Jeg har et gammelt minnekort i kameraet mitt nå, og jeg fikk et lite “sjokk” da jeg bladde feil vei på kamerarullen og kom til bilder av meg selv for litt over 1 år siden.. Vet dere hvor mange kilo jeg har gått opp på den tiden? 9 kg! Det erg anske sykt. Jeg har gått fra å være veldig slank til å nå bli litt mer.. eller ja, jeg er jo enda slank, men mer formfull. Det synes best på rumpe, armer og mage.. Og dobbelthake. Og over alt.
Jeg tenkte i ett sekund “herregud jeg skulle ønske jeg så ut som for ett år siden”, men nei.. Jeg trives bedre med å være sånn her. Jeg kommer sikkert til å gå opp 9 kg til før dette året er over, og det er helt ok. Jeg vet ikke hvor jeg vil med det innlegget her, men tro det eller ei – jeg får kommentarer på det og jeg ser det i forumer, at folk kommenterer at JEG har blitt stor. MEG! Altså, kroppen min er jeg glad i, og jeg skal ikke la meg påvirke av det, at folk sammenligner hvordan jeg var før og hvordan jeg er nå. Det er helt naturlig at kroppen endrer seg når man blir eldre, jeg må bare huske på det.. Og ikke bli oppslukt i hva andre kommenterer.
Tights.no som jeg har samarbeidet en del med ringte og lurte på om jeg ville gi bort en goodiebag for sommeren. Why not? De fleste av dere har vel sikkert handlet der, det er en sykt bra nettside som jeg vet dere vil sette pris på. Om du er en av de få som enda ikke er kunde, så kan jeg informere om at de selger alt fra betakaroten til 2xU tights. Uansett, nok skry.. Jeg er sykt happy for at det har blitt sommer, og denne goodiebaggen vil nok passe mange av dere bra!
Dette er bilde av alt dere kan få, og så må dere bare delta i boksen under. De sa at hvis jeg får med meg nok av dere til å delta, så kjører vi en svær greie her snart. Jeg har så lyst til å fortelle mer. Men snart:) Jeg setter iallfall pris på om dere blir med og forteller andre om den. Nå setter vi rekord!
Denne dagen her har vært så fantastisk fin og tilfeldig. Jeg startet dagen hjemme i godt selskap før jeg dro videre til Alex Israel sin utstilling sammen med en kompis. Videre derfra dro vi til takterassen på the tief for en lunsj, og der ble vi sittende å snakke i flere timer før flere venner slo seg sammen med oss. Jeg anbefaler dere virkelig å gå igjennom disse spørsmålene med noen dere står nærme, eller noen dere vil bli bedre kjent med. Det gjør enhver vennekveld utrolig fin! De spørsmålene er egentlig “laget” slik at man skal forelske seg, men de fungerer på vennskap også, altså. Men det er vel kanskje noe å teste ut på første date med noen..?
Nå er jeg på vei ut døren her hjemme, neste stopp er Moss! Det er første gang jeg er i den byen, og jeg føler meg heldig som får reist rundt til ulike kriker og kroker av landet vårt som jeg aldri ville ha sett ellers. Det kan være litt.. ensomt i øyeblikk, men det er så verdt det. Nå har jeg litt sommerfugler i magen og setter sånn pris på at jeg har slike “kick” som dette i hverdagen.
Den siste tiden har ikke leiligheten min føltes som mitt hjem. Jeg har gruet meg til å dra dit, jeg har brukt enhver sjanse jeg får til å sove over hos venner, har vært oversosial og hatet å være i mitt eget selskap.. Men nå tror jeg endelig det har snudd! Jeg ELSKER å gå rundt her alene, lese i bøker, spise og se på serier, jobbe og tenke for meg selv. Jeg har nettopp tatt en lang dusj, smurt meg inn med bodylotion og nå skal jeg se på den nye sesongen av orange is the new black samtidig som jeg spiser pizza. Alene. Og det er så fantastisk deilig!
Jeg skal slappe av og lade batteriene før jeg skal være spille i Moss. Jeg tar toget fra Oslo sent på kvelden, så jeg trenger ikke å stresse.. Denne tiden skal utnyttes, til å bare være med meg selv. 🙂 Og så føler jeg meg ganske fin nå, hehe. Jeg fikk spraytan på spraytanhuset i går, og vipper hos Lashes by kasja. Det var lenge siden.. Men det gjør så mye! Anbefales! Behandlingene er sponset, men jeg går jo dit fordi jeg liker det, åpenbart.
Vi snakkes etterpå! Om dere kjeder dere kan dere lese et kjapt intervju jeg gjorde nylig, HER! Pst: det handler om mote og sex. Ikke feil.
En liten bunke med bilder fra sommerfesten til Universal! En fin kveld, og jeg ser allerede fram til neste år 🙂
Jeg våknet akkurat opp hos en venn, og vi skal snart dra for å spise. Jeg tror vi kommer til å ta en veldig rolig og avslappende dag, for jeg spiller nemlig i Moss i kveld! Dere ser eventet her. Jeg gleder meg masse masse til å spille, og det kommer til og med et par venninner fra Oslo for å støtte meg og danse masse. Vi ses der!
Jeg sitter hos en kompis og venter på mat fra Foodora, vi skal dra på Holzweiler-festen i kveld! Fra det ene til det andre.. Det var jo som sagt universal i går, men jeg skal fortelle dere mer om det senere når jeg får bildene fra Joakim. Nå skal vi drikke noen cider, spise mat og kose oss! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det er bare en normal dag, på en måte. Regntungt i Oslo, vi hører på hiphop, snakker og ler. Et helt vanlig liv, liksom. Hvordan får man det til å høres spennende ut? Jo, noe kan jeg jo fortelle. Redaktøren min for boken skrev til meg i dag og ga meg masse skryt, DET blir jeg glad for. I ekstase, faktisk.. Jeg gleder meg sånn til dere får se!
Sanne Skar sminket meg i dag, min favoritt youtuber av de norske! Så glad for at hun kunne stille opp, jeg føler meg så fin. Hun skal jeg bruke flere ganger før eventer, uten tvil. Sjekk ut youtuben hennes HER!
Dette er nok å skyte seg selv i leggen. Dette er nok å kaste stein i glasshus. Dette er nok å bite hånden som mater deg. Dette er nok dobbeltmoral. Men dette er noe som irriterer meg.
Stakkars du, torturerte lille sjel. Du som bobler over av kreativitet. Du som er mørk til sinns. Du som er så dyp. Ikke lat som. Du liker glitter og glam, stå for det.
Jeg blogger også om extensions, vipper og negler. Men jeg skriver ikke “her er mine mørke negler. Mørke som sjelen min.. Jeg tenker mye på det mørket jeg har i meg. Jeg er som fargen sort og jeg vil representere det med neglene mine, jeg vil rømme og jeg vil sveve”. For hva i faen skal nå det bety? Dette er neglene mine. Ferdig snakka. Genseren min er sort fordi jeg liker sort, ikke fordi “sjelen min / mitt kreative sinn” ditt og datt. Jeg er kreativ og jeg har en “sjel”, men den kommer ikke fram via negler og klær. Jeg hater folk som tenker sånn – eller prøve å få det til å se ut som om de tenker sånn.
Ikke prøv å gjør alt til en så dyp greie. Det er helt greit at du liker glitter og glam. Det er helt greit at ikke absolutt alt trenger å ha en dypere mening. Det er helt OK å se på keeping up with the kardashians uten å ha en ironisk distanse til det hele.
Du står der på eventet til BIK BOK, h&m, cubus eller gina tricot. Du, som blogger føler deg så utrolig spesiell og viktig som er invitert til dette eventet, som om du gjør noe som betyr noe. Kjære deg, du er en liten brikke i et kapitalistisk spill hvor BIK BOK, H&M, Cubus og Gina Tricot er mesteren som styrer deg. De presser menneskene som syr klærne dine til beinet, for å så bruke unge jenter med blogg til å markedsføre seg i bytte mot et halvt glass vin og posering mot en fotovegg. Alle som har vært på et event eller to som er laget for bloggere, vet at det er drit kjipt og virkelig det døveste man kan foreta seg. Det har ingenting med mote å gjøre, og det har ingenting med å være dyp å gjøre.
Det er ikke viktig. Det er ikke dypt. Det er overfladisk og det er dritt. Så ikke lat som noe annet. Du fremmer dårlige ting, og det må du stå for.
Eventer som det er lik markedsføring som da det var masse ulike navn på colaflaskene. Folk tok masse bilder og delte dem, og lite skjønte vi alle – nå markedsfører vi cola gratis. Dans dukke, dans. Cola styrer deg.
Jeg hater disse blogg eventene som ikke har noe mål og mening. Bloggerne går på dem for å ha noe å blogge om. Det er skapt en sånn liten symbiose, eller verden, som det ikke er noen virkelighet i. Det er så kontrusert. Og vet du hva?
Det er helt ok. Bortsett fra at disse jentene ikke skjønner hva faen de holder på med eller hva de er en del av.
De er vel opptatt av å være så dype og torturerte i sjelen sin. Stakkars.
Først og fremst, tusen millioner takk for fine tilbakemeldinger på innlegget mitt i går. Jeg tror ikke jeg bare takker på vegne av meg selv, men veldig, veldig mange andre. Det er så fint å ufarliggjøre ting, for det ER jo ikke farlig å elske noen, det ER ikke farlig å snakke om det, og det er ikke noe man bør reagere på.
Et tilfeldig, koselig bilde av meg og min fineste bestevenn.
Over til noe annet. I dag skulle flyet mitt lette fra Harstad klokken 11, og med den marginen ville jeg uansett hatt dårlig tid – jeg visste at jeg måtte rett fra gardermoen og hjem for å rydde, ta ut penger og styre litt før vaskedamen kommer (og det er krise nå, så hun må virkelig komme i dag), og så måtte jeg dusje, fikse meg å rekke å være på hår og sminke klokken 15. Vel.. Flyet ble først forsinket med to timer, og da vi endelig hadde gardermoen rett under flyet så begynte flyet å kjøre OPPOVER igjen??? Så måtte vi sirkulere rundt Gardermoen i en god halvtime før vi fikk lande. Og så, vel nede kom faen ikke bagasjen min. Den hadde havnet på feil bånd og jeg surret rundt som en tulling for å finne den.
Det er jo et luksusproblem at jeg ikke rakk å slippe inn vaskedama og at jeg ikke rakk hår og makeup liksom, haha. Noe så latterlig når man setter det i perspektiv.. Og alt ordnet seg jo, vaskedamen kommer om tre kvarter og jeg skal i sminke om tre kvarter også – jeg fikk fikset noen nye til å ordne meg i dag. I skrivende øyeblikk er jeg i taxi på vei hjemover, så jeg må altså rydde i rekordfart, ta ut penger i rekordfart og komme meg i taxi til makeupartist kjapt som faen.
Når alt det er gjort kan jeg puste ut å feste med universal music norge! Woho!
Etter skyteepisoden i Orlando har det vært mange tanker, og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vil ikke at det skal virke som en “greie” eller en “trend” eller rett tidspunkt, selv om det er nettopp det – rett tidspunkt. Men det er også rett for meg.
Det jeg skal fortelle dere nå ser jeg ikke på som noen stor sak, for det er ikke det. Homofil, heterofil, bifil, lesbisk, jeg bryr meg ikke om hva man nå enn er. Jeg blir helt ærlig ganske irritert når noen bruker det at de er homofile som et slags stempel på hvem de er som person, for det har ikke noe med personlighet å gjøre – det har med hvem du forelsker deg i å gjøre. Å være homofil mener jeg ikke er en del av noens personlighetstrekk, det er en del av hvem de elsker og thats it.
Jeg blir også provosert når noen sier “han virker litt gay”, for hvordan virker man gay? Fortalte han deg at han er forelsket i en gutt? Ja, da virker han homofil. Om ikke, så kan man ikke virke på den ene eller den andre måten. Jeg forstår at enkelte kommer flyvende ut av skapet og det sikkert er en enorm lettelse for mange å endelig komme ut, og derfor kringkaster de kanskje veldig høyt at de er nettopp homofile, men du kan se ut som hvem som helst, være som hvem som helst, og likevel forelske deg i noen av samme kjønn.
Jeg har en venninne, Tinashe, som jeg beundrer veldig mye utifra hvordan hun oppdrar datteren sin India. Når vi snakket om kjærlighet en gang skulle jeg spørre India, som på den tiden var 5 år, om råd slik at hun skulle føle seg inkludet i samtalen. Da sa Tinashe til datteren sin “om du var forelsket i en jente, gutt eller hva som helst, hva ville du gjort om du var usikker på om han, eller hun, likte deg?”. Det er så fint at man ikke stempler med en gang at man skal være forelsket i det ene eller det andre kjønnet, og det bør man gjøre fra START. Jeg skal snakke til mine barn om kjærlighet som en universell greie, og ikke noe som kun beregnes mellom motsatte kjønn.
For helt ærlig? Ingen har noen gang spurt meg om jeg er heterofil, for jeg har kun vært kjæreste med gutter. Jeg har aldri spurt meg selv om jeg er heterofil heller, fordi det er ikke noe jeg har tenkt på – man blir forelsket i den man blir forelsket i, og jeg har vært forelsket i to jenter – men jeg har også vært forelsket i gutter. Jeg fikk sommerfugler i magen, ble nervøs, og ble lei meg når det ikke ble gjengjeldt. Hvorfor snakker jeg ikke om det? Fordi det er ikke vits, på en måte..? Det var forelskelse likt som om jeg er forelsket i en gutt, hadde det funket og jeg ble kjærester med en jente så hadde jeg ikke tenkt noe mer over det enn om jeg er kjæreste med en gutt. Jeg flørter med jenter, har dratt hjem med jenter fra byen, jeg har vært forelsket i jenter, jeg har gjort samme med gutter og det er helt OK. Det her er ikke noe “jeg står fram” opplegg for slik har jeg bare alltid vært, og jeg føler ikke det er noe poeng i å lage en sak ut av det. Det er en ørliten del av den jeg er, for jeg er så utrolig mye mer enn den jeg blir forelsket i. Og da handler det – for meg – om personen, kjemi og timing. Om det er en gutt, jente, mann, kvinne, en trestokk (håper ikke det skjer) eller noe annet, så får det bare være.
For gjett hva? Det er det fineste som finnes, og det er bare kjærlighet. Jeg gleder meg til PRIDE dagene i Oslo og jeg gleder meg til årene som kommer, hvor jeg håper alle kan vise forståelse for hverandre og slutte å slenge ut ting som “du er så gay” eller “hun ser litt lesbisk ut”. Det finnes ikke en sånn greie.
