Reklame | annonselenker revrelations & mynelly

Det er sjeldent jeg blir nervøs av å dele. Jeg er så vandt til det og har hatt offentlighetens øyne på meg helt siden jeg var 16 år gammel, altså hele mitt voksne liv. Likevel er det flere deler av meg som jeg holder skjult for å kunne være litt min “egen person”. Det er ofte jeg får spørsmål, “er det noe folk ikke vet om deg” og ja, det er mye folk ikke vet. Privat er jeg egentlig en ganske lukket person og deler ikke så mye for venner, for eksempel.

Men, nå har jeg valgt å åpne meg opp i podcasten om en sånn type ting jeg aldri har fortalt noen. Du kan høre den HER (eller spotify om du har Android) Det var kun et fåtall nære venninner jeg hadde turt å fortelle dette til, og da først lenge i ettertid. Jeg orket ikke å bli møtt med hat på noe som er såpass personlig. I hele går gruet jeg meg til podcasten skulle komme ut, for det endte med at jeg brøyt i gråt mitt i studio, noe jeg ikke hadde forventet. I natt fikk jeg nesten ikke sove fordi jeg var så redd noen i pressen skulle skrive om det, og jeg så for meg helt krise overskrifter som ikke gjorde at jeg ikke kom godt ut av situasjonen i det hele tatt. Det som i alle år har vært mitt største kompleks, men også et problem for helsen. Det er så skamfullt på en måte.

Allerede før klokken 07 i morges var innboksen min full av fine meldinger. Jeg takker dere så utrolig mye for det – jeg vet jeg hadde trengt akkurat denne episoden for flere år siden, og håper den kan hjelpe mange i sin egen situasjon. Dette er noe jeg alltid har følt meg alene om. Jeg håper folk slutter å snakke ned til andre om valgene de tar basert på trivsel i egen kropp. Det er ikke å gå imot feminismen eller å sette kvinnen tilbake – det er om noe, det motsatte. Takk for at dere også deler, og takk til lytteren som sendte akkurat den mailen som gjorde at jeg åpnet meg. Jeg ønsker ikke at pressen skal lage saker på podcasten i dag, men jeg forstår også at jeg ikke har så mye å si på den saken. Det er mange journalister som har ringt men jeg har ikke svart, og kommer ikke til å svare. Det er for privat, og at jeg snakker om det i podcasten er en annen sak for det er MITT. Jeg kommer ikke til å ønske å gjøre intervjuer med de journalistene som eventuelt velger å poste noe om det, for jeg VET det vil bli tatt ut av kontekst. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett. I dag er jeg i Stockholm for møter!

Jakken min finner du HER. Normal i størrelsen. OBS! Den er ikke varm, men perfekt for våren, eller kanskje en party-kveld.
 
Solbrillene har dere sett en million ganger. Det er mine ultimate favoritter og jeg kommer til å felle en tåre om jeg mister dem. Mine er utsolgt (derav felle en tåre) men merket er Quay. Det finnes ikke mer behagelige solbriller. 

Skoene er gamle fra NA-KD / Vesken er Celine 

Jeg reiste hit på eget initiativ for å ha en dag full av møter. Mange av samarbeidspartnerne mine holder til her, og jeg ønsker å skape en tettere relasjon. Alle møtene gikk bra men spesielt ett gjorde meg både glad og gira. Det er så deilig når man får kjenne på det “barnslige håpet” som jeg hele tiden hadde i starten av karrieren. Etterhvert blir alt en rutine, et maskineri, en vane som man ikke setter pris på. Den følelsen liker jeg ikke. Da vil jeg heller være naiv.

Nå sitter jeg på Arlanda og skal straks ta flyet hjem. Jeg elsker å være på flyplasser, det er som å havne i et mellomrom av eksistens. Folk drikker 06 på morgenen og midt på natten, folk gråter, folk kliner, folk venter, folk er nervevrak. Elsker det. Jeg fortsetter på boken min (Ida Hegazi Høyer – UT) og gleder meg til å fly. Jeg gjør det mye sjeldnere enn jeg pleide for miljøet sin del, dette er første flyreise i 2019. Spol tilbake ett år i tid, så hadde jeg allerede vært på fem stk på denne tiden uten å tenke over det to ganger. Men noen ganger må jeg reise for jobb.

Uansett! Takk for ord og for at dere lytter, leser og støtter. Jeg har vokst enormt mye på grunn av dere.