25 og ikke halvveis der

Reklame | annonselenke apprl


Skjerf: HER

Jeg fyller 25 i år.

“Det er i alle fall gammelt” ville jeg ha tenkt for ti år siden. At alt skulle være perfekt nå. At alt skulle være på stell.

Men istedenfor føler jeg at nei,

dette er bare et jævla kaos.

Det er full forvirring. Det er veiskiller, det er vanskelige valg, det er definerende spørsmål. Det er venner som får barn og venner som går på NAV, venner som fortsatt bor hjemme, venner som tar livet sitt, venner som lover livet sitt til andre med gifteringer, venner som tar master og venner som tjener penger på å dele et liv som knapt eksisterer.

Jeg hater når folk sier “jeg skal finne meg selv”. Å finne seg selv er umulig. Det er ikke en destinasjon du kommer til hvor du puster lettet ut å tenke “nå er jeg her, i den jeg skal være for alltid”. Du utvikler deg underveis, og du finner deler av styrken din, av visdommen din og verdiene på veien.

Jeg trodde jeg skulle forstå alt da jeg var 25. “Det er i alle fall gammelt” tenkte jeg da. Kom sikkert til å ha hus, barn og det hele. Jeg er langt unna. Jeg har kjæreste som har fem år igjen på studiet (minst?), jeg er usikker på hva jeg vil gjøre videre, jeg har kjøpt hus men hater å være her alene.

Jeg så gamle episoder av Bloggerne i går. Da var jeg 19 år. Jeg trodde ikke jeg hadde forandre meg, men det har jeg virkelig. Jeg har fått en annen trygghet. Den tryggheten har ikke kommet av å sitte inne å fundere på “hvem er jeg”, den har kommet av opplevelser. At jeg har hatt det vondt, tøft, kult, jævlig, fucka. At jeg har fått hjertet knust, at jeg har knust hjerter, at jeg har vært syk, alle stormene jeg har stått i, hevnporno, hard jobbing, mye kjærlighet, økonomi, dødsfall, vennskap. Og den veien blir fortsatt til.

Å være snart 25 år er bare starten men det føles som en avslutning – på en god måte. Jeg vet dette året kommer til å bli skummelt. Det kommer til å bli krevende. Jeg skal gi slipp på så mye, på så mange.. På det viktigste av alt. Det har jeg bestemt nå. Men jeg er klar likevel.

Nå må jeg sove, for i morgen tidlig skal jeg holde foredrag i Fredrikstad. Om hevnporno – faktisk. På snakk om det, Voldemort (if you know who I mean, haha) er tilbake i sivilisasjonen og kontakter meg over alt. Det gir meg.. Jeg vet ikke. Jeg skal snakke mer om det i podcasten neste uke for det er noe jeg ikke tør å ha skrevet her :/ Husk forresten at siste episode der ligger over alt hvor du hører podcaster, og SOPHIE ELISES VERDEN har nye episoder i morgen!

39 kommentarer
    1. Jag blir 35 år och känner att livet knapp har börjat😊 Så ingen stress, nyt livet😁 Alla ska vi dö en gang, det enda vi vet med säkerhet. Men hur kul hade livet varit om allt var lätt❤ och det kommer från nån som har slitit med depression nästan hela livet😊 för att komma upp måste man vart nere💪

    2. Veldig bra skrevet! Jeg kjenner meg igjen i tankegangen.

      Jeg har hørt på episodene som har kommet til nå på podcastet, og gleder meg til å høre neste <3

      1. Det var det jeg tenkte når jeg leste dette innlegget også.. 🙁 Trist, men også forståelig etter så mange år med blogging og alt annet hun jobber med nå! Hun gjør jo bare større og større ting, kan ikke forvente at hun skal holde på her så mye lenger. Er faktisk sjokkert over at hun har holdt ut såpass lenge med å blogge mens hun bare har gjort mer og mer av andre ting. Lykke til, Sophie! Tror mange kjenner seg igjen i dette innlegget..

    3. Når jeg gikk på vgs tenkte jeg at jeg skulle ha mann, hus, bil, god jobb og ha fått to barn til jeg var 30. Det var jo kjempelenge til. Årene gikk plutselig veldig fort, nå er jeg 31 og venter mitt første barn. Ting er ganske bra på stell, men livet går ikke bestandig slik man planlegger det. Jeg føler meg egentlig ganske lik som da jeg var 20, selvfølgelig har jeg forandret meg men det skjer øyeblikk der jeg tenker at “Shit, jeg er faktisk en voksen person”.
      Du har nok rett i det at man finner ikke seg selv på et ferdig sted for resten av livet, man utvikler seg hele tiden. Og jeg tror også at de planer og drømmer man ser for seg utvikler seg og gjerne ender opp med å bli litt annerledes eller ta litt lengere tid enn det man egentlig trodde. Livet skjer, men det er bra allikevel <3

    4. Får et inntrykk av at du hinter til at du skal slutte å blogge i år. I grunn forstår jeg det godt hvis du går den veien. Blogg har på sett og vis blitt erstattet med Youtube og podcaster. Før drømte “alle” tenåringsjenter om å bli bloggere, nå drømmer de om å bli vloggere. Det dette forteller oss er at blogg ikke lengre er plattformen alle søker til for å la seg inspirere, det er for det meste Youtube, og du har jo nettopp gjenopplivet Youtube-kanalen din. Men jeg tror i det minste at de fleste lesere vil følge deg dit du går, så jeg tror ikke du mister mange. Tvert i mot har du nok mer å hente på blant annet Youtube.

    5. håper alt ordner seg for deg skikkelig kul bilder synes jeg å trist å lese ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god kveld fra meg å puse kompis sophie Elise ♥️ 😀

    6. Å finne seg selv er ikke umulig, men det tar tid. Vi finner biter hele tiden, og sakte men sikkert danner det en helhet av hvem vi er som mennesker. Det kan være små og store biter, men sammen danner de et helt menneske som rommer mye. Det viktigste i denne prosessen er å lytte til seg selv, og ikke bare følge hva alle andre mener og gjør. Det er du som skal leve ditt liv, og være fornøyd med det, og da nytter det ikke å forsøke å følge andres tanker og mål.

      1. Enig! Morsomt med serie, YouTube og podcast, men måten hun skriver på er jo grunnen til at vi begynte å følge og fortsetter å følge. Hun treffer på en helt spesiell måte når hun skriver, og det blir ikke helt det samme med en bok. Men samtidig har jeg full forståelse for det om det er det hun velger å gjøre såklart. <3

    7. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og ga meg en boost å lese det og kommentarende folk har skrevet! Livet skjer og vi er ikke alene om å ha det kaotisk og at ting kanskje ikke er helt sånn vi tenkte det skulle være.

      <3

    8. Heii, så godt skrevet. Eg sitter her no og ser på bloggarene sesong 1. Har du den tantoveringen på baksiden av leppene endo. ?

    9. Hei! Jeg har aldri sett deg før nå, sitter å ser på din serie. Du er mest vakker når du er genuin, når du har det bra og da glitrer du i masse farger mer enn all sminke, hår og negler i hele verden kan gi deg. Jeg vil si til deg, ikke vær usikker på om du er bra, du er 22 år og våger å vise hele deg til hele Norge, det er ingen liten bragd, du våger å stå for den du er og det du brenner for, fortsett med det! La det som føles riktig være din største sikkerhet og se på fakta, hva du faktisk får til, hvordan din stemme påvirker og viser alle ungdommer som vokser opp i en verden som virker så fremmed, at vi alle bare er mennesker. Klem fra Charlotte Serafia ☺️ 💖

    10. Kjenner meg ganske godt igjen i hva du skriver, Sophie. Og du skriver utrolig bra! Jeg synes du har vokst Og modnet mye de siste årene. Har fulgt bloggen sin siden ganske tidlig og har alltid vært spennende og følge med på hva du har gått gjennom og hva du skriver 🙂 Stå på Sophie!

    11. Skjønner hva du mener, jeg ble 26 i desember og kunne ønske at det stoppet på ca 24 år 😂
      Værste er når jeg leser på nettsider/blader i forskjellige settinger, så starter alltid ting med aldring fra 25 år 😣

    12. hjerteligste gratulasjoner med dagen. Måtte den bli helt super og 2019 bli aldeles magisk og fyllt med eventyr og nye opplevelser <3

    13. “venner som tjener penger på å dele et liv som knapt eksisterer.”

      Er det deg selv du sikter til?

    14. Fyller 25 neste år og har begynner å føle meg gammel, noe som er ironiskt mtp da har man nettopp blitt voksen og helt ferdig med ungdomsårene. Trodde jeg kom til å ha alt på stell, og livet kom til å være så rolig og fint til jeg døde. HAHA!.. Livet er ikke i nærheten og det kjennes ut som jeg har bare fått inn et par tær over grensa til hvordan jeg vil ha livet mitt og hvor jeg vil være. Det er konstant jobb, og jeg tror ikke noen av oss vil noen gang være “ferdig”. For som du sier, vi utvikler oss hele tiden. Man får nye ønsker, nye drømmer, kanskje ny tankegang og livssyn. Uansett er det alltid noe NYTT, og det tror jeg ikke vi kommer til å slutte å jage etter selvom vi klarer å oppnå det vi ønsket for 5 år siden. Så sinnsykt klisje men likevel så sant: utrolig viktig å stoppe opp, puste ut og nyte alt det gode man har i livet akkurat der og da. For alt er faktisk midliertidig, og vi vet ikke når det blir borte.

      Føler det her ble veldig rotete men ja, haha. Håper du skjønner!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg