God kveld. Jeg er akkurat nå på flyplassen, på vei hjem fra Ulsteinvik.

I går så jeg Joker på kino sammen med Kasper, i en fullsatt kinosal hvor det var blandet respons. Noen sovnet, andre gråt. Jeg hadde ingen forventinger men ble blown away og gir filmen terningkast 6. Jeg forstår ikke helt hvordan man kan synes den er kjedelig, det virker litt usympatisk (og at man ikke klarer å føle andres smerte for filmen var jo full av det). Men hver sin smak. Den viser så tydelig og fint viktigheten av å være et godt menneske, og å se hverandre. En skikkelig trist og fin film som jeg alltid kommer til å bære med meg for alltid! Tips: Joaquin Pheonix, som spiller hovedrollen, lagde en dokumentarfilm for et par år siden som heter Earthlings. Den ligger gratis på nett. Den dokumentaren kan endre liv.

Jeg tenker ofte på alle som sitter rundt i landet og er ensomme, mangler et apparat rundt seg, og veien tilbake til samfunnet virker uendelig lang og umulig.Hele livet har jeg hatt en konstant dårlig samvittighet om jeg har det bra, jeg kunne ikke være lykkelig fordi det fantes andre som fortjente det mer – gode mennesker er ulykkelige og her sitter jeg, som kan være både egoistisk og overfladisk, og har det så fint.. Det ga ikke mening. Men nå har jeg forstått noe. At jeg er glad, gjør ikke at andre mister muligheten til et bra liv. Det er nok til oss alle. Jeg trenger ikke å gjøre meg fortjent til å ha et bra liv, eller til å være glad. Jeg får heller akseptere at ting er bra, uten å føle dårlig samvittighet. Det er viktig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra shoot i går. Alltid vanskelig å posere med beina.

Jeg får veldig mange meldinger fra følgere hver eneste dag, ofte bare fine meldinger med enkle spørsmål, mens andre ganger er det vanskeligere. Folk som truer med å ta sitt eget liv om jeg ikke svarer og selvmordsbrev. Jeg kan ikke ta tak i alt det, og mye kommer sikkert med feil intensjon (for å få meg på “kroken”). Det er en utrolig vanskelig situasjon. Men her om dagen fikk jeg melding fra en følger som sendte meg masse gode ord, men jeg tolket utifra det at hun hadde det vanskelig og jeg ble bekymret. Jeg svarte henne, men fikk ingenting tilbake. I flere timer gikk jeg å tenkte på henne, og bestemte meg til slutt for å ringe legevakten i byen hun bodde i selv om jeg følte jeg tråkket over en strek hva angikk hennes privatliv. Det endte med at legevakten tok kontakt med henne og at hun nå endelig får hjelp (som hun har prøvd å få lenge), og er veldig takknemlig ovenfor at jeg tok tak i det og ikke tenkte “det er ikke min sak”. Det skapte et helt spesielt, og viktig bånd mellom meg og noen jeg aldri har møtt, som endte opp med å være livsviktig. Små tilfeldigheter kan virkelig bety alt for noen. 

Takk for kommentarene deres i går forresten. Det var mange fine og det setter jeg pris på. 

Og – takk for et fint foredrag i dag. Det ble full sal og mange fine tilbakemeldinger etterpå. Takk!