alt jeg ikke er

Utenfor, innenfor, det spiller ingen rolle hvor jeg er. Om gardinene er trukket foran, om jeg sitter ute i solen og tvinger meg selv til å nyte enhver solstråle, som tross alt ikke føles så verst når jeg først sitter der.

Jeg vil ikke at det skal føles bra, for da føles det ekstra kjipt at jeg sitter her inne. At jeg ser på episoder av frustrerte fruer jeg kunne sitert i søvne. Jeg vil at solstrålene skal brenne, at svetten skal irritere, solbrente skuldre. Jeg vil ikke innse at det faktisk er bra, og at det kunne vært bra, om jeg bare tok steget.

Utenfor, innenfor, det spiller ingen rolle hvor jeg er, for dagene passerer likevel.

Og det spiller ingen rolle hva jeg forteller meg selv, for uansett hva, så

Scroller jeg,

Drømmer jeg,

Flykter jeg.

Mamma og pappa sitter i hver sin stol ved siden av meg. Det spiller ingen rolle hvor de er, i Harstad, i Oslo, langt unna meg eller nærme, for jeg

Scroller,

Misunner,

flykter.

“Hva tenker du på” sier pappa og jeg svarer sånn halvveis, hørte ikke helt hva han sa, for kroppen min sitter her i sofaen men hodet mitt er langt nede i venners feriebilder fra Ibiza. Jeg kunne ikke gjenfortalt hverken hvordan bildet så ut, eller hvordan foreldrene mine oppførte seg denne dagen, om du hadde spurt.

Alt er bare halvveis, halvveis inne i mobilen, halvveis inne i virkeligheten.

Kvelden kommer nok en gang, og selv om jeg bare ligger i sengen ser jeg,

Festivaler, solstrender, venner, kjærester, pene folk.

Jeg spiser, ser frustrerte fruer på reprise, scroller igjen, skulle ønske jeg også var pen naturlig, de som alltid har fått høre at de er pene, de aner ikke hvordan det er. De aner ikke hvordan det er å slite med seg en mental ryggsekk som blir tyngre for hvert år som går, full av alt man alltid fikk høre man ikke var.

I morgen skal jeg faen meg la være å tenke på alt livet mitt ikke er. 

65 kommentarer
    1. Elsker at du skriver på denne måten, siterer akkurat sånn som det føles. Du er så flink 😍👏🏻

    2. Du har et helt overdrevet fokus på eget utseende, det er jo ikke en egenskap eller et talent eller noe som helst. Bare noe man er født med, som føtter og hender. Legg det bort , ingen andre bryr seg egentlig. Prøv å husk på det, for det betyr virkelig ingenting for oss andre. Kanskje du skal slutte å ta bilder av deg selv i en måned og se om det føles bedre.

      1. Jeg har et overdrevet komplekser til meg selv. Jeg blir tatt tatt som et kompliment ute men det hjelper IKKE. Det er fordi jeg ble mobbet kraftig når jeg var yngre og alle de ordene og slagene har brent seg i sjela mi og det har gjort at jeg har snakket ” sånn som de” til om meg selv. Blir en evig vane å finne feil overalt på seg selv. …Ja jeg tenker ofte folk ser ikke meg slik jeg føler men det er en følelse som ikke er til å kontrollere.
        Det er så slitsomt og veldig vondt å ha det slik. Jeg har og er i lang pause fra soialemedia på flaut nok 3 året nå og jeg har ikke tatt noen bilder av meg selv kun bilder der jeg er med hunden for å sende bilder til en savnende eier :). Det er heller trist at folk slik som meg slutter å ta bilder og bruke facebook fordi folk blir kun nysgjerrige og noen få prøve å bry seg godt oxo <3 Når det ble mye uleste og mye spørsmål så gav jeg det opp.. … Siden jeg mista noe veldig viktig i livet så orket jeg ikke sosialemedier.
        Det hjelper IKKE å¨slutte å ta bilder som ei skriver over her.. .Da ville jeg heller trodd tvert imot !
        Vi er alle så forskjellige og vi opplever også da ting forskjellig .. Noen av oss er såpass preget av tidligere erfaringer av vi kan ikke noe for at fokuset på vårt utseende blir så ekstremt..
        Det er bare sånn det er .. 🙂

    3. Hvorfor er du så utseendefiksert? Greit å være overfladisk (eller ha overfladiske sider mener jeg) og like sminke osv, men SLUTT å være så utseendefiksert. Det må være utrolig slitsomt å ha det sånn. Legg det fra deg! Du har så mange andre bra kvaliteter som betyr så mye mer, og du har oppnådd så mye! Skulle ønske du ikke kastet bort så mye tid på ubetydelige ting (for egen del).. Drit i hva andre gjør, hva de bruker tiden sin på, og gjør det du HAR LYST til i stedet for å gjøre alt du føler at du må. Dra på ferie selv!! Dra på festival! Du har muligheten!

    4. Men, blir ikke dette innlegget litt selvmotsigende … ? Du er jo den personen som unge jenter scroller på … og skulle ønske de var som. Nettopp fordi du har så stort fokus på utseendet ditt, er du en slik en som de må prøve å tenke at de ikke er. Du er jo med på dette jaget i høyeste grad, kanskje du til og med tråkker stien. Slutt med dette tullet. Det finnes viktigere ting. Legg fra deg mobilen. Legg fra deg Internett. Så kanskje flere unge jenter gjør det samme. Og så kan det hende at en og annen ung scrolleskadet jente plutselig en dag føler seg litt bedre,

      – av kun å være seg selv i det de oppdager Virkeligheten i Nåtiden.

      1. Godt poeng! Har selv ofte scrollet her på bloggen eller spesielt instagrammen til Sophie Elise og tenkt sånn som hun tenker om andres liv og utseende.

      2. Så ikke du at det er ens eget ansvar å ikke bli påvirket av andre? At en 12-åring har dette ansvaret selv og at man skal unnfollowe de som ikke får deg til å føle deg bedre? Kan ikke tenke meg til at noen føler seg bedre av det du legger ut. Hvorfor gjør du da det motsatte når du har sagt at du kun følger de som får deg til å føle deg bra?

    5. Les bloggen til Funkygine.

      “Jeg beundrer ingen på grunn av hvordan de ser ut. Jeg elsker ingen på grunn av hvordan de ser ut. Jeg har ikke skaffet meg venner basert på hvordan de ser ut. Ingen gjør meg glad på grunn av hvordan de ser ut, og jeg gjør ingen glad på grunn av hvordan jeg ser ut”

      Og slutt og synes synd på deg selv. Det finnes verre traumer.

    6. Hvorfor reiser du ikke på ferie/festivaler/besøker venner? Forstår ikke helt problemet ditt egentlig. Er det ikke koselig å ha besøk av foreldrene dine? Høres ut som du kjeder deg dønn ihjel. Og hvor er Kasper? 🙂 Prøv å sett pris på det du har i livet, istedenfor å konstant gå rundt å være misfornøyd hele tiden. Du har mange gode kvaliteter og jeg synes du er ei fin jente. Lykke til❤

    7. Ærlig å ekte innlegg synes jeg å Nydelig å vakker bilder synes jeg og håper alt er bra med deg ønsker deg alt godt å en fantastisk riktig god sommer kveld fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian Magnus ♥️🐱✌🌻🌌🐩🐈

    8. Det er så himla lett å si til noen som tilsynelatende bør ha et flott liv, at “bare sett pris på det du har, slutt å klage, slutt å sutre, slutt å synes synd på deg selv” osv. Og “det finnes verre traumer”? Og “hvorfor reiser du ikke ut selv/besøker venner/er med Kasper/ha det koselig med foreldrene dine”…

      Altså, dere skjønner tydeligvis ikke en dritt. Sånt viser bare det. Det ser tydeligvis bra eller sunt ut å si dette til andre mennesker for alle dere som har gjort det her. Men for de som skjønner den dritten dere åpenbart ikke skjønner, stikker det omtrent overalt å lese tilbakemeldingene deres. De hjelper ingenting, de trekker en bare enda lengre ned.

      Og Sophie – jeg elsker dette innlegget, og føler hvert ord. Fordi jeg skjønner dritten. ❤️

      1. Tror faktisk det er veldig mange som forstår hva hun sliter med. Dette har vært en rød tråd gjennom hele bloggingen hennes. Enig i at det ikke er vits i å sammenligne traumer/ psykiske problemer, men å tydeliggjøre et enormt kroppspress/ utseende fokus på den mpten SE har gjort og gjør er sykelig. Hun trenger hjelp og det skinner igjennom det hun skriver. Ikke sunt for leserne, eller henne selv. Skjønner du dritten? Det gjør du ikke. Kommentarer som dine gjør bare at hun blir sittende å studere seg i speilet etter flere komplekser. Hun trenger da hjelp.

    9. Sårt og ekte, og litt poetisk. Syns dette var et veldig viktig innlegg, og det er kult hver gang du deler litt av sårbarheten din. Kanskje spesielt for de som ser på deg som en av de perfekte som har alt. Det er litt greit å vite at du er like menneskelig og usikker som alle oss andre. Og egentlig tror jeg det er positivt at noen blir provosert eller ikke liker dette innlegget så godt, fordi det betyr at du har skrevet noe som får folk til å tenke. Innlegget virker kanskje “enkelt” og “overfladisk”, men du peker på et ganske viktig tema og et stort, voksende samfunnsproblem. Det liker jeg!

    10. hei!

      jeg bare tenker at livet ditt ser ut til å fokusere rundt det å være pen/ikke pen. ville kanskje tatt utgangspunkt i den problemstillingen og jobba med den i eventuell terapi, du virker å trekk av tvang rundt det.

      Hvis du alltid fokuserer på det ytre så vil du jo logisk nok aldri bli tilfreds, uansett.

    11. Du er jo ekstremt opptatt av å være pen, og virker som at livskvaliteten kun er god hvis du føler deg pen nok- noe du tilsynelatende aldri gjør. Spesielt ikke når du scroller og sammenligner deg med andre i ett kjør, og har operert ansiktet ditt sønder og sammen bare i en alder av 25. Kjenner hvor dårlig du har det med deg selv bare ved å se på alle de innholdsløse videoene du poster av deg selv uten innhold kun for bekreftelse på utseende ditt. Fatter virkelig ikke at du ikke skjønner mer av hva det du holder på med, når du framstiller deg selv som så reflektert og dyp. Det her har jo bare blitt et eneste stort sirkus der utseendefokuset ditt underholder hele norge.

    12. Du var naturlig søt men er på ville veier. Uansett er det selvsagt det indre som teller. Forstår at du ikke skjønte det som tenåring, men som voksen dame bør du kunne få hjelp til se utover deg selv og fokusere på det som er viktig der ute.

    13. Har du en diagnose på det ekstreme utseendefokuset ditt? Det er jo virkelig altoppslukende? Du virker jo som typen å ha en diagnose for alt så dette må vel komme snart. Beklager men blir provosert av den underliggende selvhat-tonen du har gående for tiden. At du ikke går ut og bare jobber/drikker ikke, og er fornøyd med det, men du sitter med ugleøyne på insta å ser på hvor gøy alle andre har det. Kom deg ut å finn på noe heller!

    14. Nei, nå må du jammen meg få hjelp til dette enorme fokuset du har på utseende ditt. Det gjør deg sykere og sykere for hver dag. Det virker som om det var denne kropps press leiren og rumpe bildet ditt som utløste ting i denne omgang. Det er ikke alle dine venner som støtter deg blindt lenger, de jobber faktisk imot alt du står for. Dette kan du og gjøre hvis du våger å innrømme hva alt dette har gjort med deg.
      Der en som voksen skal jobbe mot kroppspress, viser du stadig at du gjør det motsatte. Du skaper komplekser og dårlig selvbilde for enormt mange unge mennesker. Dette har du aldrig forstått, og selvsagt når en voksen dame ikke forstår dette er det sykelig og bekymringsfullt. Føler at mine 21år er så veldig mye eldre enn dine 25. For å bli lykkelig må du ut av dette kjøret du har holdt på med altfor lenge. Merkelig at ikke familien har tatt dette på alvor. Det er trist og ekkelt å lese imellom linjene hvor dårlig du er.

    15. Før så følte jeg veldig med deg når du ble syk. Nå har du holdt i gang dette sytet i mange år. Samme gamle leksa om og om igjen. Operasjoner, skjønnhetsbehandlinger etc har tatt over selve livet ditt. Er det sånn du vil leve? Venner og bekjente som ikke klarer å støtte deg mer. Er du villig til å få hjelp, og da menes ordentlig hjelp for akkurat det du sliter med. Alle ser det, men ikke du . Det er jo du som må innse at dette ikke er normalt. Skaff deg hjelp, ikke skrik ut på bloggen til dine unge lesere, men bruk familien/ foreldre.

    16. Takk for dette innlegget her. Du beskriver det samme jeg føler og tenker om meg selv. Føler meg mindre alene om tenke slik. Bra skrevet, og viktig. Håper du får det bedre idag og fremover. Og jeg synes du er pen naturlig (uten sminke osv). Klem 🌺🌸❤

    17. Har du ingen rundt deg som kan si at nok er nok? Hvor er Kasper og familien din, med gode råd og støtte? Du er et produkt, skapt over lang tid, med fokus på utseende og penger. Men gjør det deg lykkelig? Du sier du er mye alene, hvorfor? Hvor er kjæresten og foreldrene da? Du blir et resultat av en trend du er med på å glorifisere: penere hud, penere hår, klær, negler, you name it! Alt for å oppfylle ditt høyeste ønske, det perfekte. Kjære deg, ingen av oss er perfekte, takk og pris for det! Men livet kan være herlig for det. Skaff deg en normal jobb, og sett pris på hverdagen 😊

    18. Det er kun du som kan endre eget liv. Men det er enklere å flykte. Så går dagene og livet. Det er helt opp til deg. Forsette slik eller ta grep. Jeg respekterer begge valg, men sutringen din er slitsom – så logger av bloggen din for en stund. Orker ikke slik selvopptatt offermentalitet.

    19. Kjære Sophie.

      Det er faktisk ingen andre enn du selv som bedriver kroppspress og utseendefiksering mot deg selv. Det er ingen av oss andre sol bryr oss om hvordan du ser ut! Du var bra nok før alle operasjonene. Du er bra nok nå også. Men du sliter deg sjøl ut med å jage etter en perfeksjon som ikke finnes. Problemet ditt sitter ikke i nesa, i kjeven, i ansiktshuden, i rompa, i puppene eller kjønnsleppene. Problemet ditt sitter mellom ørene. Du blir aldri fornøyd og leter konstant etter feil ved ditt eget utseende.

      SLAPP AV! Lev! Nyt alt det gode du har, kjæresten din, venner, jobb, økonomisk frihet, huset ditt! Du har et glødende engasjement for mange saker – bruk energien din på det i stedet! Strikk, les bøker, gjør ting som gjør deg godt! Du er ei flott jente og jeg blir trist av å se deg jage etter noe som ikke finnes.

        1. Sophie… Er det virkelig DET du fikk ut av en så fin kommentar? Du leser bare det du vil lese. Det er trist.

    20. Jeg synes det er fantastisk at du deler så ærlige tanker – og dette er tanker som vi alle kan kjenne oss igjen i, og jeg blir provosert av at andre her sykeliggjør de. Jeg håper du ikke føler det slik hver dag for da burde du kanskje søke hjelp og jobbe med deg selv. Men å til tider havne i de tankene er helt normalt, og spesielt nå på sommeren når Instagram koker. Jeg slettet faktisk instagram-appen fra mobilen min i går, for å ta en pause i en måneds tid. Jeg kan alltids gå på Instagrams nettside og sjekke opp ting/folk, men da er det i hvert fall bevisst og målrettet, og ikke bare endeløs scrolling.

    21. Er du ikke i overkant selvopptatt? Du kaller deg selv for et forbilde, men er du egentlig det når du tviler så på deg selv?
      Pass at du ikke sliter ut kjæresten, og de som er venner. Jeg ville blitt sliten av å hele tiden måtte bekrefte et menneske på privaten. Hvor mye av livet kan bli selvfølgeligheter? Tenk litt over den? Alt du har i livet!? Ærlig talt.
      Gå til en samtaleterapeut, kanskje du får sortert ut noen tankerekker da?

    22. Jeg er naturlig pen fra naturens side. Alt av tilbakemeldinger i livet mitt har omhandlet utseende. Men, jeg fikk aldri kjærlighet, ingen å være trygg hos. Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 6 år, og mine foreldre visste og godtok. Jeg har vært offer for så mye som ikke kan stå på trykk. Jeg fikk PTSD og veldig angst, da jeg var 20. Klarte å ta advokat utdannelse, og jobbe et år før det smalt for godt. Jeg jobbet som modell mens jeg studerte, men klarte til slutt ikke å se i kamera. Fant mannen min, lege. Vi fikk barn, jeg kunne aldri delta med barnet. Jeg har mistet tiden med henne, mannen, arbeidsliv og venner. Idag er jeg en skygge av meg selv. Om du bare kunne sette pris på å puste uten angst. Høre fuglene kvotere, bølgene slå. Vi har penger, hus, biler og hytter. Mannen min er knallkjekk, og vesle jenta vokser seg til. Jeg mistet alt! Alt! Du søker noe du aldri kan få. Naturlig skjønnhet. Er det så viktig da? Alt rundt deg kretser om utseende. Du har folk rundt deg som bryr seg. Er ikke det det viktigste? Du kan ikke bli noe du ikke er. Du har tatt for mange operasjoner, og du får lide med det. Det finnes hjelp å få. Gå privat, og Finn en psykolog eller psykiater som kan sine ting. Du har det for godt tror jeg.

    23. Du har hodet så til de grader i inni rasshølet ditt.. unnskyld uttrykket, men dette uttrykket passer så godt til deg. Bare opptatt av deg selv og et sykelig fokus på at du er stygg eller pen eller fæl eller what ever. Operasjoner hele tiden og du blir ikke fornøyd med noe… Lite sunt opplegg og skjønner at du ikke blir fornøyd. Du vil aldri oppnå perfeksjon, så prøv å få litt andre verdier i livet ditt – da vil du kanskje bli litt mer fornøyd og akseptere at du ikke er perfekt og aldri vil bli som jentene du studerer i hjel på Insta. Du er 25 år og bør komme over fjortisstadiet. Lev livet og aksepter at du er sånn som du er.

    24. Synes det er veldig trist at du fokuserer så mye på utseende ditt. Har selv vært igjennom plastikk operasjoner siden jeg var 20, fettsuging,botox,silikon,laser, og alt ble bare verre. En operasjon kan faktisk ødelegge den normale funksjonen i kroppen og du kan bli alvorlig syk, noe jeg dessverre ble, Du har selv skrevet at du angrer på visse ting men likevel fortsetter du? Ikke skad deg selv mer, for det er faktisk det du gjør, ødelegger en utrolig fin kropp og jente, håper du tar til deg noe av det leserne sine skriver og begynner å ta grep som faktisk vil hjelpe deg å oppnå lykke som du er så opptatt av å finne, lykke til!

      1. Hvordan jeg har det, eller føler det i korte blaff som jeg velger å dele (fordi jeg elsker å skrive) har niks og nada med plastiske operasjoner å gjøre. Vennligst ikke fjerndiagnoser noen. Jeg har det jevnt over helt supert med meg selv, og er skråsikker i den jeg er. Det jeg liker å skrive om, derimot, er alltid mørkt og handler ofte om å mislike seg selv / sammenligne seg med andre. Jeg synes det er et så interessant tema, som flyter fint i tekst og gjenspeiler samfunnet vårt bra.

        So, please.

        🙂

        1. At du har det supert med deg selv og er skråsikker i deg selv er det mest selvmotsigende og lite troverdige du har kommet med så langt.

        2. Flyter fint tekst?! Det er spekulativt, og det er i såfall farlige ord å leke med når du har unge følgere. Trigger?

        3. Dette kunne jeg fint skrevet selv. Jeg er bipolar 1 med psykoser. Skrevet dagbøker i mange år. Skriver både når jeg er syk og når jeg er frisk. Poenget med dette innlegget er at jeg aldrig ville delt de tankene, de er mine. De er ikke beregnet for andre enn meg og mine behandlere. Du deler ukritisk dine mørke og depressive innlegg til unge ned i 12 års alderen. De sluker alt du skriver, ikke lenge før de begynner å føle på akkurat det samme som deg. Det er farlig. Du kan gjøre friske ungdommer syke pga påvirkningskraften du har. Deretter skriver du at det er bare fordi du liker å skrive om det mørke og depressive. Du sier du skriver om det mørke og depressive, det gjør du egentlig ikke. Du skriver om utseende, overflatiske serier, skrolling på instagram etc. Du skriver overflatisk og barnslig. Det er dette de unge sluker, det finnes ikke dybde i det du skriver. Men tro meg rett, jeg er sikker på at du klarer så mye bedre enn dette. Det har du bevist gang på gang. Legg fra deg disse innleggene og fokuser på å få behandling for det du sliter med. Du kan skrive om og om igjen at du ikke manisk opptatt av utseende, men vi tror deg ikke.

        4. Hvorfor skriver du så ofte om dette mørke greiene hvis det betyr «nada» for deg, og du egentlig har det superbra og er skråsikker på den du er SE? Da undrer jeg på dobbeltkommunikasjonen lissom, og om det er gøy å lure massene? …
          🤷🏻‍♀️🤔

        5. Innlegget ditt handler i bunn og grunn om at du ikke klarer å kose deg i sommer eller å sette pris på at foreldrene dine er på besøk fordi du sutrer over at du ikke er naturlig pen. Thats it. Og nå med all kritikken du får pga dette innlegget så svarer du at du egentlig har det helt supert, men at du liker å skrive om å mislike seg selv «fordi det flyter fint i tekst og gjenspeiler samfunnet vårt bra»? Seriøst, hører du ikke hvor dumt det høres ut??

          Dine bilder på blogg, snap og insta består i hovedsak av at du sitter å beundrer deg selv og poserer foran kamera, så det virker jo ikke akkurat som om du er så misfornøyd med deg selv. Tvert imot er det jo nettopp ditt ekstreme utseendefokus som er en stor del av det samfunnsproblemet du prøver å sette lys på i dette «stakkars meg» innlegget.

          Syns du ikke det er på tide i en alder av 25 år at du slutter å la utseende definere deg og demper det ekstreme fokuset du har på kropp og utseende? Syns det er ganske tragisk at hver gang du skriver om såkalte «mørke» følelser så handler det bare om du føler deg pen eller ikke. Tror folk begynner å bli lei av å høre deg klage om dette nå, og du fremstår bare som en umoden fjortis. Det virker som om depresjon for deg er hvis du har en bad hair day, eller hvis du føler du trenger enda en operasjon for å fikse på noe.

          Du velger selv å sitte inne og deppe istedenfor å nyte sommeren, familie og venner….bare fordi du ikke fikk høre at du var naturlig pen i oppveksten. Really? Her passer uttrykket «some people have real problems» ganske godt.

          Du har brukt halve livet på å operere deg og prøve å oppnå den skjønnheten du mener du ikke hadde naturlig på en kunstig måte. Du ser annerledes ut for hver måned og er ikke til å kjenne igjen fra år til år, og det er ditt valg. Men at du fortsetter å klage over utseende som om det er ALT i livet ditt begynner ærlig talt å bli ganske patetisk. Kommentarene på dette innlegget tyder på at mange mener det samme.

          Håper du får andre interesser i livet ditt snart. Du er jo personifiseringen av samfunnsproblemet du prøver å sette lys på her, og det er skummelt at du ikke ser det selv og tar et oppgjør med det. Folk begynner hvertfall å bli ganske lei av det.

    25. Folk er så «hard» og bastant mot mennesker de egentlig ikke kjenner. Jeg kjenner jeg blir helt svett og kvalm over hvor beinhard noen kan være. Du ber ikke en person med et et brekt ben om å gå på det for å bli bedre, så ikke be en person med psykiske vansker om å presse seg mer heller.

        1. So what ? Du vet ikke hvem folk er som kommentere her
          Dei fleste av oss kan gå forbi deg uten at du vet hvem vi er

    26. Hei Sophie! Ville bare si at når jeg hører på podcasten din (som jeg elsker elsker elsker!) så får jeg lyst til å være vennen din. Du er interessant, virker ærlig og morsom, har meninger og gode verdier. Og så virker du som en person det er lett å snakke med og bli glad i, bare man blir kjent med deg.

      Jeg skulle ønske du fant noe som kunne hjelpe deg. Noen som tok deg på alvor og kunne gi deg det rette verktøyet til å komme til bunns i det som plager deg. For du fortjener det! Du er så bra!!

      Ville bare si det, jeg heier på deg!

      Hilsen fangirl på 28 år <3

    27. Hvorfor tror du selv du har det overdrevne fokuset på utseende? Og en anelse mindreverdighetskomplekser, tror jeg…? Misforstå meg rett, maaange med komplekser og dårlig selvbilde, men dette du fremstiller og som skinner fram gjennom bloggingen din er, for meg, et helt sinnsykt fokus på ditt eget utseende (og perfeksjonering av det). Det henger jo over deg som en sort sky, og berører alt du gjør. Bilder, sosialt, med kjæreste, jobb… «jeg føler meg stygg, sminken er dårlig, håret er tynt og grusomt, nesen, haken, overbitt, pupper, rumpe, lepper, vipper, negler…» Jeg syns det er fascinerende, og ikke nødvendigvis kritikkverdig, jeg bare undrer. Du ser det selv, sier du? Eller? Og angsten og selvfølelsen henger jo litt sammen, eller? Jeg er kanskje dum nå, men jeg undrer. Samtidig som at jeg blir bekymret. Fortsett med det som gjør deg glad, det er viktig☺️✌🏼Og du er flink i jobben din, utvilsomt👍🏻

    28. At du er skråsikker på hvem du er er nok bullshit.. hadde ikke vært såpass usikker og misfornøyd da! Du bør komme ut av fjortissbobla og faktisk få litt grep av noe annet enn å hate det dårlige utseendet ditt hele tiden…Grow up du er faktisk ikke så ung lenger!

    29. Hei Sophie! Jeg har prøvd å komme i kontakt med deg flere ganger etter at vi møttes på bokturneen før jul, uten hell. Har lest kommentarfeltet innimellom siden, og begynner å forstå mange av kommentarene som kommer. Jeg så veldig opp til deg over en lang periode, fordi jeg syns måten du skriver på er fantastisk treffende. Musikken også! Jeg tok fatt i problemene jeg hadde, og merker stadig vekk nye sider med meg selv – noe som nå får meg til å føle at jeg “vokser” ifra deg. Jeg har fortsatt en lang vei igjen med selvfølelse, og ikke minst dette med å søke tilbake til mørket – alt for vant til å ikke ha det godt! Men har det ufattelig mye bedre enn for to år siden. Syns bare det er så leit at du fremstår så overfladisk over bloggen, når jenta jeg møtte før jul var så jordnær og forståelsesfull! Ikke rart at mange lesere drifter fra deg når inntrykket ender slik. Sendte deg en pm via offisiell fb side, med bildet fra vi møttes og noen ord – og nå spiller det egentlig ingen rolle for meg om du ser, leser og svarer, trodde aldri jeg skulle vokse fra et forbilde men nå virker det som våre veier skiller lag. Lykke til videre, Sophie! Har alltid heia på deg, men nå er det på tide å si stopp. <3

      1. Flott skrevet K. Traff meg rett i hjertet, jeg sier også stopp. Denne bloggen er ikke bra for min psykiske helse.

    30. Ta deg et stort glass vin og en kyllingfilet med bacon. Nammis! Ser ikke ut til at ditt strenge regime på kostholdsfronten eller skjønnhetsfronten booster så mye. Slipp løs, dra ut og nyt livet og ikke sitt og fundér. Livet er dessverre for kort til det.

    31. Hvorfor er det så mange her som sykeliggjør Sophie Elise pga usikkerhet, tanker og følelser som er HELT NORMAL å ha spesielt for de som har blitt MOBBET?? Altså, eier dere ikke empati og forståelse for andre mennesker? Kan dere ikke prøve å forstå istedenfor å dømme? Kan dere ikke prøve å være et medmenneske? Og klarer dere ikke det, så la være å kommentere? Trenger ihvertfall ikke å være så nedlatende i kritikken og få henne til å føle at det er noe galt med henne fordi hun føler det som hun gjør. Hva med å prøve å validere henne? Oppnår dere tilfredsstillelse ved å snakke andre ned og bagatellisere det andre opplever som sårt og vondt?? At andre har opplevd ting som kan karakteriseres som vondere betyr ikke at Sophie Elise ikke har rett til å føle at dette er vondt. Hun ble mobbet før hun begynte å blogge. Allerede da var sjelen full av arr. Så kan dere tenke dere hvor mange mediestormer hun har måtte stått i og hvor mange slemme og stygge kommentarer som har tikket inn i både kommentarfelt og private meldinger og for ikke å nevne alle kommentarene folk får seg til å skrive under div nyhetsartikler på facebook.. Der folk kommenteret nettopp det: utseendet hennes. Hun er faen meg råsterk, skal love dere at de fleste av dere hadde ikke hatt styrken til å komme dere ut av det så bra som Sophie Elise har gjort. Det vet jeg ihvertfall at jeg ikke hadde. Hun er ikke syk, hun må faktisk ha en helt enormt sterk psyke som har kjempet seg gjennom det og som istedenfor å bli selvdestruktiv og ødelegge seg selv av selvforaktelse og selvhathat – har tatt gode valg for seg selv, ihvertfall i senere tid, og som vokser og blomstrer mer og mer på tross av alt hun har og fortsatt må gjennomgå. Før dere legger igjen flere usmakelige kommentarer så kan dere prøve å se for dere at dere er forelderen til Sophie Elise og tenke: ville jeg sagt det samme til mitt eget barn? Eller ville jeg gått frem på en helt annen måte? Noen av dere er så jævla nedlatende. Prøv å sett dere inn i andres situasjon og opplevelse. Det er det tydeligvis mange her som ikke klarer. At hun har valgt å være en offentlig person betyr ikke at andre har rett til å sitte å skrive stygge kommentarer til henne og om henne på nett. Si hva dere vil hjemme, når du er på tomannshånd med bestevenninen din f eks, men ellers.. Har du ikke noe fint å si så hold det for deg selv for hva godt kommer det ut av å spre den negative energien deres overalt? Det hjelper ikke Sophie og det hjelper ikke dere. Hvis dere føler for å være slem så skriv et brev da, vel! Så tenner dere på det etterpå. Så har dere fått det ut uten å gå løs på andre. Og hva faen er det med dere som kommenterer nesen/rumpa osv? Og hvorfor føler dere behovet for å si at hun var finere før? Ville dere sagt det samme til en nær venn? Isåfall mangler dere nok et følelsesgen. Og sosial intelligens. Rumpa hennes er fin den! Nesa og! Hele hun. Alle er fin! På hver sin måte. Er ikke rart folk føler på kroppspress og presset om å være vakker. Det er mange instagramprofiler som har millioner av følgere bare fordi de er pen. Mange får status og muligheter bare pga utseendet sitt. Så ikke si at det ikke betyr noe i dagens samfunn. Det har blitt en overfladisk og selvsentrert verden der folk ser ut til å være mer opptatt av utseendet enn mennesket i seg selv – hvem man er som person og hvilke verdier man har ser ikke ut til å være like viktig lenger.

    32. “De som alltid har fått høre at de er pene, de aner ikke hvordan det er. De aner ikke hvordan det er å slite med seg en mental ryggsekk som blir tyngre for hvert år som går, full av alt man alltid fikk høre man ikke var.” Dette er jo så fullstendig feil som det går an å bli. Er ganske overrasket over at du kan komme med en sånn påstand.

    33. Herregud da, svært så mye hets du skulle få for å beskrive det mange unge føler på. Jeg kjente meg igjen, er 22 år. Ble nesten litt letta for at jeg ikke er den eneste som har det sånn.

      Er helt oppslukt i utseende selv. Husker når jeg var 15 og hadde det gøy ute for siste gang, uten å bry meg om hvordan håret så ut eller om ansiktet var symmetrisk nok. Nå handler det bare om å se bra ut, og være redd for offentligheten. Jeg tør faktisk nesten ikke å gå ut av huset. Sliter med søvnen, arbeidslivet, det sosiale. Skal jeg på kino f eks, så er alt jeg tenker på «fucc, skulle ønske jeg var like fin naturlig som nå når jeg har sminket meg..»

      Det som er litt sykt da, at når man først drar på fest eller går ut og nyter sola, så er det ikke så fantastisk likevel – mobilen er liksom alltid mer interessant. Og hvorfor det? Jo fordi det er der vi får bekreftelse. Konstant. Vi er avhengig av mobilen fordi vi er avhengig av bekreftelsen. Det er der vi dyrker oss selv. I virkeligheten er vi overlatt til det ekte, og det er ikke like interessant. Men men, slik har det blitt. Vi har mistet kontakten med virkeligheten og med oss selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg