Tidligere i dag hang jeg med Malin (makeupmalin) som noen av dere kanskje kjenner fra youtube, snapchat eller serien “jeg mot meg” som går på NRK. Hun har begynt med podcast og jeg takket gladelig ja til å være med, hun er en veldig fin person. Jeg skal legge ut podcasten her når den er klar, så får dere høre. 🙂 Vi hadde en veldig fin prat, hun er jo en venninne av meg så det var ikke like kjedelig som et vanlig intervju.. Oj, det hørtes kanskje litt feil ut, intervjuer er jo ikke alltid kjedelige, men det er noe helt annet å snakke med en venn i en uformell setting.
Uansett, vi snakket så klart litt om blogging og jeg fikk spørsmål på om jeg hadde startet bloggen for fem år siden, om jeg visste alt jeg vet i dag. Svaret er glatt JA! Hundre millioner ganger ja, jeg er så takknemlig for alt jeg får gjøre og alle jeg får møte på grunn av alt det min lille blogg har satt igang. Jeg tenker på det hver eneste dag, og jeg er glad for at jeg er hvor jeg er idag, med de fine menneskene i livet mitt som jeg har. Jeg forstår at man kan bruke syke overskrifter, white-trash bilder eller fjortis-krangler for å få oppmerksomhet, men der var jeg da jeg var 16 og ikke nå. Men man lever og lærer, og bloggen har lært meg masse. 🙂
Jeg tror ting framover kommer til å bli veldig bra, jeg. Takk for at dere er med på reisen. ♥
Her om dagen rundet jeg 300 000 følgere på instagram. Og 98% av de er norske! Det er ganske sykt, at så mange mennesker i vårt lille land følger med på alle bildene jeg legger ut, i sort hvitt til og med. Siden mange lurer på hvorfor jeg har alle bildene uten farger, så er det åpenbart fordi jeg synes det er fint..? Ingen dyp grunn eller komplisert forklaring, det ser bra ut bare. Jeg trodde jeg skulle miste mange følgere når jeg fant meg sjæl, skjønner dere? Men det går gradvis oppover likevel. Jeg får så mange fine kommentarer på instagram, selv om det er så mange som følger er det så mye fint. Takk for at dere er så gode, jeg leser alt!
På snapchat er jeg langt ifra like aktiv, jeg synes mystory er en klein greie men om du vil følge med heter jeg sophizzleyo der. Sort hvitt der også, gitt! Om du derimot ønsker å få kontakt med meg direkte for å spørre om noe eller komme med ønsker, så finner du min fanpage på facebook her. Jeg svarer alltid og er veldig aktiv på innboksen der. 🙂
Jeg sitter på kontoret, har akkurat kastet i meg en lunsj og føler jeg lukter som en liten kyllingfarm. Den lukta kommer til å sitte i nesa mi i hundre år.
Etter jobb skal jeg bli fikset på håret og sminket, det ser jeg fram til. Sjukt å si, men det overfladiske holder meg på bakken slik at jeg ikke kaster meg foran trikken når jeg er deppa, slik som i dag 🙂 Det + dokumentarer om aper nå for tiden. Og dokumentarer generelt. Jeg så en dokumentar i går om hvordan alt ikke bare er evig stort, men også evig smått. At man kan zoome innover og innover i kroppen, inn i hver minste celle og atom. Så jeg er med andre ord evig stor, eller liten, avhengig av hvordan du ser på det. Den tanken gjør meg kvalm. Herregud, eksistens er så rart.
Slike tanker gjør egentlig at jeg får enda mer lyst til å kaste meg foran trikken. På tide å ta på lipgloss.
I dag har jeg fått oppleve noe jeg har ventet lenge på.. Jeg har fått være med på en industrigård hvor de driver med kylling før de sendes videre til slakteri. Jeg skrev jo om denne industrien for ikke så lenge siden, så det å få være der var virkelig en opplevelse jeg setter pris på at jeg fikk. Det har vært mange inntrykk og jeg ble veldig følelsesmessig utmattet av å være der, men jeg skal prøve å forklare så godt som jeg kan.
Før jeg fikk komme inn var det “kos”. Bonden hentet ut fire stykker i en bøtte, som i dag fikk se sollys for første (og siste) gang i sitt liv. De var litt redde først, men fikk fort tillit til meg (og bæsjet på meg). De er jo enda babyer, så nærhetssøkende er de aboslutt og kylling er flokkdyr. Jeg ville bare ta med alle sammen hjem, men det mente bonden hadde vært dyreplageri, men jeg sa at om jeg flytter i hus en gang kan jeg heller komme å hente et par. Nå er de 10 dager gamle, og har ca 21 dager igjen å leve.
Så var det på med verneutstyr og inn på gården. Her var det over 17 000 kyllinger samlet på et relativt stort område, jeg ble faktisk overrasket over hvor god plass det var der – jeg hadde sett for meg noe annet. Det var en ganske stram lukt der som jeg føler enda sitter igjen i nese og hår, og det kommer nok til å ta en stund før jeg blir kvitt den – men jeg var forberedt på det, så det gikk egentlig greit så lenge jeg pustet med munnen. Det første som skjedde da jeg kom inn sammen med bonden og en fotograf, var et lite øyeblikk av panikk blant kyllingene. De ble veldig redde da vi kom inn og alle løp så raskt de kunne mot veggen, og om vi gikk bort dit flyttet de på seg igjen. De holdt seg alltid i flokk, og om en kylling kom bort fra de andre stresset den noe voldsomt for å holde seg i nærheten av flokken sin.
Det er veldig rart å være i en setting slik som dette, med en superhyggelig mann som eier denne gården som er en familiebedrift i generasjoner, sitte på kjøkkenet hans og drikke kaffen hans for å så gå ut på jobben hans – som jeg ikke liker. Jeg kan ikke bli for påvirket av at jeg faktisk var hjemme hos han, for jeg mener enda det jeg mener. Bonden la veldig mye vekt på antibiotika i kylling og at Norge er det landet med lavest bruk av antibiotika i EU, men det er ikke der problemet ligger for meg. Det er det med at man fostrer opp så mange dyr for å spise dem, de får 30 dager på denne jorda og ser aldri sollys. Da vi var inne på gården var det også en kylling (så vidt jeg kunne se, det var sikkert flere) som hadde noe slags rykninger i nakke og hode som rullet med øynene og lå på bakken, det var ganske fælt å se og da ble jeg veldig kvalm. Han sa han skulle avlive den og at de hadde fått trening i hvordan de gjorde det, jeg håper det skjer for det var virkelig ikke hyggelig å se på.
Jeg var i tillegg ganske stressa når vi sto midt i klyngene der, ca 10 kyllinger dør hver dag (dette er normalt og hadde ikke noe med denne gården å gjøre, visstnok er det en lav prosent døde i forhold til normalen også), men det var så mange og de løp over alt, jeg var skikkelig redd for å se noen ligge livløs midt i der. Etter å ha sett den ene som lå og rykket, og en annen som ikke klarte å reise seg opp, ville jeg bare hjem egentlig.
Jeg tror kanskje det var forventet at jeg skulle gå tilbake på valget mitt og vurdere å spise kylling igjen etter denne opplevelsen, men heller det motsatte. Det bare.. ja. Det er ikke noe for meg. Jeg kunne snakket om dette i evigheter, jeg. Men jeg er så takknemlig for denne opplevelsen, det er viktig å se flere sider av en sak og nå føler jeg virkelig at jeg har gjort det. Proud to say, jeg står enda på mitt valg jeg.
Dere kan lese mer om atferdsmønsteret til høner her.
Herregud, hvordan er det mulig? Jeg skulle jo ha spørsmålsrunde i går men så var tydeligvis ikke kommentarfeltet åpent i det hele tatt.. Og når jeg oppdaget det var jeg allerede ute på middag og kunne ikke begynne å fikse på det, så vi får heller ta det igjen en annen gang!
I dag er jeg i så dårlig form, ikke fordi jeg var ute i går for det var jo bare et par glass vin, så det ville ikke betydd noe i dag. MEN jeg føler meg bare ikke noe bra, kroppen sier vel i fra etter mye stress over en periode. Så jeg trenger å gjøre absolutt nada nå, før resten av uka blir rimelig hard. Anne-Sofie er enda på besøk hos meg, så vi skal ligge på sofaen og se på film hele dagen. Akkurat nå er det herkules! 🙂
Det er ikke det enkleste å ta bilder med en hund som løper rundt som en tulling – men det gikk! Jeg er så glad i disse skoene, jeg har gått på et par smeller når jeg bestiller sko online tidligere, men disse er behagelige, og helt “normale” i størrelsen. Folk spør alltid om det “er de normale i størrelsen” og ja I guess, jeg bruker 35 og de passer meg fint. Dere finner de her! Jakken er fra h&m, topp fra bik bok, bukse fra dr denim og veske fra louis vuitton.
Nå drar vi på sudöst, men et innlegg hvor dere kan stille spørsmål fritt kommer om ikke lenge. 🙂
For en fantastisk helg! Å tilbringe tid med min aller beste venninne er noe av det fineste jeg vet, I går hadde vi det i tillegg så gøy på konsert og etterfest, vi møtte masse nye folk og vi danset så mye at jeg har vondt i beina. Jeg ser så fram til festivalsommer nå!
Vi ligger på hver vår kant av sofaen og slapper av, Anne-Sofie powernapper og jeg skal straks vekke henne slik at vi kan gå ut for å ta bilder. Jeg glemte helt å fotografere antrekk da vi var ute tidligere, og ikke at det er så viktig men jeg vil vise dere mine nye favorittsko. Etter det kjører vi i gang med en spørsmålsrunde!
Det er en av de fineste dagene så langt i år, så jeg og min lille madam (Anne-Sofie) har hengt rundt birkelunden. Vi har spist lunsj i solen og drukket kaffe, lille Charlie var også med. Som forresten er et helvete når han er såpass kåt som han er nå. Men det er vår, endelig! Fantastisk!
Håper dere har en fin dag – jeg tenker å ha en aldri så liten spørsmålsrunde i kveld, åpent kommentarfelt..
Den andre kjolen! Også denne til 149 kr. Dere finner den her! Jakken er fra h&m, veska celine og skoene fra nike. Nå blir det konsert for andre dag på rad! Men denne gangen skal jeg komme meg på etterfest, så langt kom jeg aldri i går, hehe. Men NÅ!
Hei! Beklager at dere hører fra meg så sent, men jeg har enkelt og greit ikke vært i stand til å åpne pcen, haha. Ble det en hard natt igår? Mhm… Jeg var som sagt på konsert med Simen, og vi hadde det sykt gøy. Men fy faen jeg har festet mye den siste tiden. Det kjennes i kroppen, så nå er det på tide å roe ned noen hakk. 🙂
Hehe, eller det er bare bakfylla som snakker nå. “Skal aldri mer drikke alkohol” ja hallo, og jeg skal jo ut i dag. Anne-Sofie har i alle fall kommet til meg, vi måtte gjøre noen ærender i byen og jeg har tatt dagens outfitbilder. De kommer ut snart! Og i kveld er det nok en gang konsert. Jeg føler jeg er på en Karpe Diem festival?? Haha.
