Ikke for å være slem, men… – del 1

Visste dere at før jeg blogget på sophieelise.blogg.no, så hadde jeg en annen blogg kalt “sophyelise.blogg.no”?. Den eksisterer ikke lengre og jeg hadde den vel bare i et par uker, men på den lille tiden rakk jeg å opparbeide meg et fast innlegg som jeg skrev nå og da. Jeg kalte det “ikke for å være slem, men…” for det er slik stygge kommentarer ofte starter, og så svarte jeg på en del stygge kommentarer slik som jeg ønsket og ikke slik som jeg burde. Så, her kommer noen av de mest fantastiske kommentarene jeg har fått i det siste.


Du kunne ha vært fin, men det at du har operert deg ødelegger alt.
Åh, så utrolig typisk. Gjør det? Men vet du hva.. Kan ikke du sende meg en mail eller skrive en ny kommentar og fortelle meg akkurat hva som er feil og hva jeg kan gjøre slik at mitt utseende strekker til dine idealer. Gjerne steg-for-steg bilder, og kanskje en tidsmaskin i samme slengen slik at jeg kan gå tilbake og gjøre det rett denne gangen. Mailen min: jegerstyggfordijegharoperertmeg@dårligforbilde.com

Hvordan har du fått en så kjent blogg? Ikke for å være frekk men du er kjedelig..
Veldig bra spørsmål… Jeg vet ikke. Kanskje om jeg var så morsom og snill som du er! Da hadde nok bloggen min vært enda større. Det må vel være alle operasjonene?

Du bor i Oslo og er 20 år, men likevel fester du bare aldri mer enn maks en gang i uken jeg har møtt deg på byen, da er du bare stille. Du kan være med meg ut og feste så kan jeg vise deg hva du går glipp av så fester vi på ordentlig vis! Kjedelige jævel.
Ja… Om du bare ante hvor kjedelig livet mitt er… Jeg forgifter sjeldent kroppen med alkohol, jeg spyr aldri og er aldri bakfull.. Det er virkelig helt forjævlig kjedelig. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg tar meg igjennom hverdagen uten all festingen og alkoholen som folk ser ut til å leve livet sitt rundt. Du har rett, nå ble det veldig vanskelig for meg å se meningen med livet.. Og ja! VÆR SÅ SNILL! Jeg pleier som regel å si nei til vennnene mine når de ber meg om å være med ut, men jeg vil gjerne henge med deg som er totalt fremmed og så kan du få drikke meg under bordet. Det høres fantastisk ut! Litt av en helaften. Mail meg gjerne.

Du har stort hode.
Stor hjerne krever en del plass :/

Bloggen din er veldig dårlig og jeg forstår ikke hvordan folk orker å lese den. Dette var siste gang jeg kikker innom, heijdå.
Er det sant? Shit. Jeg må virkelig beklage ettersom jeg tvinger deg til å gå inn her å lese, og om du virkelig synes bloggen min er så dårlig så legger jeg den gjerne ned her og nå. Alt for deg!

Det er så ekkelt at du snakker om sex på bloggerne.
Ja.. det eneste jeg gjør på bloggerne er jo å snakke om sex. Jeg tenker liksom at da blir jeg spennende? Og ikke at jeg er et menneske som snakker om normale ting, med vennene og kjæresten min. Vet du hva, jeg tror nok hele serien blir bedre om jeg bare legger et filter på den svære munnen min og passer på hvert eneste ord jeg sier. Da, vet du.. Da blir det nok litt lettere å se på for deg. Du er så klart ikke skapt av sex, btw.

Ikke for å være slem, men!

 

Hello tan

kjole fra nly trend (adlink)

Men, har dere gått glipp av at jeg har vært i utlandet i to måneder og solt meg? Det føles litt sånn! ÅHH. Så deilig! Jeg blir virkelig ALDRI superbrun når jeg er på ferie. Bare på magen og i panna! Haha. Det ser kjemperart ut… Men ikke nå! Nå har jeg en jevn og fin brunfarge over alt. Til og med på rumpa! Så det er ikke noen stygge linjer eller kanter her, om man ser bort fra skillet etter stringen, men den dropper jeg ved neste behandling. Jeg elsker å være så brun, og spessielt på rumpa for der har jeg alltid noe skille etter truser eller bikini! Ikke at jeg hadde tenkt å springe rundt å flashe rumpen nå uansett.. Eller jo, kanskje litt? Kanskje jeg står for frivillig rumpeflashing når vi drar til miami om en uke? Det kan jo bli spennende!

Jeg er iallfall sykt glad for at jeg prøvde det her, og det blir garantert ikke siste gangen 🙂 Det tok som sagt ca 10 minutter, og jeg gjorde behandlingen på Spraytanhuset i Oslo.

 Hva synes dere om resultatet? Naturlig og fint, sant?

spraytanning

Jeg tok bare noen raske bilder med telefonen igår. Bedre bilder kommer!

Sånn her så jeg ut etter spraytanningen på Spraytanhuset igår! Hvor sykt er ikke det? Tenk at på 5-10 minutter kan man se sånn her ut. Uten noen risiko for kreft eller å bruke masse tid i solarium! Wohoo! Det her er jo før jeg har dusjet, så overdrevet brun kommer jeg ikke til å se ut, men omlag 20% av fargen forsvinner etter første dusj. Jeg føler meg utrolig mye freshere med litt farge, og det er heller ikke “ubehagelig” å stå uten sminke på bildene for jeg ser uansett fin og fresh ut. YEEEY. Så utrolig deilig.

Det eneste som var litt ubehagelig må ha vært å vise seg nesten naken framfor en annen jente. Haha! Man kan velge å ha på seg undertøy / bikini om man ønsker det, jeg valgte en minimal string for helt naken ville jeg nok ikke ha klart. Men det er jo ikke superfint med skille heller, så neste gang kjører jeg kanskje på og stiller meg opp naken. Det gjelder vel bare å tenke at hun som jobber der faktisk ser masse nakne / halvnakne jenter hver dag og ikke bryr seg om det. Prøver å tenke slik når jeg er hos gynekolog også, men det er liiiiiitt vanskelig.

Nå skal jeg hoppe inn i dusjen og vaske bort den overflødige fargen. Det skal bli spennende å se hvordan det kommer til å se ut! Jeg viser dere bilder av sluttresultatet senere.

telefonnummer på avveie

Crop top fra nelly one / turban nelly accessories (adlink)

Wow, akkurat nå er jeg sliten i hodet mitt.. Det meste går vel på at telefonnummeret mitt har kommet ut igjen og det går ikke 10 minutter uten at jeg får en eller annen samtale fra personer som enten legger på, er frekke eller bare vil snakke – sistenevnte er jo egentlig bare hyggelig MEN det kan bli litt mye for meg det også. Jeg har hemmelig nummer og har vært igjennom akkurat dette før, da roet det seg etter en liten stund, selv om jeg i et par år nå får merkelige samtaler minst en gang per dag men det kan jeg leve med. Det var en periode hvor flere ungdommer, sikkert noen som går på skolen i nærheten av her, hadde funnet ut hvor jeg bor og hang utenfor hver dag etter skolen og vinket hver gang jeg kom i vinduet. Altså, hva håper man skal skje? At jeg kommer ut, vi sier hei, og så har man stått der i flere timer for å innse at jeg er.. kjedelig? Vanlig? Man får litt prestasjonsangst også for man aner ikke hva man har å tilby, haha… Jeg får sende Robin ut for å underholde om det skulle skje igjen, så blir det verdt ventetiden for dem. 

Men herregud, det kunne jo absolutt ha vært verre! Hva er vel et telefonnummer på avveie, sånn egentlig? Om jeg synes det er så forbanna kjipt så er det jo bare å ta tak i meg selv og faktisk bytte nummer, stort verre enn det er det vel ikke. Man får fokusere på det fine i livet, som er at folk faktisk har en interesse av å ringe meg (haha..), og at jeg i det hele tatt har telefon. Vel, nå snakker jeg til dere på en opptur. Jeg gir det en time, så kicker p-pillene inn og jeg blir et monster.

Ps: grunnen til at jeg slettet forrige innlegg med omtalen av Hair Care var fordi innlegget ble fullt av viruslinker (macen min har virus). Jeg fikk ikke fikset det, og ville ikke at noen av dere skulle få viruset på pcen om dere skulle trykke inn. Hair Care er helt trygt, og de av dere som bestilte har ingenting å bekymre seg over.

bloggnorge uten filter

Husker dere den tiden da blogg var helt nytt, og alle bare.. fulgte hjertet sitt, blogget uten å tenke på hva som var rett eller galt, og en polert vesjon av virkeligheten? Nå vet kke jeg hvor gamle dere som leser dette er, men ta for eksempel Ida Wulff. Hun startet nesten opp hele rosabloggnorge og ga oss webkamerabilder, null filter og null dagens outfit med proffe fotografer. Collager laget hjemme på soverommet, en hjerne som tydelgvis ikke klarte å tenke “dette kan værer feil for min framtidlige arbeidsgiver”.. Jeg skulle virkelig ønske man kunne ta bloggnorge tilbake til det. Jeg elsket Ida Wulff, og har ingen problemer med å skryte av henne og hvordan hun startet det hele, selv om hun ikke ser ut til å like meg så veldig godt, hehe.

Jeg savner da jeg signerte innleggene mine med et rosa “sophyelise” på slutten. Jeg savner at jeg blogget da jeg kom hjem fra ulovlig lørdagsfyll og ikke brydde meg om den påfølgende husaressten. Jeg er ikke 16 år lengre, og kan heller ikke blogge som om jeg er 16. Jeg har blitt eldre, og betyr det kanskje kjedelig..? Ah, hvem vet. Nå fikk jeg lyst til å slenge sammen en liten girly collage med mine drømmer for øyeblikket. Og de drømmene kræsjer litt. Forhold, reise verden rundt, flytte til et annet land samtidig som jeg ønsker å bo her, etablere et ordentlig liv og pusse opp leiligheten. Eller flytte et annet sted i oslo? Eller si hadet til alt og flytte til LA? Kommer jeg til å angre resten av mitt liv om jeg ikke kaster meg på første fly og sier hadet til verden jeg kjenner?

Alt jeg ser på som viktig her hjemme.. er det egentlig viktig? Er det noen andre som sitter der ute og virkelig ikke aner hva man skal gjøre med livet sitt? Og noen som kanskje savner “gamle” bloggnorge?

LOVE LIKE THAT 

 

Idag er det offisielt 14 dager til min singel nummer to slippes! Jeg gleder meg utrolig mye, selv om nervene absolutt er på plass. Det er noe ganske annet enn sist, og nå er det jo faktisk et helt år siden jeg ga ut noe så min smak har jo forandret seg endel. Hvilken sjanger håper dere det er?

Det jeg kan avsløre så langt er at sangen heter Love like that, den handler om å være i et forhold hvor man virkelig elsker en person, men hvor ting ikke er helt slik som de en gang var. Mye fram og tilbake, mye smerte men også mye håp som kanskje bare går en vei. Jeg ville skape noe man kan kjenne seg igjen i, gråte litt til, eller kanskje finne litt mot i. En sang man kan synge til, og en sang man ikke blir fort lei av. Jeg elsker å drive på med musikk, og det har vært så gøy å være i studio og jobbe så tett med dette.

Er dere spente?

jeg elsker deg

Det er ikke alltid man kan hoppe på et fly å reise hjem til Harstad – men, jeg er heldig som har et annet hjem ikke langt unna oslo, hos min herlige Anette Marie Jeg ser så veldig opp til henne. Hun er alenemamma, men lever virkelig et fantastisk liv hvor hun tar utfordringer på strak arm, reiser mye, jobber stadig med spennende prosjekter, skal stille i fitness og i tillegg til alt dette er hun en fantatsisk jobb som både mamma for sin egen datter, og ekstra mamma/storesøster/støttekontakt for meg når jeg måtte trenge det. Tusen takk skal du ha, for både tryggheten og all inspirasjonen.

 

Jeg har på meg en “turban” fra nelly HER. (adlink)

Jeg har kjøpt godteri til meg selv som jeg nyter mens Anette sikkert prøver å se i en annen rettning, hun er på streng diett akkurat nå og spiser mest bare grøt, fisk, kylling og eggehviter, virker det som iallfall. Flink er hun, da! Vi har sett på “frikjent”, en ny serie som tv2 har begynt å sende, og vi begge ble heeelt hekta med en gang. Utrolig frustrerende at man bare kunne se en episode av gangen, man blir så bortskjemt med netflix så nå må vi bare smøre oss med tålmodighet til neste episode kommer ut. Ahh, det blir hardt..

Jeg er forresten aktiv med å svare i kommentarfeltet (igjen..). Jeg svarer hver eneste dag, men det går i perioder hvor mye jeg rekker over å svare. Jeg leser så klart alt, men en dialog er viktig. Så, bare følg med i kommentarfeltet om det er noe du lurer på

spørsmålstegnet

Sko fra NLY shoes

Jakke fra sheinside

Ovenfor ser dere glansebildeversjonen av min torsdag og fredag. Stikkord: champagne (ja, jeg unner meg et glass selv om jeg er på kur), god mat, eventer, goodiebags, venner, bra musikk, fine klær og god stemning.

Man trenger vel neppe å være en rakettforsker for å forstå at dette er den virkeligheten man gjerne presenterer for omverdenen, uten at den helt stemmer. Jo, det har vært noen fine dager og jeg har gjort mye morsomt. Men man tar jo aldri bilde av hva som skjer inni hodet. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at man kunne dele alt på internett. Og med alt, så mener jeg ikke et lettkledd bilde av kroppen sin eller historier om hvor kjipt man har det. For jeg har det jo ikke kjipt. Veldig ustabilt på grunn av de pokkers kvisepillene men jeg vet jo at det er en “illusjon”. Jeg tenker bare på det vanlige. Hva vil jeg ha i livet mitt? Hvem vil jeg ha i livet mitt? Hvilke verdier? En venninne sa til meg igår “det jeg liker med deg Sophie, er at du er kritisk til absolutt alt. Ikke negativ, men du stiller spørsmålstegn ved alt.” Og ja, det kan nok stemme. Jeg stiller spørsmålstegn ved det aller, aller meste. Og nå begynner disse store spørsmålstegnene å ta så mye plass i hodet mitt at jeg føler meg som kun et spørsmål, med null svar. Hvem er egentlig jeg? Er jeg bare en som undrer veldig mye på livet? Jeg har ikke noe å komme med i samtaler som bygger på kultur, politikk, drama, musikk eller hva det nå måtte være. Jeg er bare et spørsmålstegn.

Jeg ble veldig lei meg da jeg kom hjem igår, tenkte på at jeg savner Harstad, naturen, familien, kjærligheten. Fordi du kan få så mye gratis du vil, men den dagen foreldrene mine dør, for de skal de jo engang, så kommer ikke en my mascara til å holde meg varm om natten. Da kommer jeg til å angre på alle telefonsamtalene jeg ikke tok, alle gangene jeg sa til mamma “jeg ringer deg senere” eller alle gangene jeg prioriterte å være i oslo i frykt for å gå glipp av noe, istedenfor å dra hjem til mamma og pappa.

Nå ble det plutselig veldig mye babling på meg her, men jeg elsker å skrive rett fram uten filter. Kanskje dette kommer av at jeg drømte om dyreplageri inatt. Det pleier jeg å gjøre. Drømte om griser som ble slaket og om kyllinger som ble sendt ned en trakt og gjort om til nuggets. Det gjør at jeg våkner med hjerteklapp og innser hvor utrolig lite viktig det meste er. Samtidig så er det viktigste for hvert enkelt individ å leve, ha det bra. Jeg lever, og jeg har det bra. Hvorfor er ikke det godt nok?

Jeg lider vel av den vanlige folkesykdommen, “jeg tar det senere”. Jeg redder verden i morgen. Jeg ringer hjem ikveld istedenfor. Jeg rydder leiligheten neste uke. Jeg får meg psykolog en annen dag. Jeg ringer venninna mi om en time.

Jeg kommer aldri til å dø. Men likevel er jeg enn dag nærmere idag enn jeg var igår. Og det skjønner jeg ikke. Det tror jeg ikke du som leser dette skjønner heller. Vi føler oss alle udødelige. 

med vennlig hilsen

Jeg har alltid vært en ganske avslappet jente.

Med avslappet mener jeg at jeg aldri har vært særlig sjalu, jeg leter ikke etter drama og jeg skaper det heller ikke, jeg har aldri hatt noe behov for å sloss, lugge noen eller starte et rykte om noen. Jeg har hatt mine opp og nedturer, men jeg har hatt en balanse det siste året som har gjort at jeg er glad 95% av tiden og de resterende er så vanlige og ikke minst nødvendige for at jeg skal merke oppturene at det ikke gjør noen ting.

Før nå. Før jeg staret på pillene fra helvette som skal gi meg finere hud, pillene fra helvette som skal passe på at man ikke blir gravid. Jeg fortalte meg selv at “om depresjonene nå kommer tilbake så må jeg tenke på at det bare er pillene og ikke noe reelt” Oh, så mye lettere sagt enn gjort. Om humøret mitt nå ville ha vært som en berg og dal bane, så er det en forbedring. Jeg svinger fra å være verdens lykkeligste, til veldig lei meg, til rett og slett FORBANNA, til så flau, så glad, så trist… Alle disse følelsene kan jeg lett komme innom i løpet av en time. Helt gal i hodet.

Jeg er enda avslappet. 10% av tida. Nå har jeg plutselig en trang til å løpe ut og slå noen i ansiktet, jeg har en trang til å lete etter drama, krangle over alt mulig, jeg blir sjalu om en fin jente er på tv (hallo, det er så latterlig at jeg vil spy), og den ene nedturen er mer brutal enn den andre. Når jeg først lager drama så er det jo alltid om noe så ufattelig teit også.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, mest sannsynlig ingen steder. Jeg trengte vel bare å skrive fra meg litt, for der ute er det alltid noen som forstår.

Mvh. psyko bitch.

magetopp – hot or not?

topp fra nelly motel (adlink)

Jeg elsker looken Kylie Jenner pleier å kjøre, med en crop top og joggebukser til. Så slik har jeg sett ut nå på formiddagen! Jeg skal til byen nå straks for å hente de nye birllene mine, noe som absolutt er på HØY tid med tanke på hvor dårlig syn jeg har. Jeg skal også en tur innom posten, spise lunsj og levere noen klær som jeg har lånt. Vi snakkes litt senere idag, med en mer grundig oppdatering! Ville bare si hei først 🙂 

Hva synes dere om denne looken?