en gang for mye.

«Hva er det egentlig som er galt?»

Jeg stirrer ned i bordplaten og ser meg selv utenfra. Herregud, så barnslig du er, sier en stemme i hodet mitt. Skjerp deg. Det er jo ikke så farlig. Kom deg ut av dette. Ikke ødelegg for deg selv.

Men jeg fortsetter å stirre ned i bordplaten, tvinner fingrene om hverandre, leter etter en årsak til sinnet mitt som jeg faktisk kan si høyt. Finne på noe, klandre deg for noe, komme ut av denne situasjonen uten å virke enda dummere enn jeg gjør akkurat nå. Hva var det jeg var sur for, igjen?

Jeg husker ikke engang. Det eneste jeg vet er, at jeg sitter her og surmuler, ved kjøkkenbordet, at jeg har vært helt jævlig hele dagen og at jeg kommer med den ene grunnen etter den andre, men ingen av dem gir mening og selv ikke for meg, og til slutt kan jeg ikke engang huske hva det var i utgangspunktet. Og at jeg er så forbanna stolt at når jeg først har slengt med leppa, gitt en frekk kommentar, ikke vært i topp humør, så spinner jeg videre på den helt til korthuset faller.

Var det bare en dårlig dag, er jeg virkelig så dårlig til å takle dårlige dager?

«Det er ingenting».

Du ser på meg noen sekunder, jeg kan kjenne at du venter på at jeg skal møte blikket ditt, men jeg gjør det ikke. Jeg ser på mine egne fingre og følelsen av ubehag, irritasjon og sorg som velter rundt i kroppen, samtidig som jeg på en måte kjeder meg. Det er forferdelig kjedelig å være en fitte.

«Da drar jeg, si ifra om det er noe» sier du. Og så går du ut i gangen, begynner å kle på deg skoene og jeg tramper demonstativt oppover trappa, inn på badet, slamrer døra hardt. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg lener meg inntil veggen og sklir sakte ned mot baderumsgulvet, kjenner varmen fra gulvet som treffer rumpa og lytter etter skrittene dine i trappa som aldri kommer. Du står sikkert i gangen, lurer på hva som egentlig er problemet, sukker og går ut i verden. Fordi du er et kult menneske. En sånn fyr som ikke blir sur uten å egentlig være det, et sånt menneske som ikke holder fast på gamle demoner, et sånt menneske som vil vårt beste.

Jeg prøver å presse frem noen tårer uten å vite hvorfor, men det går ikke. Jeg vet ikke hva jeg holder på med.

Hvorfor?

Det eneste jeg for sikkert, er at jeg kommer til å angre så mye på dette den dagen du ikke gidder mer. Da kommer jeg til å tenke på at du sto nede i gangen, trygt og stødig, og jeg slamret døra i overetasjen når jeg egentlig kunne ha løpt ned og fikset alt. Men jeg gjør ikke det.

Jeg plukker opp telefonen, og sender en melding. «unnskyld, jeg vet ikke hvorfor, og jeg vet ikke hva. Det er ikke så ofte jeg er sånn her lengre og det håper jeg du vet».

Ikke så ofte lengre. Og det skal aldri skje igjen.

Jeg blir liggende å se på telefonen, håper du svarer fort, og så kan vi sette strek over dette og glemme at,

selv om dette ikke skjer så ofte,

så skjer det en gang for mye,

hver eneste gang.

67 kommentarer
    1. Wow! Det er lenge siden jeg har kjent meg så igjen i noe jeg har lest. Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, men du traff i hvertfall!

    2. Bra skrevet! Er dette til en bok? Vet vi er i samme forlag. Stå på uansett om det er utdrag til bok eller tanker du nå skriblet ned❤️

    3. Et erlig å åpent og helt innenfra innlegg dine innerste tankene dine skønner ønsker deg alt godt å håper at du føler deg bedre ønsker deg en fantastisk riktig god Natt fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian 😃🌐💯❤🐼😀🌄

    4. kjenner meg igjen, av og til er det så vanskelig å bare la ting gå, og enda vanskeligere forstå når alt man bryr seg om er personen man sårer. Setter pris på at du setter så fint ord på følelser som ingen andre snakker høyt om❤️

    5. Wow.. Den satt..
      Ble rett og slett litt uvel, så sterk var gjennkjenningsfaktoren..

      Du er utrolig flink å formidle❤️

      1. Emma nå var ikke dette innlegget om klima. Hold deg hvertfall til saken siden du tydeligvis prøver å fremstille deg selv som bedre. Ja klima er viktig, men du må vite når og hva du skal kommentere. Dette er ikke det tidspunktet eller riktig innlegg. Virker som du er ute etter å ta Sophie Elise? Hva er din agenda? Å gjør det hvertfall på en ordentlig måte om du ønsker å bli hørt. Ta deg sammen!

        1. Hei Hanne. Nei dette innlegget var ikke om klima, men Sofie er opptatt av miljø og klima så da tenkte jeg at det var innafor allikevel. Jeg så denne artikkelen i dag, og tenkte dermed at det kunne være greit å vise henne den. Jeg har ikke forsøkt å fremstille meg selv som bedre! Jeg skrev ingenting om meg selv eller hva jeg gjør i forhold til klima. Du mener at det ikke var riktig tidspunkt eller riktig innlegg, jeg er uenig. Jeg er ikke på noen måte ute etter å “ta” Sofie! Hvor får du det fra? Jeg opplever derimot at Sofie ofte ønsker å få mer informasjon og ta valg basert på riktig info og ikke bare synsing. Min “agenda” var derfor kun å videreformidle en informasjon. Jeg skrev ingenting stygt eller ufint. Derimot synes jeg at du overreagerer med din kommentar, og at du velger å trekke det værste ut av min. Selv om ikke alle kommentarer er “å så fin/flink/fantastisk du er”, så er de ikke nødvendigvis et angrep eller et forsøk på å fremstille seg selv som bedre. Ønsker deg en god natt og en veldig fin uke.

          1. Emma, du er totalt på blåbærtur…… dette handler om noe helt annet enn klima…… skjerp deg og tenk litt lenger enn nesa

            1. Hei Anne. Du har så klart lov til å være uenig med meg, men vær gjerne saklig. Som du ser så skrev jeg i mitt svar til Hanne at jeg var fullstendig klar over at innlegget ikke omhandlet klima og miljø, men at Sofie er opptatt av dette og at jeg dermed tenkte det var innafor. Hvorfor skal man være så sort/hvit i tankegangen at det bare er en type kommentarer som er lov til å legge igjen under et innlegg? Jeg må si at jeg synes du overreagerer i forhold til min kommentar.

    6. Herregud så bra skrevet! Så gjenkjennelig .. følte virkelig teksten inn i hjertet og utenpå huden. Elsker ærligheten din

    7. Denne traff ordentlig hardt, du formulerer deg utrolig godt og gir så mye!
      Gleder meg til neste bok! Du er helt rå.
      Takk for at du åpner opp og deler så ekte som du gjør, og i tillegg står i det når det stormer som verst, for alle du hjelper, hver dag. Takk!

    8. Oppførselen du beskriver er veldig barnslig, slik en drittunge ville oppført seg. Mitt råd til deg: Dette kommer dessverre til å ødelegge forholdet ditt om du ikke jobber med deg selv, blir kvitt litt ego og blir bedre. Tenk på det slik: du er jo sentrum i ditt eget univers, men du er ikke sentrum i andres. Når man observer andre utenifra, især ved oppførsel som dette, virker det mye mere voldsomt enn det føles inni deg. Prøv å virkelig observere og analysere deg selv, noe av det første man lærer i meditasjon. Kanskje du bør prøve å lære deg å meditere, for det kan du ikke ha drevet så mye med som du gir inntrykk av. Husk at det er verdt å gjennomføre og jobbe med seg selv mentalt – du virker kun gønne på der du ser håndfaste resultater. Hadde du brukt innsatsen du bruker på karrieren din på mental jobbing (og kroppsdysmorfien din) hadde du fått et nytt liv.

      1. Du må jo bare være verdens beste person å være i forhold med: aldri noe uforsvarlige følelser eller irrasjonelle tanker slik noen (mange) opplever seg selv. Du må være heldig:) Virker som du er utrolig opptatt av å analysere andre, kanskje du kan finne ut hvorfor du syntes det er viktig å dra ned andre på veien?

        1. Jeg er enig i at tonen min var kvass, men kommentaren min inneholdt også velmenende råd. Jeg ER en veldig bra kjæreste. Jeg var ikke det før, men jeg har jobba steinhardt med meg selv, og kom frem til at jeg og mine følelser ikke er viktigere enn andre. Derfra var veien lett – om mine følelser ikke er viktigst, hvorfor skal partneren min da måtte lide under de? Om jeg hadde hatt en kjæreste som oppførte seg slik SE beskriver at hun gjør her, hadde samtlige familie og venner sagt «Gå!». Samme hadde jeg rådet andre til. MEN, det vil ikke si at SE ikke kan bli bedre. Hun må bare innse at hun ikke har rett til å la sine følelser gå ut over andre. Det jeg sier nå er ikke at folk som sliter psykisk ikke skal få en sjanse, eller ikke er verdt å være sammen med. Det er oppførselen. Mange sliter, uten å oppføre seg slik. Se det fra kjærestens perspektiv – dette må være slitsomt, ustabilt og sårt å oppleve for han, og det er veldig forståelig om man ikke holder ut

          1. Ingen “har rett til å la sine følelser gå ut over andre”, men realiteten er at det gjør de. I de aller fleste tilfeller, så er det de som står deg nærest som får se dine verste sider. Jeg synes det er helt på trynet av deg og så bastant si at det kommer til å ødelegge forholdet hennes, og at den andre parten ikke vil holde ut. Javel, så er man barnslig noen ganger, og oppfører seg som en drittunge. Men sånn er livet (for de aller fleste), og det er greit. Hun sier selv der er noe hun jobber med, og at det ikke skjer ofte. Hvis det var en person jeg elsket, og brydde meg om, så hadde ikke jeg latt det ødelegge forholdet mitt. Så nei, bare fordi man innimellom oppfører seg dårlig, så betyr det ikke at man ikke skal holde ut med hverandre.

            1. Ja men herregud da, hele innlegget handler jo om dette! Hun sier jo selv at det er en dårlig måte å oppføre seg på, og at han kommer til å gå. Nei, det er ingenting som en hundre prosent sikkert, jeg er ikke synsk, men det ER sannsynlig at motparten ikke orker i lengden. Det handler ikke om at det er SE og hvorvidt jeg liker eller ikke liker henne. Med det sagt, bra disse situasjonene oppstår mere sjelden enn før, da er det jo lys i enden av tunellen.

              Og ja, i et forhold med følelser kommer ofte følelser til å flomme i uoverenstemmelser. Det er ikke dét jeg kritiserer. Dette derimot, virker som påtatt barnslighet. Altså, «setter seg ned på badegulvet og prøver presse frem tårer, men det går ikke»? Jeg har faktisk ikke hørt verre. Dette er oppførselen til et barn. Punktum

      2. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg vil tippe et sted mellom 20-30. Hvis du ikke har hørt verre enn dette, så er du utrolig heldig. Javel, så er det oppførselen til et barn. Men tydeligvis kan over halvparten av de i kommentarfeltet relatere (meg selv inkludert), så da får vel vi fortsette å oppføre oss som barn, og du være voksen og ikke ha muligheten til å sette deg inn i hvordan det føles.

    9. Er det ikke fantastisk hvordan en person kan være så opptatt av klima og hva andre gjør være så utrolig falsk selv? Og gjøre alle disse tingene selv foruten og spise kjøtt da. For du redder Helt sikkert verden med og hyle om at du er veggis. Hva om du heller endre den spydige selvgode væremåten din litt? Kaster litt opp inni munnen hver gang jeg hører på podden og du konfronterer venninen din som om hun er et null og vet ingenting « da har æ null respekt for dæ hvis du gjør det, æ har null respekt for folk som ikke liker den filmen, fordi æ bestemmer hva folk skal like og ikke like». Er det faen meg mulig. Og hvis du er så forbanna rik, ver så snill og ikke snakk om « nei æ treng ishe det, æ har penga» «folk som har virkelige penga gjør ikke sånn». Fuck google ask sophie 🤣🤣🤣🤣🤣

      1. Hvem faen er det som våkner tidlig en mandags morgen og tenker at «næh, hvordan kan jeg starte denne dagen med å være et ekkelt menneske?» og legger igjen en så ufyselig kommentar til et så fint og personlig innlegg.

        Jeg har et råd til deg: hvis du «spyr» hver gang du hører på podcasten- SLUTT å hør på den. Og for Gudsskyld hold deg unna bloggen hvor det er kommentarfelt. Jeg skjønner ikke hva det er som får sånne som deg til å bruke tid og energi på å skrive sånne kommentarer (spesielt ikke klokken 08:00 på en mandag??). Vær så snill å bruk energien din på noe bedre. 🙂

      2. Sophie Elise gjør mer for klimaet enn mange andre. Hun er åpen på at hun har forbedringspotensiale, og det tror jeg at de aller fleste har. Bruk heller energi på å fokusere på hva du selv kan gjøre for klimaet enn å kritisere andre.
        Og hvorfor i alle dager gidder du å utsette deg for noe som gjør at du kaster opp i munnen din? 🤷🏻‍♀️

      3. Så bra beskrevet og så viktig at unge mennesker som leser bloggen din får se at de ikke er alene med slike tanker og slik oppførsel. Kjenner med så igjen fra jeg var på din alder og skulle ønske jeg hadde en blogg som dette å lese så jeg forsto at jeg ikke vare «gal» og alene med tankene mine. Som 35-åring kan jeg heldigvis fortelle at der går over. Men det er ikke lett å bære ung og ny i livet. Du er flink Sophie. De som skriver dritt er de som ikke forstår er så dypt og indre liv. Stå på! FORBILDE!

      4. Marie, du er jo helt på trynet, dette handler om noe helt annet enn klima…… skjerp deg og tenk litt lenger enn nesa

      5. Men du Marie.. Hvis du synes folk som Sophie er så dødelig avakyelige.. Hvorfor i alle dager er du både inne på bloggen hennes og i tillegg lytter til podcastene hennes da? Da gir du jo henne nok en følger da, og følgere er jo det som gjør at hun fortsetter å skape innhold. Skal ikke bare kravle tilbake til den mørke hulen du kavet deg ut av og holde deg der i stedet? Alternativt lese innhold du faktisk liker og la Sophie Elise få være i fred med oss andre som faktisk som synes hun er et hyggelig inspill il løpet av dagen.

    10. For et HJERNEDØDT og tanketomt blogginnlegg uten mening! Fansen på 12 år danser rundt gullkalven leser jeg av svarene. Hvor mange mennesker og dyr skal du ta livet av denne uken når du skal ut å fly for å skitne til miljøet og fucke opp klimaet til Navaz på andre siden av jordkloden? Hæææ? Hva?

    11. Fyfillen for et bra innlegg!😍 Kjente meg sååå godt igjen at d nesten var litt skremmende! Du skriver kjempe bra, you go girl!❤️

    12. Fordi du trenger å kunne stole på at han elsker deg betingelsesløst. Fordi du trenger å kjenne trygghet i at han er stødig når du er ustø. Fordi du trenger at han setter deg først, alltid. Fordi du trenger å bli tatt vare på. Fordi du trenger at han blir når du trekker deg unna. Fordi du trenger å føle følelsene dine når du har dem. Fordi du trenger å stole på at han ikke går når du trenger ham, selv om du ikke klarer å si det. Fordi du trenger at han vet det når du ikke vet. Og jeg håper at han forstår det…

    13. Veldig godt skrevet! Kjenner meg sååå igjen! Gå!… ikke gå… Hold kjeft!…Prat til meg… Ikke rör meg!…hold rundt meg!
      Du er god Sophie! De som skriver dritt er mennesker som ikke forstår! Jeg er mest glad i forståelsesfulle mennesker jeg! Klem! <3

    14. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver her! Jeg er bipolar og det er akkurat sånn det er. Det kan komme fra ingensteds og man vet ikke engang hvorfor man føler sånn man gjør eller man finner heller ingen grunn til det. Det eneste jeg vet er at jeg ikke vil være sånn! Stå på og ikke gi deg! Stor klem til deg

    15. Her må du jobbe med deg selv. Et forhold vil ryke av slik oppførsel over tid. Tenk på hva som virkelig betyr noe. Dyre reiser og luksus betyr ingenting i den store sammenheng . Det er hvordan vi er mot hverandre som er verdi

      1. Misunnelse som er ute å går Tea……. ,se heller på deg selv før du i det hele tatt uttaler deg lille venn

            1. Anne Synnøve – for å sitere deg selv på alle innleggene du har kommentert over her: «du tenker vel ikke lenger enn nesa di rekker»

        1. Anne-Synnøve: Hva i alle dager? Leste du i det hele tatt Teas kommentar? Du har åpenbart ikke skjønt deg på den. Les kommentarer to ganger før du kommer med svar, lille venn.

    16. Det var som å møte seg selv i døra… jeg har vært så mye urettferdig, stygg og dum uten grunn og angret meg syk etterpå, det hatet som jeg da føler for meg selv er så patetisk at jeg jeg ikke vet hva jeg skal gjøre..drikke meg full eller trekke dyna over hodet-ofte blir det begge deler..Det glir over etter hvert,men en dag gjør det jo ikke det og hva gjør jeg da

    17. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette, og til alle haters i kommentarfeltet: Det må være fint å være perfekt, hæh?

      – Stå på Sophie, at du tørr å skrive om så personlige og ekte øyeblikk som dette gjør bare at jeg får enda større respekt for deg. Så kan de som er uenige tenke på om det er bedre å se opp til ett nett-troll fremfor en person som deler andre ting enn et glansbilde av et liv 🙂

    18. Vet ikke om det du skrev var fra virkeligheten eller fiktivt. Men kan trøste deg og dere andre med at det går over, med mindre det handler om psykisk sykdom 💕😉. Er ingen voksne damer på 40 som holder på sånn. Så kanskje det bare er en forsinket pubertet som gjør noen siste sprell 🙂. Det kommer en dag da man velger å være voksen, og det ikke føles naturlig å oppføre seg somen furten liten pike lenger. Så disse merkelige humørsvingningene og dårlige behandling av andre uten grunn, går heldigvis over 💕. Er jo slitsomt å bruke krefter på sånt.

      1. Hei! Jo, damer over 40 kan også være sånn – når man sliter med dårlig psykisk helse, usikkerheter fra tidligere i livet eller annet, får man av og til reaksjoner som kan være slik som denne. Det går ikke over på magisk vis når man fyller 40. Og du. Man er ikke en ‘furten liten pike’ selv om man har noen dårlige dager og behandler de rundt seg på en negativ måte på grunn av det. 🙂

        1. Siri, jeg skrev “med mindre man har en psykisk sykdom”. Det blir noe helt annet enn om man er frisk 🙂. Vi har vel alle værtt litt drama queens i ungdomsårene 😉. For de aller fleste friske mennesker går det over. Det er trøsten til de unge 💕

    19. Er det virkelig sant at det går over?? Når man får barn og blir voksen da liksom?tror ikke vi er psykisk syke om vi FØLER att livet kan være vondt ellers heller

    20. Kjenner du Sofie eller meg… tror ingen av oss har hverken personlighetsforstyrrelser eller borderline er du psykiater eller bare høy på deg selv…

    21. var nesten som å lese dagem min her . men må si at alt har en grunn . girl du har vært igennom mye . jeg har vært igjennom noe veldig tøft men du dobler den skalen å det kommer sterkere tilbake . slik er livet , om det er samboeren din du sikter til , ikke beskymre deg , min har har hatt grunn til å gå fra meg i 5 år pga slik situsjin , eneste jeg må si er at vi er mennesker . vi føler og så lenge du lytter til følelsene dine og ikke stenger dem ute og er åpen og ærlig slik du pleier så kommer du veldig langt <3 jente 25

    22. Elsker dette innlegget; minner meg så mye om så mange innlegg jeg legger inn på notatene mine og alt. Men jeg har aldri turt å dele det og la andre se. Det du skrev er veldig modig å legge ut. Dine tanker er noe av det mest intime ved en person, så at du legger det ut er så utrolig modig og så utrolig bra.
      Det krever guts å legge ut tankene sine som man skriver for sin egen del ut i verden, og det skal du virkelig ha for.

      Jeg er så utrolig stolt av deg, selv om jeg ikke kjenner deg er jeg det som et medmenneske, som ikke tør å dele samme informasjon med andre. Så derfor ville jeg ta tiden til å kommentere og fortelle deg Sophie at gud, du er så utrolig tøff – og dette kan ikke engang en fyr ta ifra deg fordi menn er enda mer sensitiv til å legge ut slik enn det kvinner er (og det er allerede tøft nok fra før) (og slik burde det ikke være fordi menn burde ikke føle at det er unormalt å dele følelsene/tankene sine, men jeg kommer off topic).

      Du har gjort så utrolig mye dette året som du har å være stolt av og jeg kan ikke annet enn å gape av stolthet fordi jeg vet at bare du kunne ha gjort det så bra som du har gjort det i år – og det gjorde du. Så hatten av for deg Sophie Elise; ønsker og håper for deg ingenting annet enn alt du måtte ønske deg (samt privatliv og friheten ti å leve det livet du ønsker å leve). Kjempeglad i deg (igjen selv om jeg ikke kjenner deg, men er bare så glad på dine vegne) og ønsker deg alt det beste fremover!

      Med vennlig hilsen,

      Vilde T. K.

    23. Jeg kjenner meg så igjen, når man føler på et så enormt sinne, men ikke vet hvorfor. Når alle følelser angriper på en gang, og man ikke vet om man skal gråte eller skrike, ikke husker hvorfor man ble sint, men bare ikke klarer å la denne følelsen slippe. Vi er alle bare mennesker, og selv om det skjer en gang for mye hver gang, må du huske at det gjør det for alle. Hva er egentlig en gang for mye? Dette er ikke irrasjonelle følelser, de er veldig rasjonelle for deg der og da, og skal ikke undertrykkes for å please andre. Noen ganger blir man ei fitte, men igjen – vi er alle bare mennesker. Tusen takk for at du deler dette, jeg trodde jeg var alene om disse følelsene og tankene.

    24. Aldri si noe du ikke kan love, regel nr.1. Ordene vil bety bare mindre og mindre, til slutt vil ingenting du sier ha mening noe mer, bare tomme løfter. Vi har alle ups and downs, vær ærlig, bare si det som det er, fremfor å si noe du tror partneren din vil høre, for det skal magisk gjøre alt bedre. Alt dette kommer fra personlig erfaring fra begge sider.
      Jobb sammen, jobb smartere, om du ikke lar partneren din være en del av din utvikling, er sjansen stor for at man mentalt separeres over tid, også fra erfaring. Vær åpen, selv når du ikke vil, vær åpen når du føler det vanskeligst og du slår deg vrang, det vil være lettere å forstå..

      Jeg vet godt svingninger man kan ha, altfor godt. Jeg har alltid vært bipolar, alltid vært “vrang”, jeg har jobbet så hardt(!!), men jeg har endelig kommet meg på et bedre sted. Jeg mistet typen min pga jeg ødela livskvaliteten vår sammen ved å være vrang og være barnslig, og fy som jeg angret, så mye jeg kunne gjort annerledes, men likevel… over 1 år etter bruddet vårt er vi sammen igjen. Jeg er på et mye bedre sted, og vi har aldri hatt det bedre.

      Vær forsiktig med å grave hullet ditt så dypt at man aldri kan komme tilbake. Man kan faktisk ikke forvente at noen skal elske deg så ubetinget at det går utover dems egen livskvalitet, hvordan våger noen å tenke det? de er ikke født for å ta vare på deg og please deg, det er din egen oppgave. Folk må slutte å forvente så forbanna mye av sine bedre halvdeler. Gi for å ta alltid.. man kan ikke bare ta og ta, til slutt er det ingenting å ta av mer. Vær takknemlig for det man har, og ikke sløs det bort på tull. Ikke bruk energi på tull, spar den energien når man virkelig trenger den.

      Ja, alle kan relatere, men alle har også forbedringspotensiale. #canRelate #Getyourshittogether #stopmakingexcusestoactlikeshit Sett deg alltid i motpartens sko!

    25. Wow, bare wow. Det å lese noe svart på hvitt og føle at det kunne vært meg selv som skrev- det er ikke ofte. Jeg hater det og er også livredd for at det en gang blir en gang for mye.

      Til alle dere som tydeligvis ikke skjønner: jeg er ikke ung. Er gift og har barn. Folk som gjør dette sliter. Og vi vet at det ikke går an å oppføre seg sånn, men det låser seg. Vi er skadet på ulikt vis alle sammen som gjør dette. Vi gjør det ikke fordi vi er furtne jentunger eller fordi vi tror universet handler om oss!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg