Reklame | reklamelenker Nelly

Æh, jeg vil absolutt ikke at dette skal være en silikon-blogg (herregud så nørd det hadde vært), MEN jeg må bare lufte at jeg begynner å få skikkelig kalde føtter for å fjerne. Dont get me wrong, jeg skal gjøre det og er 100% bestemt, men jeg har blitt så vandt til denne kroppen og det blir så annerledes. Hvordan klær skal jeg bruke? Kommer jeg fortsatt til å være fornøyd med kroppen min? Akkurat nå virker det ikke sånn, og det er en skremmende og ubehagelig tanke. Husker at jeg f.eks aldri turte å kle av meg foran noen og er redd det skal komme tilbake.. Spesielt om det blir stygt i starten. Åh, det blir siste jeg sier om denne saken på en stund, jeg måtte bare få det ut til dere for jeg har fått så god støtte så langt.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Sko: HER. De er normale i størrelsen og veldig fine.
Kjole: HER. Den er bittelitt stor i størrelsen, så gå gjerne en størrelse ned.
Puffen har mange spurt om før, og den er fra ROOM21.

Jeg elsker å dele av meg selv og om du følger meg på sosiale medier, så kjenner du meg. Det er ikke en rolle jeg spiller her inne, men i flere år følte jeg at jeg kanskje “måtte” det fordi jeg fikk høre karrieren min kom til å gå i vasken om ikke – det var jo ikke normalt å fortelle om man hadde det vanskelig, for eksempel. Det har jo snudd nå heldigvis! Selv om mange tror det er “trendy” å ha angst fordi influencere skriver om det, så er det på INGEN måte noe kult å oppleve angst og angstanfall. For meg finnes det ikke noe verre, man tror jo man skal dø! Så uansett hvor trendy det er, da ville jeg heller ha vært u-kul eller hva faen.. Men, det er uansett best for meg å snakke fritt om det, og jeg håper dere synes det er fint å ha meg her som en åpen bok, selv om det kanskje er for mye for mitt eget beste.

Jeg skammer meg over veldig lite og jeg elsker å dele ting som har skjedd i livet mitt, tanker og funderinger. Også de vonde følelsene! Slik jeg snakker med dere snakker jeg også med mine nærmeste venner, DET er dialogen jeg ønsker vi skal ha her inne, og nettopp derfor ser jeg på dere som venninner.

Jeg har aldri vært åpen om angsten min, om plastisk kirurgi, om sex, om hva det nå enn måtte være som er “over streken” fordi jeg har en baktanke med det – det er bare sånn jeg er som menneske. Jeg kan snakke om det til hvem som helst, også en fremmed på gaten liksom. Når jeg skriver et innlegg på bloggen finnes det ingen agenda, og jeg prøver heller ikke å bevise at jeg er smart eller kul, men jeg bare går inn her og er meg selv 100%.

For å være ærlig har de siste to dagene vært litt på kanten, og jeg har følt meg veldig nære et angstanfall. Jeg har lært meg å forstå hva det kommer av, og hvordan jeg skal unngå det – men da må jeg også gjøre det, og ikke bare kjøre på og late som om jeg kan overse følelsene. Senke farten, og være god mot meg selv. Og det ønsker jeg å snakke med dere om hele veien, for da kan vi støtte hverandre og heie istedenfor å dra ned, eller at jeg skal lukke døren å bare forsvinne som jeg har gjort før. Jeg elsker når folk er åpne og snakker om alt, forteller hva de er redd for, hva de er flau over, og historier om hvordan livet ikke er perfekt. Jeg relaterer meg til slike mennesker, det er slike mennesker som motiverer meg, og får meg til å slappe av. Jeg elsker å se at til og med dem med “perfekt liv” på instagram også har grått seg igjennom en hel natt, gjort flaue ting foran kjæresten, tenkt noe vondt om sin egen kropp, hatt verdens beste dag.. Ja, kontrastene! Og de vil jeg gjerne heie på, også her inne.

En ting jeg synes er veldig lett å prate om er tanker om min egen kropp, karriere, psykiske problemer og sex. Ting som mange andre kanskje helst holder for seg selv. Jeg håper min stemme kan hjelpe andre som kanskje ikke tør å åpne seg for venner og familie, jeg kan være en søster man kan åpne seg for. Om noen ikke ønsker å jobbe med meg fordi jeg snakker om angst, kjærlighet og litt flaue ting, så får det bare være. Et samarbeid skal passe sammen med den jeg er, og ikke noen jeg blir tvunget til å være.

Om vi skal ta et eksempel med selvskadingen min. Jeg VET jeg har hjulpet så mange unge jenter og gutter der ute med å innse problemet sitt, fortelle det til noen man stoler på og kanskje bli litt bedre. Samme har jeg gjort med depresjon, destruktive forhold.. Og sikkert mer! Jeg vet at åpenheten min kan lette på følelsene til noen, man føler seg mindre ensom, og så kan vi kanskje le litt av alt det vanskelige også istedenfor å grave det bort. Å hjelpe noen på veien med deres lave selvbilde, i kjærlighetssorg osv er det fineste jeg kan få oppleve.

Når jeg klarer å åpne meg for dere på bloggen ser jeg det på en fremgang for meg som person. Jeg lærer av det også, og blir flinkere til å være ærlig mot meg selv. Jeg er så stolt over mamma og pappa som har oppdratt meg til å bli så sterk, at jeg faktisk tør å snakke fritt og at jeg reiser meg hver gang det virker helt umulig, at jeg fortsatt orker. Jeg skriker fra toppen av taket at jeg har det vanskelig og at jeg ikke er perfekt, og jeg blir knust for det gang på gang, men jeg gjør det likevel.

Dette har som sagt vært noen rare dager, men fordi jeg hørte på meg selv ble det ikke så ille og jeg er SÅ stolt over meg selv, som håndterer mine utfordringer bedre! Livet mitt har snudd så til de grader etter at jeg begynte å ta meg selv på alvor. Og for det er jeg så glad <3 Jeg heier på dere og takk for at jeg får være åpen!