…ikke venner, festligheter… Det eneste jeg prioriterer er familie kanskje 1 gang i mnd…!
Jeg har slitt med angst i snart 25år, og for meg hjelper det å føle seg vel når jeg er på det verste.
Så hvem er dere som kan fortelle andre at de ikke sliter psykisk bare fordi dere ikke opplever det på samme måte?
Du vet at angst vises på ulike måter? Med din kommentar virker det heller som om at det er du som ikke vet hva angst er
Tror du virkelig at angst bare kommer i en form, og at DU sitter på fasiten til hvordan andre mennesker føler og opplever det? Voks opp, utvid horisonten din litt.
Jeg er selv 30 år, og sliter med mine ting, men aldri…ALDRI, vil jeg påstå at «andre ikke vet hvordan det er å være syk» bare fordi jeg har det på en bestemt måte!
Blir helt rystet over uttalelsen din.
Du skryter av å bry deg og miljøet, men du er ett miljøsvin.
Det at du ikke spiser kjøtt gjør deg ikke miljøvennlig.
Du oppfordrer til overforbruk av klær, du flyr verden rundt, du har hele tiden nye klær, du er dobbeltmoralens fjes. Skam deg sophie for at du oppforder til overforbruk, skam deg for at DU har et overforbruk. Du ødelegger denne fantastiske planeten for litt spons og penger. Skam deg.
Hva gjør du som er så bra da? Det å ikke spise kjøtt mer mye mer for miljøet enn f.eks kildesortering.
Er det ikke bedre å gjøre enn ting bra, enn ingenting?
Selv om Sophie er en offentlig person betyr det ikke at hun er perfekt. Tenker du burde reflektere å notere hva du gjør for miljøet, og når du har oppnådd perfeksjon, først da kan du kritisere.
Vil tørre å vedde på Sophie gjør mer enn deg, men hva er vell ikke morsommere enn å kritisere å drite ned på andre? Får jo en mye bedre selvfølelse av det;)
Vel, jeg spiser ikke noe som kommer fra dyr, jeg kjøper bare klær hvis jeg trenger det og da handler jeg gjenbruk, reiser ikke med fly osv. Så jo jeg er en del mer miljøvennlig enn Sophie.
Selvfølgelig er det viktig å kritisere offentlige personer når de oppfører seg dumt.
Sophie er desverre forbilde for mange unge der ute, da er det viktig å få frem dobbeltmoralen slik at de kan se hvem de ser opp til.
Du er fantastisk Sophie Elise, og du er bra nok uansett! Jeg føler jeg vet akkurat hvordan du har det siden jeg kjenner meg igjen! Hva heter kirurgen i New York? Kan du være så snill å si det?
Når du har ordentlig angst vil en helst ikke bli sett. Det er rett og slett ikke mulig å være ute blandt folk. Jeg tror rett og slett du er redd for å ikke være den peneste dama i gata. Du sliter med helt andre ting enn angst.
Det blir mer og mer kirurgiske spørsmål her inne. Vil du virkelig ha en sånn blogg?
Hvis alle kunne bare “glamme seg opp” for å bli kvitt angsten tror jeg vi kunne spart oss for mange psykologtimer og reseptbelagte piller!😉 Så lenge man er nesten vegetarianer går det vel helt greit å fly 10+ ganger i året også😅
Det er akkurat sånne som du, som får verden til å tro at mennesker med psykiske lidelser, bare trenger å ta seg sammen litt. Det er sånne innlegg som det her som gjør at psykiske lidelser blir bagatellisert og latterliggjort.
Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri.
Hva slags påstand er det? Helt greit at det hjelper deg å se fab ut når du har angst, men trodde virkelig at du var smartere enn påstand nummer to. I gode perioder elsker jeg å pynte meg og føler meg fab! Når angsten griper tak i kroppen min, og jeg aller helst vil krype ned i et mørkt hull, er hvordan jeg ser ut irrelevant. Aller helst vil jeg være helt anonym og ikke skille meg ut på noen som helst måte. At du påstår at jeg enten alltid ser fab ut, eller aldri blir jeg rett og slett provosert av. Og hva slags budskap gir dette til unge som sliter med angst? Dra å fiks på utseende så blir angsten bedre? Jeg har egentlig støttet deg hele veien, men Kristin sin påstand om deg som et farlig forbilde gir mer og mer mening!
Jeg har slitt med angst hele livet og dette innlegget her provoserer meg skikkelig! Tenkte bare du ville vite det
Er det empatien din det skorter på når du klarer å formulere deg på den måten om angst? Du har tydeligvis ikke opplevd sykelig angst. Blir rett og slett bare oppgitt. Jeg har lange angstperioder. Jeg kan ligge i senga i uker av gangen, noe som tilsier at jeg blir lagt inn. Dette tar enormt mye fra livet mitt, men jeg har godtatt at jeg er syk i perioder. Det er når jeg er frisk og kan gå ut uten å besvime at jeg pynter meg og føler meg vel igjen. Gode venner har jeg som alltid stiller opp. De sier det er fordi jeg er bunn ærlig med alt som foregår når jeg er syk. Når en er psykisk syk da er det viktig å være ærlig med de nærmeste. Det er da de forstår og ikke minst vi får og sjansen til å høre hva de trenger. Det går begge veier. Du er veldig stigmatiserende i utsagnet ditt. Du bagatelliserer angst. Synest ikke noe om innlegget ditt.
Du har ikke angst, du har dysmorfobi og er en narsissist. Hvis du ikke får hjelp til dette snart blir du singel. Du er så manipulerende at det er skremmende. Dukke opp på NRK med et sjokkert uttrykk, og så naturlig som du ikke har vært siden barneskolen. Du sanket tusenvis av poeng hos seere som trodde på pisset du serverte. Dagen etter var det glam igjen. Alt var bare et spill for galleriet.
Hva slags diagnose er det du har egentlig!? Hva gir deg rett til å blande utseendet til folk inn i en angstlidelse??? Du blir bare verre og verre, å når du til og med får noe så alvorlig som angst til å handle om hvordan man ser ut får jeg lyst til å gi deg en skikkelig ørefik! Begynner å lure på om du i det hele tatt vet hva angst går ut på… Jeg har hatt angst i mange år, å kan både være fin å pynte meg på gode dager, eller ikke orke. Tror du jeg føler meg bedre av å sitte å sminke meg når jeg har det for jævlig på innsiden!?? Fy faen, du er rett og slett for SYK til å ha en blogg. Bryr du deg om annet enn eget utseende(å nå bryr du deg om andres også)? Stakkars deg. Det må være vondt å leve det livet du lever, så kom deg bort fra sosiale medier før du får liv på samvittigheten!!!!!!
Hmmmm, flyreise tur/retur NY x 2 = 4 langdistanseflyvninger kun for kontroll🙈? Kan ikke de kontrollene gjøres i Norge? Den tåpelige veganismen influencerne fronter tærer visst på miljøet også…
Dette må jeg si meg uenig i, Sophie. Om man har angst eller generelt sliter innvendig så hjelper det ikke å sminke seg for å ikke kjenne på angsten. Den er der fortsatt. Man kan føle seg fab, men angster sitter der uansett om man har stram hestehale eller kort kjole på seg. Skjønner meg faktisk ikke på deg, beklager.
Det skal sies at jeg har fulgt deg siden dag èn. Det siste året har jeg måtte – for min egen del – latt vær å klikke innom bloggen din hver dag som jeg gjorde før, for makten din her i bloggverden er så stor. Du bruker den negativt. Man blir rett og slett psykisk syk av å følge deg. Det er opp til hver enkelt, og enkelte ville sagt “Det er jo bare å slutte å følge henne”. Men det går ikke, for du er overalt her på Internett. Så det siste jeg vil i denne kommentaren er å takke deg for at du fikk meg avhengig av Restylane. Jeg føler meg ikke fin nok uten det.
Jeg er kritisk til mye av det Sophie Elise skriver, men akkurat dette “Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri” var humor. Mørk. Som hun elsker. Vi må slutte å ta alt så alvorlig og slutte å bli krenket (også på vegne av andre). Sophie sliter med angst, hvordan HUN opplever den/”behandler” den er ikke et hån mot andre. Vi er alle individer, angst (eller annen “sykdom”) er ulik for hver og en – og en eller annen vil alltid bli såret. Dette er ikke noe å bli såret over, er det vel? Vi må slutte å ta oss selv så høytidelig og tro at vår egen angst/opplevelse av angst er den som gjelder for alle. Jeg sliter med angst og jobber med den på min måte – og humret godt av Sophies utsagn. 🙂 🙂
<3
Syns nesen din ser utrolig pen ut, merket egentlig ikke stort til forskjell men siden du påpekte det:-)
Har man angst føles det ikke bedre om man ser fab ut nei, angsten er der selv om man har på seg sminke og fine klær – hilsen person som har slitt med angst og diverse andre psykiske lidelser i mange år
Synes du bør slutte å glorifisere psykiske lidelser, det er ekstremt skadelig, spesielt for de yngre som leser bloggen.
Kan du slutte å blogge!
Jeg blir helt skremt når jeg ser de ufine kommenatrene på bloggen din.Dette er ikke bra,at du orker å ha åpent kommentarfelt. Har dette blitt verre etter episoden som var så mye fremme i media tro?
Uansett dette er ikke bra,er det sånn vi vil være mot hverandre,trist synes jeg.
Helt enig, Anne. Altså, med akkurat dette innlegget visste hun nok godt hvordan kommentarfeltet ville se ut. Det er vanskelig å bruke humor, ironi og sarkasme når leserne er unge og ikke skjønner det og i tillegg er ekstremt aggressive, men generelt skjønner ikke jeg heller hvorfor hun velger åpent kommentarfelt når det blir en ren heksejakt fra anonyme jenter som bare er ute etter å trykke andre ned. Nitrist. Å få egen blogg oversvømt av hets kan umulig være så inspirerende.
Jeg er like gammel som Sophie, og nei ingen er ute etter å trykke noen ned. Måten hun omtaler angst på er med på å bagatellisere en sykdom som ødelegger liv. Så klart er det lov å bruke “humor”, jeg gjør det ofte selv rundt sykdommene jeg har (anoreksi,angst, bpd, depresjon), men jeg tviler på at det er det hun gjorde her. Ingen som har diagnosen angst hadde valgt å formulere seg på denne måten.
Å se fab ut har ingenting å si når man har angst. Når man ligger og ikke får puste hadde jeg ikke følt meg bedre selvom sminken og håret var on point. Seriøst, hva er det som skjer med deg? Har du mista det helt??
Får skikkelig ekkel følelse av bloggen din om dagen, ingen av tingene du skriver føles ut som deg. Alt du skriver og poster føles utrolig rart og skurrete, ingenting henger på greip. Jeg vet ikke hva som skjer med deg, men jeg håper du kanskje oppsøker hjelp så du får pratet litt ut om hva enn det er som skjer nå for dette er ikke virkelig ikke bra. Jeg tror ikke du har det så bra for tiden og håper du snakker med noen du stoler på eller kanskje oppsøker profesjonell hjelp. Dette begynner å bli skummelt Sophie.
Elsker å følge med på bloggen din! Jeg blir ikke negativt påvirket av deg, hva JEG blir påvirket av er MITT ansvar – mener da jeg 🙂 Man velger selv hva man ønsker å eksponere seg for, sånn er det bare. Alle som følger deg gjør det fordi dem VIL, og hvis dem blir negativt påvirket av deg går det faktisk an å trykke unfollow. Jeg følger KUN blogger som inspirer meg og påvirker meg positivt. Jeg blir ikke negativt påvirket av noen blogger, rett og slett fordi jeg velger å ikke følge dem! 🙂 Skjønner meg ikke på folk som kommenterer at de blir så negativt påvirket av deg, og likevel velger å besøke bloggen din daglig.
Det er omtrent som å se på serier; Man ser på de seriene man liker. Seriene man ikke liker, ser man ikke på. Du kan bli negativt påvirket av en serie, mens andre kan bli positivt påvirket av samme serie. Men det er opp til seeren hva han velger å se på! 🙂
You do you! <3
altså hvor lenge siden var det SE sa i podden at hun lever så miljøvennlig og at man brukte opp hele miljøkvoten sin kun på en flytur til NY? Det er visst heldigvis ikke noe problem med det dere miljøet lenger så lenge man skal ha ny nese. Da er det jo bare koselig med tre NY-turer i året..
Det er helt utrolig hvor mange som hengt seg opp i utsagnet om at angst føles bedre når man ser bra ut. Dette er mørk, og i mine øyne, god humor. Jeg har selv slitt med angst i en del år, til så stor grad at jeg i perioder har vært så syk at jeg ikke har klart å gjøre en jobb jeg elsker. Likevel har jeg gjort mitt beste for å se presentabel ut selv de dagene jeg ikke har klart å forlate huset. Jeg har sminket meg, ordnet håret og tatt på meg klær jeg normalt ville brukt på jobb – det har vært min måte å komme meg ut av sengen på – om det så bare er for å komme meg til sofaen og bli der mesteparten av dagen. Dette betyr ikke at min angst er mindre reell enn din, bare fordi jeg gjør ting annerledes. Det å gjøre meg klar om morgenen, enten det er klokka seks eller elleve, føles som en liten seier i en ellers tung hverdag der alt føles håpløst. Angst er kompleks og individuelt. Jeg håper du hever deg over disse ufine kommentarene, Sophie. Og jeg håper oppriktig at alle, selv dere som går til angrep på Sophie og kommer med stygge beskyldninger, snart får bedre dager med mindre angst. Prøv å være litt mer forståelsesfulle og greie med hverandre, folkens.
“Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri.”
Har du noen gang kjent angsten ordentlig rive i deg? Gjøre deg så handlingslammet at du ikke orker å gå ut dørene? Har du kjent på hva angst faktisk er, eller bruker du det som et nymotens ord fordi det er så “in” å ha psykiske lidelser? Den kommentaren der vitner om at du ikke aner hva det vil si å ha angst. Den vitner derimot om at du som veldig mange andre har holdningen at man må bare skjerpe seg når man har angst, så blir alt så mye bedre. Men det er faktisk ikke så lett, enten man ser fab ut eller ikke. 😛 Utseende har ingenting å si på angsten, INGENTING. Angsten er indre demoner som gjør det vanskelig å leve i en stadig mer krevende hverdag, uansett hvordan man ser ut. Nei, her bomma du stygt, og enhver troverdighet du må ha hatt når det kommer til at du og “sliter” innimellom, forsvant som dugg for solen.
Hva slags bok er det?? Er den noe reklamere for blant dine unge lesere? Hilsen en som for øyeblikket er innlagt for anoreksi
Hva er kirurgens navn?
«Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri.»
… denne «strofen» var dum!
Hvilken person med en «normal» angst lidelse bryr seg om utseende når anfallene kommer!?
At du må kle deg opp for å takle den bedre sier sitt..
Dette er en varsellampe.
Tror ikke det er angst du har når du kan komme med en slik påstand. Jeg sliter med angst selv, og er vanligvis veldig opptatt av utseende og føle meg bra. Men når jeg har angst er utseende det siste jeg tenker på, når man har angst vil man være usynlig og ha fokus vekk fra seg selv. Om man ser bra ut er helt ubetydelig, så at du kan si noe slikt er veldig provoserende for meg som faktisk sliter med angst.
Kommentarfeltet, wow! Ja, det var en teit formulering. Men alle som legger til litt godvilje skjønner hva SE mener. Alle føler seg bedre når de er “fresh”. Og nei, en frisørtime kurerer selvsagt ikke angst og andre lidelser, men å utfordre seg selv til å foreta små endringer i hverdagen, (som å stå opp tidlig, dusje/sminke seg, gå en tur, snakke med noen) vil på sikt skape positive resultater og vaner. Å bli kvitt/håndtere angst er en kamp, ikke en passiv tilstand.
Jeg tror det kun var litt mørk humor fra Sophie med det sitatet, men at de fleste som har kommentert ikke fanget opp det og nå vifter med krenkekortet.
Ellers er jeg fullstendig enig med deg. Noen små seiere i hverdagen, om det så er å føle seg litt fresh, kan være viktige museskritt i en lang og tung prosess. Ingen angst er lik, og det er feil å hevde at Sophies angst er mindre ekte enn for en person som ikke prioriterer utseendet i sin kamp. Heia alle som sliter med angst.
Handler ikke om bare denne ene kommentaren, men generelt om alt SE kommuniserer for tiden. Snappen består av «se på meg hvir deilig jeg er» som skriker av et psykelig bekreftelsesbehov. Som flere andre skriver her får man en dårlig følelse av både å lese bloggen og av å se det som ligger ut på snap og insta. Blir rett og slett uvel. Den respekten jeg hadde før er for lengst forsvunnet. Er lei av det evige utseendefokuset og «se på meg jeg er så spesiell som er så spirituell og har så mørk humor.» Verden er klar for noe annet
Det er veldig trist med alt fokuset på det ytre. Er ikke bra verken for bloggeier eller leserne.
Det beste du kan gjøre for deg selv Sophie Elise er: å legge sosiale medier ”karrieren” din på hylla og start på skolen. Få deg en utdanning slik at du kanskje forstår betydningen av de ordene du bruker.
Så flotte bilder! Utrolig flink fotograf! Jeg ble virkelig forelsket i disse bildene, Manhattan ser utrolig bra ut, i hvert fall på bildene! Mvh http://www.KasinoNorge.net
Jeg ligger rett ut i senga får jeg er så sliten etter angsanfalne min, ligger i sengen min med skittent hår føler meg drit og føler meg jævla stygg.
Jeg kjenner rett og slett at jeg er lei nå. Jeg har lenge holdt kjeft, men nå klarer jeg ikke lenger. Jeg er ikke den av meg som gir kritikk, men nå må noe bli sagt. Du har gode argumenter i ny og ne, men nå orker jeg det ikke lenger. Jeg vet du har fått mye dritt gjennom årene, men du er en offentlig person og av og til må du faktisk lese innleggene dine et par ganger før du legger det ut. Hvordan kan angsten føles bedre ut når du ser fab ut? Jeg skjønner og forstår utrolig godt at angst er forskjellig fra person til person, alle har det forskjellig. Men mener du at hvis du ser fab ut en dag så løser det angsten din? Hvis jeg har pyntet meg fra topp til tå en dag, brukt timer foran speilet for jeg skal noe, og jeg føler meg fin, så kan det fortsatt ende med et stort angstanfall som resulterer i at jeg ikke får puste. Men det kan også skje en dag hvor jeg går rundt i pysj, ikke har dusjet på flere dager og jeg føler meg dritt. Jeg har vært oppgitt av flere ting du har sagt gjennom årene, men samtidig så har jeg forstått argumentene dine noen ganger. Det er flere influensere som skriver om angst, og at de har det, når i realiteten de bare gruer seg til noe, er nervøs osv. Det er ikke angst. Vær så forsiktig med hva du skriver!!! Jeg skal ikke dra opp flere ting du har sagt, for alle gjør og sier feil, vi er bare mennesker. Men samtidig, nok er nok. Angst er noe man må jobbe med, det er ting man må eksponere seg for! Ja, jeg kan føle meg utrolig mye bedre når jeg ser “fab” ut, men det gjør ikke angsten min bedre.
Jeg tror kanskje jeg hadde valgt vekk den type reiser om jeg hadde vært såpass sårbar for å få en psykose av litt lite søvn (eller “eksistensiell angst” som du kaller det). Men spørsmål: det er jo veldig i vinden å være åpen om psykisk helse nå, og jeg husker du skrev at du, etter å ha gått i behandling, hadde innsett at du nok opplevde realitetsbrister som faller inn under begrepet psykose. Hvorfor kaller du det “eksistensiell angst” igjen nå? Det hadde sikkert vært veldig fint for de av leserne dine som sliter med det samme, å få se at du håndterer dine utfordringer, aksepterer dem for det de er.
Hei.
Kan du klargjøre hva du mente med at angst er bedre når du ser fab ut, hvis ikke ser en alltid fab ut eller ikke? Er dette humor eller kan det tas bokstavelig? Jeg tror folk flest alltid har mange nyanser, men det kan være greit å avklare flertydige ordlyder. Jeg antar at du ikke antyder at en bare kan sette inn tiltak (utseende) for å bli mer «fab» for eliminere «angst» og/eller få et godt liv? For min del, har utdanning hjulpet meg til å føle meg sterk. Folk flest kan sette inn sunne tiltak om de må, hva som er «sunt» eller «sant» er jo gjerne sannheter som lever side om side. Ting er heldigvis ikke svart hvitt. Videre er jeg redd for at ordlyden jeg har kommentert kan tolkes uheldig og videre trigge uheldig. Antar at det ikke har vært intensjonen.
Pleide å lese bloggen din før og se litt på YouTube osv, digget deg, men har sluttet nesten helt. For hver gang jeg går inn så blir jeg skuffet. Du pleide å virke som en sterk, morsom og god dame med meninger som var DINE og ikke endret seg hele tiden, å lese bloggen diner tyngende og trist nå. “Angst føles bedre når man ser fab ut”…? Du har mistet deg selv kjære jente.. håper du finner tilbake.. pleide å se opp til deg. Det gjør jeg ikke mer. Trist. Du takler suksessen din dårlig. Og du håner oss som faktisk sliter med angst i dette innlegget. God bedring.
Du har mistet det helt. Livet ditt handler kun om eget utseende noe som igjen tydeliggjør hvordan du ser på andre mennesker.. kun utsiden som gjelder. Verdiene dine er så fuckd up at jeg fatter ikke hvordan du gidder og dele dem med verden. Du kan spille på mørk og spirituell så mye du vil, det syntes ikke utad i det hele tatt men vi ser at det er fantasi du har. Håper du har satt gullbarbien på hylla i stua du, den burde du se på hverdag så du blir minnet på å bruke hodet før du uttaler deg 🤯
Istedenfor å skrive så mye stygt kan dere vel bare la være å lese bloggen. Forstår ikke hvordan dere kan få dere til å skrive så mye dritt. Når dere velger å lese en blogg regner jeg med at dere leser denne pga interesse, og da er det vel høyst unødvendig å kommentere dritt? Det er helt valgfritt å gå inn på bloggen. Om Sophie er utseendefokusert, så so what, hvem er ikke det? Synes også det er veldig synd at dere ikke kan se ironien i at angst er lettere når man ser fab ut. Tror ikke Sophie mener dette bokstavelig, men det må jo gå an å ha litt humor rundt et ellers sårt og vanskelig tema. Synes Sophie gjør en god jobb, og husk at uansett hva hun gjør så kan hun ikke tilfredsstille alle. Men det kan ikke dere som kommenterer dritt heller, og etter min mening er mobbing og drittslenging tusen ganger verre enn dette såkalt «sykelige» utseendefokuset. Dere kan velge om dere vil lese om, og ta en del av utseendefokuset, men Sophie velger ikke å få disse stygge kommentarene. Synes alle bør være snille mot hverandre og heie fram hverandre!! Det er så viktig å være snille og gode. Dere kommer mye lengre med det enn all den drittslengingen.
Enig med dere over her jeg har diagnose pstd og panikk angst. Dagene man har med angst vil man ikke gå ut døra angsten spiser deg opp innenifra. Man er paralysert I frykt serious Sophie , dette fake skuespillet er tragisk. Jeg er like gammel som deg og tror jeg. Er på tide og vere real nå .
Skjønner at dette er din måte å håndtere angst på. Å det er veldig bra at du har funnet den. Men jeg håper du vet at det ikke er så mange som har råd til å bare bestille en frisørtime når de føler seg litt nedfor.
Altså, det var absolutt tull.
Omg. Du drar jo folk ned med en sånn blogg jo… folk er forskjellige jo. Ikke alle har råd til frisør time.. trodde folk var fine akuratt som de er men du skriver sånn at alt handler om utseende…😓😓😓
Folk som virkelig sliter med angst klarer ikke å gå ut døra for å reise til frisøren når ting er ille! I mine vondeste perioder så må jeg tvinge meg selv til å gå ut med søpla/hente posten, det kan være en stor kamp faktisk når man virkelig sliter! Tror du virkelig at det er angst du sliter med når du får det bedre av å stikke på en dyr frisørtime for å sette håret i en hestehale? Noe så sinnsykt provoserende mot oss som faktisk sliter!
Lurer på hva slags diagnoser du mener selv at du ikke har jeg? Fint det å mene man har alt av alvorlige diagnoser bare for å få den oppmerksomheten du så sårt trenger 24/7? Du har én diagnose ihvertfall som jeg kan sette på deg her og nå : dismorfofobi. Og du trenger seriøs hjelp før du ødelegger deg selv fullstendig!
Hei! Prøvde å søke på den boken. Kommer opp en med sort cover og rosa skrift, og en med rosa/lilla/rødt cover og hvit skrift. Hvilken er det du leser? 🙂
Den med rosa skrift 🙂
Hei. En som har slitt med angst og depresjoner tidligere her. Min kamp er langt ifra over den dagen idag, men jeg har kommet langt på veien med selvhjelp. Ingen av triksene for å kjempe kampen har handlet om hvordan jeg ser ut, men problemer som må taes tak i ved roten og knuses innenfra. Angst må faces direkte, det er ikke en diagnose man kan pynte seg ut av. Forstår at formuleringen var vel ment, men det er ett ganske vidt gap mellom angst og frykt. Jeg tror du blander disse begrepene. En med angst er ute av funksjon når det herjer som værst. Jeg levde selv i min egen søppel i en innestengt og skitten leilighet og det var nok 3 uker siden siste dusj og tannpuss når jeg var på mitt aller mørkeste. Angst er en sykdom som tar over hele sinnet og man må ha hjelp utenfra for og takle det. Det er ikke en fight man kommer til fred med ved og freshe seg opp. Håper du forstår dette, angst, frykt og nerver har mye til felles men angst som sykdom stiller i overlegen klasse for seg selv, det kan ikke dempes med en tur til frisøren eller kirurgen.
Det vet jeg. Jeg sliter selv med angst så det var nok bare tull.
Hvordan kan du si det bare var tull når du sier at du skal til frisøren å gjøre deg fin når du har angst? Skal du ikke til frisøren allikevel? Var det tull? Eller ble innlegget tatt imot så dårlig at du må late som det var tull? Akkurat som at hårtattoveringen du tok var ironisk?
Jeg har angst og depresjoner, og det hjelper faktisk å føle seg fresh.
Jeg kan gå i flere dager uten å dusje fordi jeg ikke klarer eller orker, føler meg ikke på topp da. Men etter en god dusj og egenpleie blir det mørke hullet litt lysere.
Det Sophie her har gjort er å bruke humor for å løfte seg selv litt opp fra de problemene hun har. Det gjør jeg og støtt og stadig. Må slutte å ta alt så seriøst.
Jeg har bulimi og jeg driter ikke penger, jeg spy penger. Takk for meg 🙂
Hei,
Så rart å lese om denne reisen din nå, dette er akkurat det jeg og holder på med for tiden ..
Lykke til og Bon Voyage! 🙂 <3