det som betyr mest.

Bloggen min funket ikke hele dagen i går, og nå fikk jeg den akkurat til å funke. Beklager det, jeg har seriøst klødd i fingrene hele dagen etter å oppdatere.

I går kom det to nye episoder av serien min, Sophie Elises Verden. Og som jeg elsker de episodene! Jeg blir så glad når vi filmer i Harstad. Oppveksten din tror jeg i stor grad definerer mennesket du ender opp med å være – så klart vokser man å lærer underveis i livet, men det er så definerende år. Til tross for alt vanskelig ville jeg aldri ha byttet bort oppveksten min. Aldri. Ofte føler jeg den jeg er ikke helt “kommer til sin rett” når jeg er i Oslo, kanskje fordi man blir fanget i stresset og jaget etter noe mer. Jeg liker naturen, jeg elsker dyr, jeg liker stillhet. Jeg setter pris på en rolig dag og kommer nok alltid til å ha en større tilknytting til nord enn til Oslo. Derfor elsker jeg når vi filmer i omgivelsene som er meg.

Jeg må også si at jeg elsker faren min. Han er en fantastisk mann og det er helt utrolig å tenke på hvor mye han hjelper meg med. Jeg er full av beundring for alt han får til, men alt dette kunne jeg aldri ha sagt IRL fordi jeg hadde blitt så flaut. Men med tekst får jeg det til. Han balanserer en hverdagsjobb, å spille i band, å være manager for meg og å drive med triatlon på en fantastisk måte og han klager virkelig aldri. I tillegg har han og mamma et forhold som jeg beundrer. De har nok gitt meg et litt naivt syn på kjærlighet, haha. Men det er jeg glad for.

Vennskapet mitt med vennene i Oslo er fantastisk og unikt, vi driver hverandre fremover. Men, med vennene jeg har hatt fra dag en er det jo litt annerledes – på en god måte. Man har venner etter behov tror jeg, og f.eks jeg og Charlotte har en annen dynamikk som bygger på en dyp forståelse for hvem man er, og alltid har vært. Vi har sett hverandre vokse og det er så fint! Takk for at du er med i serien, Charlotte. Hun er virkelig et genuint godt menneske, hun sier aldri noe vondt om noen og er full av empati. I tillegg er hun så kreativ, utrolig dyktig i jobben sin, til å ta bilder og hun holder beina så godt plantet på jorda. Jeg beundrer henne masse.

Jeg er også glad for at kjæresten min, som egentlig ble kastet ut i det offentlige liv, har tatt utfordringen på strak arm og ønsker å filme med meg. Det var fint å kunne vise noe som er så privat på skjermen – det vi ellers holder så adskilt. Når vi er på hytta, bare oss to. Det med å kjøpe huset vi nå bor i. Det var en spennende og fin tid, jeg er glad jeg får dele den med dere. Jeg føler på en måte at disse episodene i Harstad er litt ekstra dedikert til de som har fulgt meg hele veien.. Det gir en litt kjær følelse. Noe nært og personlig.

Jeg håper dere liker episodene like godt som meg! De ligger ute på TV2 Sumo akkurat nå, og er mest sette. Det gleder meg <3 Takk for all støtten dere gir meg! Uten dere hadde jeg vært ingenting.

16 kommentarer
    1. Jeg vil nok heller si at oppveksten former deg, da det er mange som ender opp som den personen de er på tross av oppveksten sin, hvor de nekter å la seg definere av fortiden. Men formet av den blir man jo uansett om det er på tross eller på grunn av oppveksten.

      1. Det å nekte å la seg definere av fortiden å ta sine egne valg er jo også på en måte å la seg definere av den..? Om du forstår hva jeg mener. At man er sterk og kjemper frem sin egen vei pga oppveksten.

        1. (Disclaimer: Er ikke kranglete, syns diskusjoner er noe av det morsomste som er). Skjønner absolutt hva du mener, tror bare ikke ordet “definere” passer helt. For ordens skyld tar vi Store Norske Leksikons definisjon av order: “Definere betyr å bestemme et begreps innhold”. Så da bestemmer/dikterer jo din fortid hvem du er som person, noe som svært mange som tar avstand fra sin fortid vil være uenige i, da den ikke bestemmer hvem de er. MEN jeg har inntrykk av at vi er helt enig i innholdet, bare ikke ordet. 🙂

    2. ætter æ starta med å se på serien din så må æ ærlig si at æ har fått mer respekt før dæ, før så kunne æ ikke brydd mæ mindre liksom. Men nu så ser æ kordan du e som menneske og kordan du e når du e med vænna/familie, å man kommer på at du e faktisk bare et helt normalt menneske du også.

      Så alle som tænke/snakke styggt om Sophie, tænk dokker om! Ho e kanskje kjent ja, men ho e forsatt en likeverdig menneske som oss alle!

      Stå på Sophie <3

    3. jeg har fulgt deg siden pikerommet i harstad. Det er noe helt eget å se deg på skjermen i hjembyen hvor alt startet, veldig spesielle og veldig fine episoder

    4. Hei sophie!

      Jeg er helt enig med deg, din pappa virker så fantastisk fin! Empatisk, bena på jorda og bare.. tvers gjennom god! Er så kult de episodene han er med!
      God klem

    5. Skikkelig koselig at du er så glad i faren din skikkelig Nydelige bilder å kjempe koselig innlegg synes jeg du er den beste synes det er svevende kulings at det blir blått der synes jeg ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god kveld synes jeg sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀🐱♥️🌌

    6. Hei Sophie! Hvor er den fine skinnbuksen med snøring i livet fra? Den så veldig komfortabel og fin ut. Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg