en viktig kamp

Jeg må starte dette innlegget med å takke fra bunnen av mitt hjerte. Takk for alle stemmer hver lørdag, for at jeg fikk oppleve noe så fantastisk, men enda større takk for forståelsen de siste dagene. Da nyheten om at jeg trakk meg skulle komme ut, holdt jeg pusten. Jeg satt ved kjøkkenbordet med to barndomsvenninner, som var de eneste jeg ville se akkurat da. Vi hørte på gamle låter og sang, og jeg gråt, og så sjekket jeg kommentarfeltet og forberedte meg på det verste. Men det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Takk. Jeg følte jeg så svak da jeg valgte å si stopp – men tilbakemeldingene gjorde at jeg følte meg sterk. 

Skal Vi Danse har gjort meg tryggere. Mer rolig. Det har satt i gang noen refleksjoner hos meg som både er sunne og nødvendige. Det har gjort at jeg tør å ta en avgjørelse som er riktig for meg. Jeg blir mer grunna i noe uforanderlig, en styrke ingen kan ta fra meg. Men, jeg er både trist og flau for at jeg ikke klarte å gjennomføre. Det er utrolig vanskelig å vise seg sårbar foran så mange. 

Så, hvordan skal jeg forklare avgjørelsen min? Det er vanskelig. De siste tre ukene av konkurransen følte jeg på ting som ikke var så greit. Tvangstanker. Hat mot meg selv. Og uansett hva jeg gjorde på trening, eller på sending, uansett hva andre sa, så satt jeg meg ned å gråt så fort jeg var alene. Jeg gråt før trening. Gråt etter trening. Gråt meg igjennom natten. Og til slutt også, hele tiden på trening. Det sluttet å være gråt når jeg ikke fikk til, og latter da det løsnet, til konstant gråt hele tiden. Jeg kjenner igjen dette hos meg selv, og visste hvor det var på vei. Jeg gjorde det jo så bra i konkurransen, og hørte at jeg var favoritt til å vinne. Men det gjorde egentlig alt bare verre, for jeg følte meg ikke.. fortjent. Ikke misforstå, for det var vinne jeg ønsket. Jeg la igjen sjelen min i hver eneste dans, og jeg tok ikke et øyeblikk for gitt. Men det hjelper ikke om man ikke har det bra med seg selv. På slutten ble jeg også syk og gikk på antibiotika og sovetabletter om hverandre, som gjorde at jeg konstant gikk rundt i en slags tåke, fikk øresus, var svimmel.. Det var helt forferdelig, og jeg følte meg ikke som meg selv. Valget var så tungt å ta, og jeg hadde egentlig håpet noen skulle ta det for meg. Men det gikk jo ikke, jeg måtte ta valget selv. Jeg måtte si stopp, og det er noe av det tyngste jeg har gjort. 

Hva kom det av? Det vet jeg ikke, men det startet for alvor i uke 8, da vi skulle hylle noen. Jeg fikk tilbake en haug av vonde følelser fra fortiden som jeg har fortrengt og ikke jobbet meg igjennom. Hver gang jeg skal “jobbe meg igjennom” noe, så tar jeg to ukers pause og reiser hjem til mamma og pappa for å ligge i sengen å ikke snakke med noen. Det er ikke å jobbe seg igjennom. Det er å fortrenge. Alt har bare blitt lagret bak der, og så kom det i en voldsom fart og traff meg i ansiktet. 

Så, hvorfor har jeg ikke fått hjelp før? Jeg har prøvd. Når man har det så vondt er det verste som kan skje at folk ikke tar deg på alvor, for tro meg – om du sliter  klarer du knapt å ta deg selv på alvor, du kjemper jo mot ditt eget hode og føler deg helt latterlig, men du trenger å bli hørt. Så, når du forteller folk hvordan du har det, og de feier det bort ved å si “vi har alle dårlige dager”, eller “du er jo så ofte sånn her, så jeg er lei” og så vender du deg til psykiatrisk avdeling og de spør om du har tenkt å ta ditt eget liv i dag, det har du ikke, så da blir du satt på venteliste. Fanget mellom “skjerp deg, alle har dårlige dager” og “du er ikke syk nok”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått akkurat den runden, og hvor mange ganger jeg har blitt sittende i mørket å lure på om jeg enten bare må skjerpe meg, som jeg ikke aner hvordan, eller om jeg må gjøre noe ekstremt for å bli tatt på alvor. 

Det er dette som er så farlig ved å slenge ut diagnoser som angst og depresjoner, fordi det bidrar til at folk tar det mindre på alvor. Du er ikke deprimert om du har en dårlig dag, ei heller en dårlig periode, for det er normalt. Noen ting er bare selve livet, og det må man ikke ha for høye forventninger til, for det skal være opp og ned.  Du har ikke angst om du er litt redd for enkelte ting, for det er normalt, men angst ødelegger liv. Jeg tror ikke det er positivt med utviklingen som er nå: hvor man nærmest bruker psykiske lidelser for å ha en historie. Det er ikke utelukkende positivt å snakke noe ihjel, for det overdøver de som faktisk står midt i et rom å roper om hjelp uten at noen hører. Det er forresten også farlig at man skylder på at “jeg har et unaturlig forhold til mitt eget utseende, og om jeg bare var litt mer naturlig hadde alt vær greit”. Det er som å spytte meg i trynet, ingen burde snakke som om de har en absolutt sannhet når det kommer til psykisk helse. 

Skal Vi Danse har gitt meg minner for livet, gode venner og jeg har ingenting vondt å si om noe. Produksjonen har tatt så godt vare på meg hele veien, også nå etterpå. Jeg har fått verdens beste psykolog som har vært til enorm hjelp, som jeg skal fortsette å gå til. Skal Vi Danse ga meg også troen på meg selv, men på en annen måte enn forventet: jeg begynte å tro på at jeg fortjener å være glad, og at det er nå eller aldri. Det er nå jeg må ta tak i ting, om ikke kommer jeg bare til å være litt ulykkelig, hele tiden, for resten av mitt liv. Så, det er nå min reise begynner. Det er nå jeg begynner å lytte til meg selv. 

Benjamin. Det aller verste har vært å ikke være med han hver dag, og det har vært ille å ta denne avgjørelsen mest på grunn av all tid han har lagt ned i å gjøre meg god, og jeg begynner automatisk å tenke “stakkars han som fikk meg som dansepartner”, haha.. Han hadde fortjent å ha noen andre som faktisk klarte å stå løpet ut. Han er et så bra menneske at det ikke kan beskrives. Ingen hadde fortjent mer å stå i en finale enn han, og han fortjener i tillegg en ekstra pris for alle gangene han har klemt meg når jeg har grått, og kjeftet når jeg har trengt det. Jeg hadde null forventninger til dansepartneren min da jeg gikk inn i dette, og fikk istedenfor en venn for livet. 

Kasper, takk for at du gang på gang viser at jeg har valgt rett mann. Jeg hadde seriøst ikke klart disse dagene om jeg ikke hadde han. I sta satt vi å spiste lunsj, og jeg hadde det veldig fint og begynte å le. Så begynte jeg å gråte, fordi jeg følte det var feil av meg å være glad. Da sa han så fint, “du kan ikke ha tatt denne avgjørelsen for din egen del, for å så få dårlig samvittighet når du har det bra, fordi du er redd for hva folk skal tenke”. Han ser meg så godt. 

I morges lå jeg i sengen og tenkte på hvordan jeg ikke orker denne dagen. At det ikke føles som noe poeng i å stå opp. Og da tok jeg, for første gang noen sinne skikkelig tak i meg selv. Jeg tenkte “jeg har faen ikke gitt opp denne muligheten for at jeg skal ligge her å bare fortsette i det samme sporet”. Så, nå har jeg virkelig en del å bevise ovenfor seg selv, og det føles bra. 

Takk for at jeg får ha denne plattformen som jeg kan dele tankene mine på. Det setter jeg pris på. Og takk for livets opplevelse, men nå skal jeg vinne en mye viktigere kamp. <3 

91 kommentarer
    1. Hei❤for ei jente på 31, mamma til to og gift er du du ett forbilde! Hvis jenta mi på 11 blir så ærlig og reflektert som deg blir jeg stolt!

    2. Fineste Sophie ❤️ Takk for at du er et så bra menneske! Jeg begynte å gråte av denne teksten, ta godt vare på deg selv og KJEMP som den sterke dama du er!

    3. Angst og depresjon er symptomer, ikke diagnoser. Du har angst og er deprimert fordi du blottlegger hele livet ditt på sosiale media. Du er også avhengig av endorfin kicket du får av likes og kommentarer. Du er en rusmisbruker og rusmiddelet er sosiale media. Så enkelt er det faktisk. Ta tilbake privatlivet, trekk deg ut av rampelyset og gjør noe nyttig med livet ditt, gi det noen måneder eller år og problemene vil forsvinne. Det som finansierer livet ditt er også det som gjør deg syk.

    4. Takk for at du er så åpen, ærlig og ekte❤️
      Vi skal følge deg i å vinne denne kampen som er mye viktigere🍀💚
      Gode bamseklem🐻

    5. FRYSNINGER! Vakre, kloke, reflektere deg❤️ Jeg jobber selv på psykiatrisk avdeling og du beskriver godt virkeligheten! Hverdagsproblemer klassifiseres som psykisk lidelse og sucidalitet er i mange tilfeller et krav for innleggelse (særlig ved førstegangs innleggelse) synd, men sant.. Spesialisthelsetjenesten kutter plasser, men kommunen er ikke rustet til å ta i mot..
      Jeg håper du kommer deg på riktig spor, for som du sier, du må ta sjansen når du har mulighet.. Mye av arbeidet handler om deg selv, men selfølgelig med hjelp på veien. Jeg har troen på deg og jeg heier på deg! Gleder meg til å følge deg videre, lykke til❤️

    6. Jeg er stolt av deg Sophie Elise ❤️ Du fortjener å ha det bra med deg sjelv. Du fortjener å være gla i livet ditt. Jeg heier på deg i denne kampen Sophie! Du kommer til å vinne ✨💪🏻✨

    7. Det er så fint og vondt på en gang å lese innleggene dine. Du skriver og ordlegger deg på en helt spesiell og egen måte. Du får frem følelsene du vil dele med oss, og, hvertfall jeg, føler dem. Du er virkelig noe for deg sjæl, Sophie <3

    8. Anonym over her er helt på jordet – angst og depresjoner er nettopp diagnoser i både ICD-10 og DSM-5, og analogien om sosiale medier og rusmisbruk (som dessverre nå jevnlig tas i bruk av det gemene hop) er sterkt overdrevet, tatt ut av sammenheng og blåst ut av proposjoner. Det kan ikke, og bør ikke, sammenlignes – det er fordummende og feilaktig.
      Når det er sagt; Jeg er ikke en som vanligvis kommenterer på bloggen din, men klikker meg inn og leser hver dag. Jeg synes din åpenhet er utrolig inspirerende, og jeg beundrer din evne til å ta vare på og lytte til deg selv. Det er noe av det viktigste et menneske kan gjøre for seg selv, og det virker som noe du er i ferd med å bli mer bevisst på og bedre om – tommel opp, fortsett som du stevner, for dette er virkelig et essensielt steg på veien til å ha det bra, hvilket du FORTJENER! Stor klem fra fast leser

    9. Stå på Sophie Elise du er en flott jente og jeg er sikker på du klarer å reise deg igjen og du har mye å se frem til. Jeg har heiet på deg hver Lørdag og du er en vinner i mine øyner.

    10. Du har tatt et så utrolig modig valg, og er et fantastisk forbilde for så mange. Helsen kommer først, og det gjelder ikke minst den psykiske helsen også! Selv om det er et vanskelig og trist valg, er det absolutt det rette, og du setter et så godt eksempel. Jeg håper du kan få jobbet deg gjennom alt en gang for alle, jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver, og ingen fortjener å ha det sånn. Du fortjener å ha det bra og vite at du er bra, for du er så utrolig flink, inspirerende, smart, morsom og sterk. Jeg heier masse på deg, du fortjener alt godt <3

    11. Skikkelig knallbra innlegg nå skønner jeg hvorfor jeg er trist selv om alt er bra rundt meg men det føles som at hjertet mitt er knust når jeg er så trist og den svarte klumpen i magen komer til bake men nå er alt bra at LYST og fint håper du har det toppers Heier på deg uansett skal du vite ønsker deg alt godt og en fantastisk riktig god uke sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😃♥️♥️♥️♥️♥️✌

    12. Amen! Du får virkelig satt ord på alt! Stolt av at du har klart å begynne å stå opp for deg sjølv og psyken din! Du er sterk!♥️ Vanskelig for utenforstående å sjå st du har det vondt, men så gla folk faktisk klarte å unne deg tid til å bli bedre! Du fortjener kun det beste!♥️ Ta vare på deg sjølv, kos deg med Kasper og folk som gjere deg gla! Lykke til, dette klare du Sophie Elise♥️🙌🏽 Sender ein skikkelig god klem sjølv om eg egt ikkje trur du e ein sånn klemmeperson, men du er sterk som tørr å vere svak! Unner deg alt godt!

    13. Selv om det var trist å ikke få se deg gå hele veien i svd, er det både inspirerende og beundringsverdig at du har valgt å forlate svd for å ta vare på deg selv. Det må ha vært et tungt valg, men aldri glem at kroppen alltid vet best. Tusen takk Sophie Elise, for alt det viktige du fremmet gjennom dansen så lenge det varte ❤️ du er så ufattelig sterk, og du har blitt og forblir mitt største forbilde etter svd. Heier på deg

    14. Du må slutte å tenke så mye Sophie Elise! Du må bli trygg på deg selv og ha troen på at du gjør ditt beste hele tiden, og ikke tenke på hva andre mener. Andre mener så mye, både godt og vondt. Mange som mener har ikke peiling på hva de snakker om, andre er kanskje bare litt dumme. Du må tørre å ta på deg danseskoene og danse i verden, uten å legge så mye press på deg selv. Bare lev og ny livet så lenge du kan, med alle oppturer og nedturer som følger med 🙂

    15. Hei! Jeg har lest bloggen din hver dag siden 2009, så jeg forstår deg kjempe godt at du er sliten etter alt du har opplevd. Jeg er utrolig glad for at du var med «Skal vi danse» uansett. Du har vunnet i mine egne øynene og mange andres. Håper du passer på deg selv og tar ting i ditt eget tempo ❤️ Med vennlig hilsen Maren.

    16. Håper du fortsetter å blogge i denne perioden, så vi kan følge deg på denne veien også <3 Men forstår om du tar litt tid «for deg selv», eller uten bloggen da. Heier på deg og bra at du setter helsen først 🙂 Du ble også utrolig flink til å danse, virkelig! Vær stolt av deg selv! Klem.

    17. Du må gjøre det som er rett for deg. Jeg tror ikke du om (la oss si) 20 år frem i tid hadde kommet til å være stolt av at du tvang deg selv så til de grader til å «holde ut», og at det resulterte i at du til slutt gikk på veggen. Du kommer til å være stolt av at du tok tak i problemet og satt deg selv og egen helse først! Det er så uendelig mange råd jeg kunne gitt deg for å få til å leve med dette her og være lykkelig samtidig, for ja – det går an. Jeg kan ikke love at du blir kvitt det og du må kanskje jobbe hver dag for resten av livet ditt, men du kan bli lykkelig også. Det lover jeg!
      Det viktigste rådet jeg har nå er å bli kjempestreng på rutiner. Legg deg og stå opp til samme tid, uansett hvor mye det frister å gjemme seg under dyna. Få unna viktige gjøremål tidlig på dagen, da hjelper du deg selv med å føle at du får ting til, og at det er en mening med å stå opp om morran. Vær nøye på mat, hjernen din trenger riktig og nok næring. Sett av faste dager til trening (trening er helt sykt viktig). Gjør minst en ting du liker hver dag. Kutt ut alkohol, det fucker bare med hodet ditt.
      Lykke til, du klarer dette her og du fortjener å ha det bra!

    18. Du e et utfattelig sterkt menneske og et stort forbilde for oss som har det tøft og sliter psykisk! ❤️
      Stå på og gjør d du kan for å bli bedre! ❤️
      Stor klem t deg❤️❤️

    19. Du burde være stolt over deg selv og unne deg selv å ha det bra, uten å ha dårlig samvittighet ❤️ Har heiet og stemt på deg hver lørdag og det synes i utviklingen din hvor mye arbeid du har lagt ned! Men av og til er ikke konkurranse viktigst, så du har nok tatt det riktige valget, selv om jeg skjønner det er tungt nå. Masse lykke til fremover, vi er mange som heier på deg ❤️❤️❤️

    20. Utrolig godt skrevet, Sophie
      Elise….heier på deg👍
      Stå på… et fint liv ligger foran deg💕💕

    21. Takker for at du er så åpen og ærlig, og nå er det viktig at du lytter til kroppen din <3 Du er 23 år, og du fortjener å skal ha det bra på alle måter <3
      Valget du gjorde når du trakk deg viste at du tenkte på deg selv, og i en slik situasjon hvor koppen er sliten er det din fulle rett, og den som ikke forstår det har store problem med aksept og forståelse. Du skal vite at vi som heiet på deg så har du vunnet allerede <3 🙂
      Ta godt vare på deg selv nå, og ta tiden du trenger til å komme deg 100% til hektene <3 🙂
      Så til den anonyme som påstår at angst og depresjoner ikke er diagnoser. Angst og depresjon er en diagnose! Jeg vedder på at du ikke en gang har lært psykologi som ytrer deg på en slik måte som feig anonym på kommentarfeltet til Sophie Elise!
      En annen anonym over har helt rett når den anonyme sier at angst og depresjon er diagnoser i ICD-10 og DSM-5.
      At du uvitende og feige anonym kommer med påstander som dette: "
      blottlegger hele livet ditt på sosiale media. Du er også avhengig av endorfin kicket du får av likes og kommentarer. Du er en rusmisbruker og rusmiddelet er sosiale media. Så enkelt er det faktisk. Ta tilbake privatlivet, trekk deg ut av rampelyset og gjør noe nyttig med livet ditt, gi det noen måneder eller år og problemene vil forsvinne. Det som finansierer livet ditt er også det som gjør deg syk."
      sier at du er totalt uvitende hva psykologi dreier seg om. Du er et sjalu nettroll som har behovet for å rakke ned på Sophie Elise. Kommentaren din gir ingen mening, og den oser av at du er et anonymt nettroll!
      Det er ingen som tvinger deg til å lese blogginnleggene til Sophie Elise, og du finner en x-knapp i hjørnet som du kan klikke på for å gå ut fra bloggen. Nei da, istedet bruker du 5-10 minutter å skrive en kommentar som ikke gir mening.
      Sett deg inn i hva psykologi er før du kommenterer hva som er diagnoser og ikke.
      Beklager at jeg svarer slike nettroll, men jeg blir kjempesint når jeg leser stygge kommentarer fra nettroll som skriver kun for å rakke ned på en blogger! Da sitter jeg ikke og ser på at nettmobbing foregår!
      Vær så snill kjære Sophie Elise! Ta godt vare på deg selv, og bruk tiden. Vær stolt av alt det du har fått til. Du er tross alt 23 år, og du har utrettet mye i forhold til andre jenter på din alder. Det står det kjempestor respekt av <3 🙂
      God bedring <3 🙂
      Purr,purr, fra Torilog kattene

    22. Hei!
      Anbefaler deg å høre på podcasten “Ustabil” som er som en litt ujålete, fin og morsom samtale om psykisk helse og tilbakevennende depresjon. De to jentene som har laget den har selv hatt tilbakevennende depresjoner og psykiske utfordringer av ulike årsaker. I den første sesongen er det kun de to som snakker sammen og diskuterer/drøfter, i sesong to har de med fagpersoner og/eller andre gjester. Både underholdende, og en hjelp i form av at man ikke føler seg så alene. Anbefaler spesielt episode 2, i sesong 2:”Hei,er det du som har angst?” til deg. 🙂
      Sender deg ellers mange gode og varme tanker! Å bli sittende fast mellom to stoler, å verken være frisk eller “syk nok” er helt utrolig frustrerende! Komikeren Sofie Frøysaa tok opp problematikken for ikke så lenge siden, se insta-innlegget hennes fra 13.mars hvis du trenger å lese om noen som kjenner på den samme frustrasjonen.
      Du kan med god grunn være stolt over valget du har tatt, at du har satt deg selv og helsen din først. Det er til syvende og sist det aller viktigste! God bedring!

    23. Du tok det riktige valget. Det er klart det er kjipt å ikke få følge deg videre i dansen. Det var utrolig artig å se, og jeg syns det du og Benjamin sammen klarte å skape var utrolig flott uke etter uke. Han er ikke uheldig som fikk deg for det synes godt at han ble inspirert av deg, din historie og dine mange sider.

    24. Hei, håpe virkelig at du får det bedre med deg selv snart, du fortjener kun det beste 🙂 eg har følgt med din blogg siden du fikk den, eg ser opp te deg! å du hjelper meg med å klare å takle ting i hverdagen med dine innlegg, din åpenhet. din personlighet! du er unik! håpe du får den hjelpen å forståelsen du trenger <3 eg vet alt om det å ikke bli sett, forstått når enn sliter psykisk. Du er en fantastisk danser, kun deg eg stemte på! for meg er du vinneren uansett! <3

    25. ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️😭😭😭❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️God bedring. Håper du for det bedre ❤️Trist å høre at du ikke har det så bra nå😭❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

    26. Min mor og jeg var helt enig om at du kunne vinne Skal vi danse. Du var fantastisk flink! Heiet på deg, og heier fortsatt på deg <3 Ta vare på deg selv, Sophie Elise! Du er rå!

    27. Du er et fantastisk forbilde og en inspirasjon for meg og til å ta tak i min psykiske helse! Og det er helt sant det du sier med at folk tar så lett på det psykiske nå til dags – det er ikke noe å kødde med. Jeg vil også bli frisk og lykkelig, jeg har verdens vakreste datter som jeg vil leve for, men mange dager er også så ufattelig vanskelige .. jeg har lest bloggen din siden du starta å blogge – jeg heier på deg <3<3

    28. Men da er det jo bra at du kan tjene litt penger fra rabattkoden på Foodora. Noe klarer man å prioritere.

    29. Ja men altså, herregud. Det er greit livet er tungt, men dette er Skal vi danse…? Du har ikke vært nær døden. Jeg heier på deg, men nå holder det med dette evig blogger deppe styret. Blir ikke det litt mye? Depression is the new fab.

    30. Men det ble litt teit.. Jeg er bare lei av enhver blogger skriver hvor deppa de er og skal selge bøker om det etterpå… Håper såklart du føler deg bedre, du trenger ikke negative tanker nå… Du kommer tilbake neste år <3

    31. Tenke masse på deg❤️ Du er så sterk som klarte å gjennomføre så mange sendinger og som tar tak i livet ditt nå! Kjempe stolt over deg, Sophie! Heie alltid på deg !!!!

    32. Var jo ikke akkurat et sjokk! Nå er det bare å telle dager til neste lettkledde bilde eller kommersielt samarbeid kommer på bloggen/instagram/snap. Enig meg Anonym, du burde skånes mot SoMe et år eller to, få en diagnose fra en fagperson (les: ikke deg selv) og ta livet litt med ro og spis en bolle. Ønsker deg alt vell.

    33. Hei Sophie.
      Man har ansvar for egen helse. Jeg har selv vært hardt rammet av angst og depresjon,og har jobbet meg ut av det.(har også vært innlagt på psykiatrisk). Du må nå se på din helse som ditt arbeid fremover hvis du skal lykkes mener jeg. På det meste gikk jeg tre ganger i uka til psykolog (to ganger i gruppeterapi,som er ganske så corni, og en gang alene med psykolog). Livet blir på mange måter satt på vent,når man er langt nede og bygger seg opp igjen! Det krever mye av en,men du vil bli frisk hvis du jobber hardt. Mitt råd er å ikke takke nei til de tilbudene du får. Du får faktisk tilbud hvis du leter. Du drar på DPS,og ber og gruppetimer(og ja du må kanskje drite deg ut med å sitte i ring og tegne-for du er faktisk syk) om du går til privatpsykolog er det supert. Husk også at det å være i psykisk ubalanse krever enormt mye energi,så da må du bruke energien din riktig.
      Ønsker deg lykke til. Hilsen frisk 30åring.

    34. <3 Jeg ble så lei meg da jeg så at du hadde trukket deg fra Skal vi danse.. Litt fordi jeg virkelig elsket å se deg danse på skjermen hver lørdag men også fordi at jeg visste at dansen har vært så viktig for deg. Det har vært så fint å se hvor mye det har betydd for deg og mange av de andre deltakerne. Det er nettopp derfor vi forstår at du har det ekstremt tungt, hvis ikke hadde du ikke gitt opp noe som har betydd så mye for deg.
      Jeg håper at du får det ordentlig bra etter hvert, det fortjener du. Stor klem <3

    35. Elsker deg! Du er et så varmt, lunt og fint menneske. Du fortjener å ha det bra, å være lykkelig og å oppleve alle de godene livet har å by på- for så å nyte det til det fulleste. Jeg har fulgt deg siden jenterommet, egentlig aldri hatt noen fordommer mot deg, da jeg alltid har sett Sophie Elise- og ikke en rosablogger som er opptatt av løsvipper og hår. Jeg har lest begge bøkene dine (slukte de hel) og har heiet deg frem med hjertet i halsen hver lørdag (enda jeg som aldri har fulgt skikkelig med på Skal Vi Danse før).. Tårene presset på når jeg hørte du hadde trukket deg, men så den egentlig litt komme. Du er så sårbar og svak, men samtidig så beundringsverdig sterk.
      Jeg ønsker deg masse lykke til på veien mot å bli et bedre deg, du har alle redskapene som trengs, du må bare finne de der inne i deg selv <3 stor klem <3

    36. Fantastisk fint innlegg, skjønner deg veldig godt selv om jeg synes det er synd å ikke få se deg danse mer. Dessuten kjenner jeg meg veldig igjen i dette å ikke bli tatt på alvor når man først har gått det store steget å bedd om hjelp. Det første jeg ble spurt om var om jeg hadde tenkt å ta livet mitt (noe de er nødt til å gjøre uansett ), men da jeg avkreftet dette følte jeg at de på en måte ikke syntes at det var alvorlig nok ettersom jeg ikke hadde suicidale tanker. Men jeg er jo redd for å dø, jeg er jo livende redd for døden, noe jeg også fortalte. Jeg synes det er trist at jeg skal være nødt til å være suicidal for å få den hjelpen jeg trenger, men vi lever desverre i et veldig firkantet land.

    37. Hei fine, fineste deg!❤️ Det var veldig trist å høre at du hadde trukket deg. Og det ble ikke det samme å se på skal vi danse uten deg. Du var så rå og det var sååå fint å se at dansingen gjorde deg så glad! Men forstår virkelig din avgjørelse! Jeg ble bare trist på dine vegne. Jeg liker deg så godt! Mer og mer! Du er hærlig! Dette kommer til å gå så bra, Sophie! Du er så sterk! Hent deg gått inn nå, så kommer det til å gå fint for deg! Det er jeg sikker på! Store klemmer fra meg❤️❤️❤️

    38. I min verden vant du – for nå har jeg ingen grunn til å se på SVD lengre.
      Og du? Du fortjener å ha det bra! Prøv å se deg selv utenfra – du er kjempesøt og klok, og veldig spennende.
      Lykke til videre, heier på deg💓

    39. Det er et danseprogram som har gått på TV i typ 15 år (overdriver litt) MEN tenk på alle de mulighetene for å være med igjen de kommende typ 15 år?? 😁 Tenk positivt!! Hele Norge støtter deg!!

    40. Du gjorde det riktige Sophie. Det var utrolig modigt gjort og en veldig sterk ting å gjøre. Jeg ser ikke på deg som svak! Du er inspirerende og du snakker om noe som jeg tror veldig få tørr å gjøre…
      Takk Sophie.

    41. Hei. Jeg liker deg veldig mye og syns det var veldig leit at du trakk deg fra skal vi danse. Men nå må du ta vare på deg. Slutt å blogge for en stund Ta vare på deg selv. Ikke bruk sosiale medier for en stund. Vær så snill

    42. For et nydelig, sterkt og reflektert menneske du er❤️ Du setter ord på situasjonen på en så utrolig god måte! Jeg heier på deg, takk for at du deler så viktige tanker!❤️

    43. Fikk tårer i øynene av det her Sophie!! Håper så sterkt at du klarer å finne veien ut av alt det vanskelige! Det unner jeg det virkelig!

    44. Kjære Sophie ❤️ Du er ei fantastisk jente og jeg ser virkelig opp til deg. Det valget du måtte ta nå er helt forståelig, og at du tør å si ifra selvom det gjør innmari vondt, det står det stor respekt i. Å ta vare på seg selv er absolutt det viktigste man kan gjøre, ellers så havner man bare på en smell gang etter gang. Jeg selv har sterk angst, PTSD, tilbakevendende depresjoner og agorafobi. Å leve med slike diagnoser er en kamp hver eneste dag, men å følge med på bloggen din og se hvor sterk du er, gjør at jeg og vil bli like sterk. Du er ett forbilde, og ett veldig bra forbilde både for de unge og oss litt eldre😊 Jeg digger deg og heier på deg hele veien❤️ Hilsen ei 32 år gammel 3 barns mor som har blitt ordentlig glad i deg❤️

    45. Du er bare helt fantastisk. Du skal være så utrolig stolt over deg selv hvor langt du har kommet som kan fortelle dette offentlig. Det viser bare hvor utrolig modig du er. Jeg heier på deg. Du er så sykt tøff!
      Forbilde – det er det du er <3
      Håper du snart i fremtiden kan få føle mere lykke og ha det bra med deg selv. Ikke gi opp. En dag er du der 😀

    46. Hei! Takk for at du er så åpen og ærlig, ønsker deg kun det beste <3 Jeg sliter med de samme tankene selv. Noen dager lurer jeg på om jeg bare er selvmedlidende, men så har jeg innsett at det er depresjonen som snakker. Jeg er i en periode nå der jeg har innsett at mye av tenårene mine og tidlig 20-år har jeg brukt på å være ulykkelig. Jeg har dager som er gode der jeg er optimistisk på fremtiden, men jeg bærer på en slags sorg over at jeg har levd store deler av mine "unge år" (er 25) i tåke, og det trekker meg tilbake i depresjonen. Men i likhet med deg så ser jeg nå at jeg må ta et ordentlig grep for å skifte spor. Sender deg gode tanker!

    47. Det er så utrolig viktig og stort av deg å dele ting om dette, og du er et forbilde for så ufattelig mange, ikke bare på din egen alder, men i alle aldersgrupper. Utrolig bra skrevet, heier på deg hele veien ❤️

    48. Takk for at du deler med oss ❤️ Jeg er så glad du prioriterer deg selv og din helse, det er faktisk viktig å ta vare på seg selv!
      Tenker masse på deg, håper du har det bra ❤️ Stor klem ❤️

    49. Takk for at du tegner et bilde av virkeligheten slik den faktisk er og kan være for alle oss som sliter/har slitt. Din stemme i offentligheten er dritviktig. Men samtidig trist at du skal slite sånn, det unner jeg deg virkelig ikke. Ikke slutt å skrive om hvordan du har det. Åpenheten din gjør mye for mange. Du er en fantastisk jente/kvinne Sophie Elise 💖 Vær stolt av deg selv!!Klemmer til deg 💖

    50. Når jeg tenker på en kvinne så tenker jeg på et sterkt individ. Jeg tenker ikke på noen som konstant skal spille på det å være et offer for å få sympati. Jeg sier ikke at det er ulovlig å ha det vanskelig, men man blir jo bare trist og deprimert av deg. Du trakk deg vel fra Skal vi danse for å slippe å bli stemt ut/tape. Vi vil jo ikke ha en Mitt dansecrew 2.0 vil vi vel? Smart måte å få en boost i blogglesere på også. Du hadde jo fler enn plastikkdukka Isabel Raad i det det ble kjent at du hadde trukket deg. Smart gjort! Kudos til deg <3 xx

    51. Hei! Har du prøvd psykomotorisk fysioterapi! Anbefales på det varmeste- en helhetlig behandlingsform der en prøver å finne ut av hvordan følelser og spenningsmønster har satt seg i kroppen gjennom det livet man har levd og lever.

    52. «Angst og depresjon er symptomer, ikke diagnoser. Du har angst og er deprimert fordi du blottlegger hele livet ditt på sosiale media. Du er også avhengig av endorfin kicket du får av likes og kommentarer. Du er en rusmisbruker og rusmiddelet er sosiale media. Så enkelt er det faktisk. Ta tilbake privatlivet, trekk deg ut av rampelyset og gjør noe nyttig med livet ditt, gi det noen måneder eller år og problemene vil forsvinne. Det som finansierer livet ditt er også det som gjør deg syk.»
      Denne kommentaren fikk meg nesten til å miste pusten! Det er tydelig at mennesket bak denne kommentaren ikke har fagkunnskaper til å uttale seg om psykiskhelse. Ikke nok med det, vedkommende tar seg att på til friheten til å gi deg en diagnose(!!!), og også gi deg «løsningen» på dine utfordringer. Dette kun basert på egne meninger basert på det du har valgt å dele med verden. Altså helt uten at vedkommende egentlig kjenner til deg å dine utfordringer. Dette er skummelt og hårreisende.
      Sender deg en god klem fra Harstad! Vær kritisk til hvem du velger å lytte til, hvem som får gi deg råd og hvem som får påvirke deg og ditt liv. Dessverre fins det mennesker som ikke vil andre godt i denne verden.

    53. Hei ! Lytt til kroppen. Det tar på og prestere for alle andre. Gjøre alle fornøyd. Du har gitt for mye. Lyttet for lite til deg selv. Bli dømt av andre. Nå er det din helse i fokus. Dine reaksjoner er ikke sykelige. Men helt normalt etter et sånt hardkjør. Du er en vinner. For den du er. Uten å presentere . Lykke til.

    54. Okei, kan ikke bare folk i kommentarfeltet slutte å leke lege? Hva i alle dager vet dere om hva slags diagnoser hun har? For alt dere vet så kan den Sophie hun viser frem på bloggen være en helt annen enn den hun er i virkeligheten. Med mindre du er psykolog eller helsepersonell så er det virkelig ikke din oppgave å diagnostisere folk og ihvertfall ikke anonymt på nettet. Det er så sinnssykt åndsvakt. Prøv heller å fokusere på deres egne liv og psyke i stedet for legge dere opp i andres buisiness hele tiden.

    55. For ei flott jente du er, og du skriver så utrolig godt. Takk for at du deler dette og jeg heier på deg herfra til månen <3

    56. Virkelig tøft av deg! Du har vist gang på gang at du tross alt har en enorm styrke i deg. Kanskje du ikke ser det selv.men det har du. Det våger jeg å si.
      Det er nylig kommet ut en app ; depresjonsappen. Den er laget av en psykiater i samarbeid med andre.Det kan være noe for alle som trenger hjelp men ikke får det når man trenger det. Mens man venter på hjelp,og eller lurer på om man trenger hjelp.Den består av informasjon og oppgaver. Kan være verdt å sjekke ut,den er gratis.
      Masse lykke til med den viktigste” jobben” av alle,indre arbeid med seg selv.

    57. ❤jeg blir rørt til tårer når jeg leser bloggen din,jeg får åsså en sånn beskyttelses trang overfor deg,jeg kjenner deg ikke,kun mammaen din.hehe,det er fordi at jeg åsså er ifra Kasfjord,og jeg og din mor sammen med flere andre gjorde mye rampestreker på den tiden.hehehe,,uskyldig morro.hehe.Har ikke selv slitt med angst og depresjon så jeg har ingen anelse om hvordan det føles,men det som jeg kan si er at jeg vet hvordan det kjennes på kroppen når det ikke vil mere.Jeg har selv møtt veggen og det var i veldig ung alder,var rundt 22 eller 23 år,så det er jo noen årsiden,og etter den erfaringen som jeg kaller det,så kjenner jeg min egen kropp best selv,,men igjen så har det tatt tid.Og tid er noe du trenger akkurat nå,tid til og heale deg selv,pleie deg selv,bli kjennt med deg selv igjen og spørre”hvem er Sophie Elise Isaksen”.Det er så viktig å stoppe opp og puste,,kjenne etter,lytte til de signaler som kroppen gir,ikke presse seg så altfor hard.Benjamin ja,,jeg er nesten sikker på at han er en som du kan ringe til 24/7,,for et mann.,❤Jeg tror at dere kommer til og være bestevenner livet ut,dere var så fine sammen❤.Ring han en dag å be han ut på kaffe.Men først av allt,ta godt vare på deg selv Sophie,det er den beste terapien som finnes,,vær egoistisk bare for deg selv,og ikke noen andre,ok😊Sender deg en god klem Sophie😘

    58. Hei Sophie Elise, veldig tøft gjort å ta det valget, og stå for det. Jeg va sikker på at du kom til å vinne skal vi danse, og jeg er dritlei meg for at du ikke er med lenger, men som du selv sier så har du en viktigere kamp å vinne nå! Jeg heier på deg!!

    59. Victoria:
      Det er faktisk ikke så vanskelig å sette en diagnose på et menneske som har publisert så mange bilder og personlige ytringer over så mange år som det Sophie Elise har. Angst og depresjoner i seg selv er ikke en diagnose her, da hadde ikke S.E. vært i stand til å være på hverken TV eller blogge så hyppig som hun gjør. Hun har mest sannsynlig utviklet en eller annen form for narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hva den utløsende årsaken til alle problemene hun har i sin tid var er vanskelig å si uten å kjenne personen privat men jeg vil tro det har vært et element av mobbing i barne/ungdomsskoleårene etterfulgt av stadig økende grad av promiskiøs oppførsel og eksponering. Bloggingen og oppmerksomheten hun har fått her har ikke gjort henne noen tjenester og nå når det er blitt levebrødet hennes er det desto vanskeligere å slutte med det, boliglån og andre forpliktelser hviler nå på at hun er en offentlig person. Dessverre er det ikke sunt for noen å leve i rampelyset på denne måten, jeg vil anta at hun har et visst nivå av paranoide tanker (og det med god grunn, hun har garantert en del stalkere rundt om kring i Oslo). Koblet med mindreverdighetskomplekset og følelsen av å aldri være god nok til noe søker hun stadig bekreftelsen hos dere og alle andre via blogg, instagram, facebook og tv programmer. Problemet er bare at bekreftelsen må komme innenifra og det vil den aldri gjøre før hun slutter med dette usunne og unaturlige livet.

    60. Jeg sitter bokstavelig talt med tårer i øynene når jeg leser dette. Faktisk renner tårene ofte når jeg leser dine innlegg. Det er så merkelig, fordi jeg kjenner deg ikke… men jeg føler meg stolt hver gang du åpner deg. Du gjør det ofte, derfor er det liksom ikke noe nytt. Alikevell blir jeg så ekstremt glad for at du er så ærlig som det du er. Gang på gang!
      Du gjør det jeg jobber mot å gjøre. Hjelpe andre til å forstå at man ikke er alene. Svartetallet på veldig mye er ekstremt høyt. Og sist men ikke minst, at det er lov å ha følelser uansett hva det dreier seg om. Og alt dette bruker du din stemme til å vise. Det gjør meg rørt.
      Du deler veldig mye, av tanker o.l. Jeg vet at det ikke alltid er absolutt alt man klarer å dele. Selvom du deler mye er det kanskje noe du sitter med inni deg, ting du ikke er klar for å dele og kanskje aldri kommer til å være klar for heller. Jeg ville bare slenge på at det er ok! OG, du har også lov å føle, være utbrent og lei deg. Det er tungt å få tilslengt dritt, men du er så flink til å hjelpe andre. Derfor er det så fint om vi kan gi litt tilbake også. Det fortjener du <3

    61. Jeg heier på deg! Du fortjener virkelig å ha det bra og være menneskelig. Man skal ikke tåle negativ dritt selv om man er en offentlig person, som jeg så du har skrevet om tidligere. Jeg skjønner ikke hva som får folk til å tro at man tåler mer og ikke tar til seg alle de negative kommentarene bare fordi man er kjent. Vi er alle mennesker som til slutt knekker av for mye dritt og negativitet, og det kommer man ikke gjennom alene. Det er så viktig å dele og faktisk få vite at man ikke er alene, og at man har folk rundt seg som støtter og hjelper en.
      Jeg sliter selv med angst og depresjon, så tusen takk for at du er så åpen og deler erfaringer! Det er så viktig <3 Stå på videre og gjør det du føler er best for deg - du er kjempe sterk som deler alt dette. Det hjelper nok mange som ikke tør å fortelle om det.

    62. Jeg har virkelig lyst til å møte deg, og snakke med deg på ordentlig. Du er en jeg kunne hatt en ekte og betydningsfull samtale med. Når jeg leser sånne innlegg som det her føler jeg at jeg får en spesiell tillitt til deg. Du er en av veldig få som forstår ekte angst, og jeg savner å ha noen å snakke med som virkelig forstår

    63. Ble veldig skuffet. Sa allerede i begynnelsen av programmet at en av de sutrende bloggerne som ikke tåler motgang kom til å trekke seg. Og det gjorde du. Etter en så bra framgang og så få uker igjen. Rett og slett latterlig og svakt. Du tåler jo ikke motgang? Du tar alltid impulsive valg som ikke er gjennomtenkt. Dette vil du nok angre på for alltid.

    64. Hei!
      Dette innlegget synes jeg var helt nydelig skrevet. Du fikk virkelig satt ord på mye av det jeg sliter med selv, men ikke har klart å forklare. Det er nettopp det med at folk ikke skal forstå, og at folk skal gå ut fra at jeg har angst kun fordi det er så “populært” (?) om dagen, i mangel av et bedre ord. Det er derfor jeg ikke har klart å fortelle verken familie eller venner om angsten min, kun samboeren min og psykologen min vet om den. Jeg setter veldig stor pris på at du skriver slike innlegg som dette, siden du når ut til så ufattelig mange, og det forhåpentligvis hjelper mange av leserne dine å forstå hvordan du (og slike som meg) tenker og hva vi sliter med. Jeg ønsker deg masse lykke til på bedringens vei, og du må vite at jeg og veldig mange andre lesere heier på deg! Du er fantastisk.
      Stor klem fra meg

    65. Takk for dette innlegget, Sophie ❤ Takk for det du skriver om fortrenging, depresjon og angst. Det traff skikkelig. Lykke til ❤

    66. Tusen takk for din åpenhet, Sophie Elise!
      Er pårørende til psykisk syk tenåring, og vet dessverre hvor vanskelig det er å få hjelp før en blir livstruende farlig for selg selv.
      Stå på videre for din egen helse! Ønsker deg alt godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg