vær så snill, ikke nå

Det skulle jo bli en så bra dag. Perfekt, nesten. Jeg våknet i morges og tenkte “endelig skjer det”, men jeg merket allerede da at noe var galt. Det var ikke en følelse av “endelig skjer det”, det lignet aller mest på en kommando. Vær glad. Endelig skjer det. Dette har du ventet på. Nyt det. Kommando etter kommando. Jeg måtte mitt eget speilbilde da jeg pusset tennene og prøvde å presse bort den velkjente følelsen av angst. Vær så snill, ikke nå, ba jeg. Det er ikke rett akkurat nå. Men det er jo aldri rett. 

“Dette er ikke en så bra dag” sa jeg høyt til dansepartneren min da vi nesten var igjennom dagens trening. Jeg angret med en gang jeg hadde sagt ordene, det var ikke meningen at de skulle komme ut. “Hvorfor det?” lurte han på, og jeg feide det bort med snakk om trening og stress med bok. Alt det overfladiske, som jeg er så flink til å legge skyld på når det egentlig er mitt eget hode jeg kriger mot. Jeg gråter ofte på trening fordi konkurransen betyr mye for meg, så han er forsåvidt vandt.  Kjørte igjennom koreografien en siste gang. “Det var veldig bra” sa han. “Jeg føler ikke at det var noe bra”, svarte jeg. “Men det er den du må kjempe imot, den følelsen som du får. For det er bra” sa han tilbake. Inni meg var det som om noen banket på en dør, åpnet den på gløtt, slapp ut den kjente følelsen av høy puls og svette håndflater mens jeg inni meg ba om å få slippe litt til. 

“Jeg begynner å føle meg litt..” sa jeg høyt da jeg satt på Cappelen Damm for å signere bøker. “Litt hva da?” ble jeg spurt tilbake. “Litt…”. Jeg stoppet opp og blikket flakket rundt i rommet. “Litt…” jeg lette ikke engang etter ordene, det var som om tiden sto stille samtidig som rommet spinnet rundt. Jeg så ned på ferske eksemplarer av boken min. Endelig skjer det, sa en stemme langt der bak, som kommanderer meg til å kjempe videre men kroppen skriker imot. Pulsen øker. “Jeg…Litt….Jeg tror jeg bare må dra hjem, og så kommer jeg tilbake på mandag” sa jeg fort, før jeg i en forbanna fart kom meg ned ut på gata. “Beklager” rakk jeg å si over skulderen, heldigvis. 

Endelig skjer det – angst.

Jeg ble stående å hikste etter pusten på åpen gate og inni meg snurret alt opp ned. Jeg ble kastet mellom følelsen av skam, panikk, utakknemlighet, jeg er en bortskjemt dritt, jeg fortjener ikke å ha et så bra liv, endelig skjer det – angst, angst, angst. Hvorfor, ville jeg rope ut på gaten, hvorfor kommer det nå, hvorfor kommer det når alt er bra, hvorfor kommer det når alt er perfekt, hvorfor drar jeg meg selv ned hit, hvorfor.

Da jeg kom meg inn i bilen ble jeg sittende stille noen sekunder hvor jeg vurderte hva som var best å gjøre. Dra hjem, skrive et innlegg om den nye boken? Høre på rolig musikk for å samle meg igjen? Sove? Ha uendelig dårlig samvittighet for alt jeg burde ha gjort, men ikke får til? Ha enda mer dårlig samvittighet for at jeg ikke setter nok pris på livet mitt? Det endte opp med at jeg ble sittende i bilen å hyle. Slå hendene mot rattet og veive rundt med kroppen slik man ser gale folk gjøre på film. Utenfor bilen passert en mann som så bekymret på meg, undrende på om han skulle gripe inn, og jeg viste fingeren på ren refleks før jeg gråt enda mer.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati. Jeg skriver dette fordi jeg trengte det, og jeg har ingen bedre grunn. Dager hvor man legger mye press på at alt skal bli bra – som bursdag, nyttårsaften, julaften, valentines – og i mitt tilfelle nå, slipp av bok, det er da angsten kommer for å dra meg tilbake inn i en følelse jeg ikke kontrollerer selv. Jeg er lei meg for at den kom så sterkt akkurat i dag, for det eneste jeg ønsket var å nyte eller gi meg et klapp på skulderen som jeg aldri helt klarer. Det går mye bedre nå, som jeg har fått lagt meg ned i sengen og egentlig bare akseptert at denne dagen ikke ble helt som jeg hadde tenkt og at jeg kanskje trengte å få ut alt dette, hva vet vel jeg. På fredager pleier jeg å ha ganske klarer rutiner hvor jeg tar spraytan og fresher opp håret hos frisøren i anledning sending i morgen, det får jeg ikke gjort i dag fordi jeg rett og slett fikk et kraftig angstanfall. Så, når jeg er veldig blek på sending i morgen er jeg ikke syk, så vet dere. 

Uansett da. I dag er en stor dag, egentlig. Men heldigvis finnes det dager, og jeg må bare hente meg inn litt. Jeg gleder meg til jeg får våkne opp i morgen og ha en ny dag, da lover jeg å svare på meldinger, og vise at jeg setter pris på støtten – selv om jeg noen ganger er et kaotisk lite vesen som er vanskelig å forholde seg til. Takk for at jeg har bloggen hvor jeg kan skrive hva jeg føler. Jeg kommer sikkert til å angre på at jeg skrev dette i morgen, da jeg står der stivpyntet og skal ose selvsikkerhet og glam. Men sånn er livet. 

Her er meg da. Jeg er egentlig så dritt lei av alle de “her ligger jeg og har angst” bildene på sosiale medier, så dette er for ordens skyld ikke meg som har angst, men meg som er bitter for at jeg ikke klarte å dra rumpa mi til hverken frisør eller selftan på grunn av angst. Og så går det jo bedre nå. Min eneste “oppgave” på sosiale medier i dag var egentlig å informere om at boken er ute i alle landets butikker, og at jeg er glad. Men det var liksom dette innlegget, eller nada. Jeg er tilbake i morgen. 

60 kommentarer
    1. Vet du hva. Jeg kommenterer sjelden, men i natt fikk jeg akkurat samme følelse. Dagen hadde vært så fin, pg PANG. Følelsen som bare ødelegger alt, og setter tankene i gang på hvordan de neste dagene skal gå når man føler seg sånn her. Jeg blir alltid kvalm, uggen og “ut av meg selv” følelse. Jeg føler jeg ikke strekker til nok hjemme, som mor, og som kjæreste. Er det virkelig noen som orker å være sammen med noen som får disse “anfallene”. Heldigvis får jeg de sjelden, kanskje så sjelden som 3-4 ganger i året. Men de er gjerne i samme periode, og typisk nå på høsten/vinteren hvor det gjerne skjer mye rundt en generelt, og en faktisk får tid på kveldene til å prosessere dagene. Føler så med deg. Men at du i det hele tatt klarer å tenke at i morgen er en ny dag, og kanskje en NY start og vending, høres jo veldig bra ut. Jeg sliter med å tenke slik når jeg er midt i det.
      Fuck angst, og fuck psyksisk vokd tankegang.
      Lykke til i morgen, rock den scenen!

    2. Wow, dette var et bra innlegg. Selvfølgelig ikke bra i den forstand at du fikk et angstanfall, men sånne innlegg har jeg savnet på bloggen i det siste.. Dype, ærlige innlegg som gir meg noe, ikke bare Skal vi danse, skal vi danse og mer skal vi danse. <3 Håper morgendagen blir bedre. Men «du er tilbake i morgen»? Det tror jeg ikke. Du pleier jo aldri å oppdatere på lørdager...

    3. Vet det er vanskelig, men prøv å si som Mickan i Solsidan sier: fuck off, jobbiga känsla. Det har jeg begynt å prøve. Noen ganger funker det faktisk ganske bra. Lykke til i morgen. Jeg er snart ferdig med Forbilde og er så utrolig imponert. <3

    4. Masse masse masse støtte ❤️❤️❤️ du har mye på gang, så alt du forteller er forståelig!

    5. wow. Bare wow. Jeg vet hvordan den føles fordi jeg er der selv akkurat nå. Takk for at du setter så bra ord på en følelser som er vanskelig å beskrive. Jeg skal ikke fortelle deg hvor sterk du er fordi det er det alle sier. Noe for meg som aldri hjelper. Men du kommer deg gjennom det. Kjenn på følelsen, la den komme. Det er den eneste måten den kan forsvinne på. Og btw, du er fantastisk akkurat som du er! Lykke til med dansingen!

    6. Har aldri følt det du føler og syns det er forferdelig trist å lese at du har det så vondt. Sender deg mange gode tanker og klemmer <3

    7. Æ syns du takle det bra – har selv slitt med diverse diverse og vet at det kan komme på forferdelige tidspunkt – angsten vike ikke for glede, dessverre. Men du e sterk – du klore dæ tilbake igjen. Kanskje ikke i dag, men i mårra blir det nok bedre. Eller søndag. Eller neste fredag. «Enten så går det bra, eller så går det over», e det beste rådet æ har fått i hele mitt liv, og man må bare stå i stormen når det e som verst. Lykke til i mårra, håpe du får det så bra som mulig resten av dagen og at du får ei god natts søvn med ny, og bedre, energi i mårra!

    8. Tusen takk for at du er så åpen som du er, og nettopp du kan nå ut til andre som føler på samme måte. Jeg har aldri opplevd noe slikt, men jeg forstår det må være kjempefælt der og da når du står i det.
      Sender deg mange varme og gode klemmer <3 <3 <3 🙂
      Purr, purr, fra Toril og kattene

    9. sku ønske jeg kunne sagt “det blir bedre” til deg, men jeg sliter med angst selv, har gjort det i fem år, og folk sier hele tiden at det blir bedre – og det gjør det, kanskje i en dag eller to, så er det tilbake..det er utrolig modig av deg å dele historien din. Angst er noe mange sliter med, og det er lett for folk som ikke har opplevd det å bare slenge med “det blir bedre”. Personlig mener jeg at folk som aldri har slitet psykisk kan sette seg ned fordi de vet faktisk ikke hvordan det er.

    10. I deg hadde jeg en trist følelse som var så sterk så ikke det som gjør meg glad å i godt humør hjalp noe plutselig trillet tårene nedover skinne t mitt så jeg skønner deg veldig godt synes du er hjertet varm person ønsker deg alt godt og en riktig god kveld sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😃♥️🦋

    11. Dette er på ingen måte ment stygt eller vondt! Ut fra hvordan du beskriver det så høres det ikke ut som du har hatt et angstanfall. Det høres i langt større grad ut som du har en helt vanvittig frykt for å bli vurdert, kritisert, kommentert etc, i tillegg til at du har et veldig behov for kontroll, og dette er ting du ikke har kontroll over nå. Ikke har du kontroll i forhold til Skal Vi Danse, og ikke har du kontroll i forhold til boken. Du har jo tidligere skrevet at du har et veldig behov for å bli akseptert for den du er, og ønsker å være. Gjennom egen blogg er det du som har narrativet, mens nå i forbindelse med bok og SVD så kan du ikke kontrollere det. Du oppleves som du oppleves, og du blir tolket, vurdert og dømt ut fra det du har sluppet ut i verden. At du tolker det som “angst” er en ting, men det virker som sagt ikke som angst, men som en enorm frykt for å ikke bli likt, akseptert, eller være sett på som verdifull.

    12. En god klem fra meg til deg <3 Håper du lærer å tørre å gi deg selv cred, for veldig mye av det du gjør er meget bra, Sophie!!

    13. Herregud, du får frem på en så sykt perfekt måte skillet mellom hva du gjør og hva du tenker, og hvor forskjellig det kan virke. Tenker på deg, vi alle har ups and downs men du står i det og det er det som er viktigst <3 sykt sterkt å lese dette.

    14. Hvorfor ja…det er det spørsmålet jeg alltid stiller meg selv også. Så jævlig faens frustrerende den angsten er. For HVORFOR dukker den oftest opp på dager hvor en egentlig har lyst til å bare være glad? Seriøst. Kjente jeg ble frustrert på dine vegne nå! Og ja, jeg har allerede begynt å forberede meg på angstanfallet som kommer til jul..slik at jeg forhåpentligvis takler det bedre. Og da føler jeg angsten vinner – når den opptar meg 3 mnd før den skal dukke opp..
      MEN, lykke til i morgen! Heier på deg ❤️ Både på og utenfor dansegulvet.

    15. Takk for at du deler. Alt er ikke bare glam. Livet går opp og ned for oss alle. Så bra at du viser realiteten, og ikke bare fasaden. Det illustruerte fab livet som det fråtses av i sosiale media. Det er ikke alle som ville postet ett slikt innlegg, skulle ønske flere gjorde som deg. Du er ekte, der du viser at du er svak – synes jeg du er sterk<3 Ta drittdagen idag, og sikt på en solskinnsdag imårn! Lika dæ!

    16. Heia deg!! Det er sååå bra du skriver og deler og håper inderlig det hjelper deg! Jeg har å dager jeg våkner og føler meg dritt og vet dagen blir ikke bedre for den følelsen sitter i hele kroppen. Du har psykiske lidelser og desverre må en bare komme seg gjennom de dagene som kommer innimellom, men klart det suger når du har så mye som skjer. Føler med deg og skal stemme på dere imorgen. Håper du føler deg bedre imorgen! Stor stor støtteklem herfra<3

    17. Håper du føler deg bedre snart, det kommer nok til å gå kjempefint i morgen uansett ❤️ Håper du får nok hvile og en god natts søvn!

    18. Vet du hva? Sist jeg fikk angst og sinnsyke kværnetanker som erobret hele hodet mitt, så var det DU og dine ord og tanker som fikk meg til å sovne den natten❤️ Du hjalp meg den natten, og du visste ikke om det en gang. Så en ting er sikkert, du har akkurat de rette tankene i deg, de rette ordene som kan hjelpe deg selv. Selv om jeg så inderlig forstår at at det er umulig å finne de i angsten. Men fy faen så sterk du er, hent styrken fra angsten, legg denne styrken inn i et hemmelig rom til i morgen. Også tar du denne styrken frem når du skal på scenen❤️ Jeg tror på deg❤️ Og til slutt, noen ganger når kværnetankene blir for vanskelig så tar jeg frem boka mi også tegner jeg angsten, bare tegner rett fra hodet uvisst hva det blir til. Da er det liksom lagt ned i papiret og da tenker jeg at jeg ikke trenger å tenke mere på det, for da er det jo der på papiret på en måte… Dårlig forklart🙈 håper du skjønner, stor klem❤️

    19. Jobber i psykiatrien, og med jenter på din alder. Stå på fine deg❣️ finn Din indre styrke🙏 heier på Deg👌

    20. Jeg har aldri lest bloggen . Men sett deg mye i media. Men da jeg så deg danse på TV 2 , den 29 september . På Skal vi danse, så bare begynte jeg å gråte med en gang jeg så deg. Du var fantastisk. Jeg gråt hele dansen . Heier så på deg . Wow. Du var rå sterk. Akkurat som om du viste styrke og tok tilbake stemmen og verdigheten din fra netttrollene. Applaus!!!

    21. Kjære søte dæ❤ du e ett menneske å tøff som dele dine menneskelige følelsa. Har hørt flere som kommentere rundt omkring at om man e en offentlig person så MÅ man tåle ditt å datt..elske når folk tørr å si rett ut kordan man har det. For finnes det offentlige persona som tåle ALLT, så må noen ringe Nasa, for da e det nån romvesen som har kommet i forkledning😘 lykke til i mårn. Hilsen en anna nordlenning😀

    22. Jeg forstår deg! Er selv i en slik periode, med depresjon og angst. Jeg er syk, har to barn og en mann som er sykemeldt, altså livet er no dritt å jeg er rett å slett på tur å gi opp. Men jeg tenker, dagen i dag var dritt. Så mye dritt at det nesten er utenkelig hvor mye som kan fyke avgårde på så kort tid å bare snu seg til det verst tenkelige.. men dagen i morgen, hvem vet. Kanskje den blir mye bedre, kanskje alt blir lettere. Akuratt nå må vi bare la det komme. La det gå, puste å huske, at dagen i dag går over den også!

    23. Jeg er helt forundret over at du har klart å samle så mange tanker om kanskje det vondeste/mest sårbare i en bok. Selv etter laptoppen din ble stjålet så ga du deg ikke! Dette trenger så mange, du aner ikke❤️ Jeg er stolt over deg og gleder meg til å lese!
      Vær stolt over deg selv. Ikke bry deg om hva andre mener når det er negativt, for de som er negative har du uansett ikke bruk for. Det er ofte bare sine problemer de prøver å prosjektere til deg, de har da nok ting å tenke på i sitt liv enn deg.
      Du har så mye elsk fra folk, bruk det til i kveld men aller mest bruk din elsk for deg selv. Du er så definitivt verd kjærlighet ❤️

    24. Jeg er så stolt av deg! Dansen din på lørdag som var rørte meg så enormt. Jeg er så glad du får ha denne opplevelsen, for den ser ut til å gjøre deg så godt. Du fortjener det aller beste, og Skal vi danse gjør at flere mennesker vil se akkurat dette. Det er lov å ha dårlige dager, vi har det alle, noen mer enn andre. Tro på deg selv, det gjør jeg!

    25. Håper det går bedre med deg, Sophie. En ting er hvertfall sikkert, og det er at du er utrolig flink til å skrive. Gleder meg til å se deg på skjermen i kveld. Lykke til! <3

    26. Vi setter så høye krav til oss selv. Hva er egentlig BRA NOK? Vi kommer liksom aldri dit, aldri dit hvor vi bare er fornøyd med det vi har gjort. Det er alltid noe som kunne ha vært bedre, føler vi, og så “glemmer” vi å være stolte, være fornøyde og tilfredse. (Vi glemmer jo ikke, vi bare får det ikke helt til.)
      Sånn føler i alle fall jeg det. Å gi ut bok er ikke som man hadde trodd på forhånd. Og så er det der med forventninger og krav til selg selv. Vi når aldri opp. Synd, egentlig.
      (Hilsen Drea, som er i en slags post-bokutgivelse-depresjon for tiden.)

    27. Angst anfall er vondt og ubehagelig, har selv sosial angst og det er ikke noe godt når det er på det verste.
      Håper du får en fin lørdag 🙂

    28. Du burde lese boks Everything bad is good for you- How popular culture is making us smarter.
      Handler litt om at blogger, dataspill og meningsløs reality kanskje ikke er så dumt for oss likevel. Interessant lesning

    29. Angst kommer uansett når en minst vil men kanskje når. Du trenger det mest…..? Boken din landet i postkassen min i dag rykende fersk skal den leses i kveld, folk har dømt deg før boken traff hyllene men jeg har alltid ønsket å gjøre opp egen mening om forfattere.. ❤️

    30. Ville bare si at jeg kjøpte boken din i dag, og leste den ferdig i et sett uten å stoppe. Akkurat det samme gjorde jeg med Forbilde også. To sinnsykt fine bøker. Håper det kommer mer i fremtiden! Nå gleder jeg meg til å se deg danse i kveld <3

    31. Nå har jeg akkurat sett deg på skal vi danse og herregud så flink du har blitt, utrolig imponert over utviklingen din! Måtte bare inn å kommentere, leste ikke innlegget, måtte bare få sagt hvor bra jeg synes dansen din var ❤️

    32. Jeg så skal vi danse for første gang i dag, og jeg så det på grunn av deg. Det er jeg så glad jeg gjorde, for jeg leste innlegget ditt fra gårsdagen, og var så nervøs og spent på dine vegne. Du er så flink, så vakker og du klarer alt du har lyst til. Jeg har selv danset i mange år, og er så glad for å se hvor levende og lykkelig du blir når du har gjort en god jobb.

    33. SHIT så flink du har blitt på skal vi danse!!!! Satser på at du vinner, for hvis du fortsetter med den utviklingen du har hatt, så kommer du til å være kvalifisert proff danser altså 😀 For et herlig vesen du er!!! 🙂 🙂

    34. Kjære, fine, flotte deg. Takk for at du gir angst, virkelig angst, en stemme. Det er når det rakner som verst av absolutt «ingenting» det krever mest å holde seg flytende når alt man egentlig vil er å gi opp og drukne i det vonde. Fordi det er så slitsomt å holde hodet over.
      Jeg blir så imponert av deg. Du er den du er, du har så mange baller i lufta, du trener beinhardt hver dag og likevel så lar du deg ikke knekke. Du glitret på parketten i dag, slik du gjør hver lørdag! Gratulerer med en fantastisk dans, og lykke til med veien videre! Jeg gleder meg til å heie på deg i alt som venter deg.
      Nå skal jeg sette meg ned med Elsk meg, og som jeg gleder meg til å lese!
      Takk for at du er du.

    35. Først til deg som skriver attationwhore: å i det hele tatt skrive hets og i tillegg anonymt er utrolig feigt og skikkelig lavmål!!
      Når det er sagt: Sophie ❤❤ du er en så flott jente! ❤❤ jeg hadde et litt negativt førsteinntrykk av deg, men jeg må virkelig si at du har vokst utrolig mye, og blitt en reflektert, moden og tøff jente, som er utrolig flink til å ordlegge deg og skrive om ting som andre jenter (og gutter) sliter med! Angst er ingen god følelse… det vet jeg alt om.. MEN! Aldri gi deg! Stå på! Du er en utrolig tøff jente, som har måttet tåle mye, men ikke gi nettrolla retten til å tråkke deg ned i gjørma! Show them what you are made of girl! Jeg stemmer på deg i skal vi danse, og håper virkelig du kommer langt! Søte, herlige Sophie Elise! ❤❤ håper å høre mer fra deg! ❤❤ stoooor klem 🌸🌺❤

    36. Jeg er så STOLT av deg, Sophie!! Det er ikke rart du møter utløsningen nå, så hardt som du står på. På mange måter er den en påminner om hva du klarer og pusher deg til for tiden. Det er aldri et tilbakefall, kun en påminner om at du gjør noe givende og at du må være tilstede i det du gjør og en påminner om at du må ta vare på deg selv. Enten det er å kjenne på mestring eller om det er å stoppe og og være såppas raus med deg selv og ikke pushe deg mer enn kapasiteten din. Bruk den for det det er verdt – pust, gi slipp og gi deg selv PLASS. Vær STOLT. Det har du all grunn til å være.

    37. Det høres ikke ut som angst ihvertfall. Jeg har pengene til alt og har vært i inn og utland for hjelp mot angst i 15 år. Pga store traumer som skal bli til bok. Prøv å tenk deg at du har fått modellkarriere, og i det den begynte ble jeg gravid. Resten av tiden har jeg vært inne i huset vårt. Bare ligger i sengen. Mann og barn går inn og ut av rommet, jeg klarer ikke snakke. Har ikke sett venner eller familie på flere år, er rett og slett for redd til å gå i postkassen. Du skulle hatt en time i min kropp, da tror jeg aldri du hadde nevnt angst igjen.

    38. I dag er jeg på din blogg fordi jeg var nødt til å legge igjen en kommentar etter jeg så deg danse i går. Det er trist å høre at du sliter sånn med angst og jeg skulle gjerne kommet med gode tips, men dessverre har jeg ingen erfaring med det, så jeg kan kun ønske deg alt godt videre, og ikke minst si hvor UTROLIG IMPONERT jeg er over det du får til på dansegulvet hver lørdag! Gårsdagens argentinske tango var virkelig helt fenomenal, og den utviklingen du har vist er så vanvittig bra! Jeg har tidligere danset i mange år, og merker jeg savner å kjenne kroppen bevege seg til musikk igjen når jeg ser deg utvikle deg og danse fra uke til uke. Fortsett å kjemp på, jeg heier på deg!

    39. Vet du, disse innleggene ELSKER jeg. Jeg elsker ikke at du har angst, men jeg elsker at du deler. Angst er noe dritt, skikkelig dritt, og jeg er glad for å ikke være alene om det, for noen ganger virker det som om mennsker mener man bare kan ta seg sammen så går det bra, men slik ER det ikke. Håper du får en bedre dag/ uke.. Klem, Guro <3

    40. Ååh, merket at jeg savner deg skikkelig på bloggen når jeg ofte klikker inn til null oppdateringer! <3 Men du er virkelig flink som klarer og holde på med alt samtidig.. Dansing, bok, TV-serie og litt blogg.. Virkelig beundringsverdig! Men må få være lov til å håpe at du kommer sterkere tilbake på bloggen når alt har roet seg litt. Synes bloggen er det aller beste av alt du holder på med! Uansett.. Masse lykke til videre i Skal vi danse, du har blitt RÅflink!

    41. Jeg føler med deg, Sophie Elise <3 Har selv litt sosial angst, så kan kjenne meg litt igjen i det du skriver. Kom på noe jeg leste fra en bok i sommer, tror det var "Menn er fra Mars, kvinner fra Venus" av John Gray. Der skrev han om et par han coachet som hadde vært fattige i starten av forholdet. Etter noen år var de ikke lenger fattige, og begge levde med god økonomi. Forholdet begynte å bli dårligere. Mannen tålte ikke lenger at kjæresten klagde eller var misfornøyd. Når John Gray da forklarte dette for mannen skjønte han at det hadde vært helt feil av han å forvente at kjæresten skulle være glad og fornøyd hele tiden. Dette historien er jo egentlig ikke relevant for det som skjedde med deg på fredag, men kanskje det kan være en påminnelse om at selv om du har "alt" (er med i Skal vi danse, er en av Norges mest leste (populære) bloggere, slipper din andre bok, har samboer osv.), så er det helt greit og lov til å være nedfor, og få angst. Og det vet jeg at du også vet, men man kan aldri bli påminnet nok om sånne ting 🙂 Fortsett med det du gjør, for det er bra nok. Og en siste ting: YOU GO GIRL! <3

    42. Tusen takk for at du deler.. Ikke bare alt det gode, men også alt det vonde. Jeg kjenner meg så igjen i deg, og det hjelper meg å vite at jeg ikke er alene. Du er en stor inspirasjon for meg og mange andre! Stå på, jeg heier på deg!

    43. Angst er noe dritt ja, men når det linkes med at du ikke orket å spray-tane eller friseres, så blir det feil for meg. Det er små materialistiske ting i den store sammenhengen. For de som har lammende angst hadde det kanskje heller vært godt å få høre de nære tankene om det, heller enn at du er redd for å være blek på sending…

    44. Jeg tror jeg har fullført 2 bøker i hele mitt liv. Den ene er Bare skyer beveger stjernene og Forbilde. Nå har jeg begynt å lese Elsk meg og det sier litt når jeg heller vil lese boken din enn å se på netflix/youtube. I går kveld ble jeg sur for at jeg ikke kunne lese ett kapittel til fordi jeg måtte sove. Og jeg harer egentlig å lese. Takk for at du får meg til å bli interessert i å lese og for å være mitt forbilde! Du er så sterk og beundrer deg så mye!

    45. Hei, jeg tviler ikke på at du har angst, men det virker som om du forsøker å sanke sympatistemmer. Du virker liksom ikke så ekte. Før du var med i skal vi danse, la du ut bilder av rumpa de hver dag, men nå gjør du det ikke, da du vet at flere vil mislike deg som person og dermed ikke stemme.
      Om du begynner å legge ut rumpebilder med en gang du er ute av konkurransen, mister jeg all tro på deg som menneske

    46. Til dere i kommentarfeltet:Ingens angst er lik. At dere andre med alvorlig angstlidelser ikke kjenner dere igjen i denne episoden, eller i der hun valgte å fortelle om den, kan enkelt bety like mye at dere er så inni den bobla. Da blir man fort litt selv opptatt uten å mene det. Det betyr ikke at dette ikke er et angst anfall. Lykke til sophie <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg