I CAN DO THIS (again)

Ah, som jeg elsker det øverste bildet! Det må jeg ta vare på for alltid, og ikke minst bevare den følelsen inni meg. Fotograf: Cato Ingebrigsten. 

Snart er det helg, og som forventet har den gjenkjennelige torsdags-angsten begynt å snike seg på.. Når det nærmer seg sending på lørdag kan jeg kjenne hvordan sommerfuglene, som egentlig føles mer som veps, kjemper om å ta plass. Hadde de bare holdt seg i magen kunne jeg akseptert det, men de roter rundt i hodet mitt også. Uansett gleder jeg meg til dere får se Rumbaen vår på lørdag! Det er en vanskelig koreografi og jeg jobber så hardt jeg bare kan, og nå gjenstår bare tre timer med trening.. Da må jeg gi alt slik at dette skal gå i boks på best mulig måte. 

I dag hadde vi parkettprøver i studio og det gikk faktisk ganske bra, i alle fall sammenlignet med forrige uke. Da gråt jeg etterpå, men til mitt forsvar hadde jeg veldig PMS haha.. Så vi er fornøyde! Nå trenger jeg å koble litt ut resten av kvelden, som jeg håper dere forstår. Jeg har vært på trening fra 10-18.. Klem ♥

18 kommentarer
    1. Har sagt dette før til dæ:
      Det hete ikke å ha PMS, man E PMS. PMS står for premenstruell, å man har ikke premenstruell, man e premenstruel 🙂
      Lykke til på lørdag, skal som vanlig skru på skjermen å gi alle mine stemma til dæ. Ikke bare fordi æ har vært følger av dæ lenge og syns du skriv bra blogg, men fordi du e skikkelig flink på dansegulvet 😎

    2. Spennende å høre å skikkelig svevende kule bilder det kommer helt sikkert til å Årnes seg jeg gleder meg masse til å se du er skikkelig tøff dame synes jeg sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀♥️🦋👍

    3. Åh.. Nå er bloggen din skikkelig kjedelig igjen. Dårlig med oppdateringer og de få du kommer mer er korte og har nesten ikke nye bilder, eller er reklameinnlegg.. Synd når du var inne i en skikkelig god flow før denne uka 🙁 <3

    4. Nei, du har pms haha. Du har premenstruelle smerter. Du er ikke pms. I så fall er du en smerte. Ikkje la deg lure no! :*

    5. Anonym: Det er fordi jeg danser i 10 timer om dagen, og ber om forståelse for dette i en hektisk periode hvor det faktisk ikke er tid til å ta nye bilder, osv. Som i dette innlegget.

    6. Hei kjære Sophie Elise,
      Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, men jeg har lest den siden jeg gikk på ungdomsskolen. Nå er jeg 23 og fulltidsansatt som markedsfører. Gjennom hele mitt ungdoms- og voksenliv har jeg fulgt og støttet deg fra sidelinjen. Jeg leser bloggen din, ser YT-videoene dine, jeg har kjøpt boken din (gleder meg til neste) og jeg har vært en slags ambassadør for deg i sosiale sammenkomster.
      Det høres svært forskrudd ut å ha gjort alt dette uten å i det hele tatt kjenne deg eller ha snakket med deg noen gang. Sannheten er at jeg ikke kjenner deg – men jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Selv om vi aldri kommer til å møtes gir tekstene dine noe til meg. Jeg har ikke blitt mobbet, seksuelt trakassert og har stort sett hatt det fint i livet mitt – men jeg har følt meg dypt ensom i store deler av voksenlivet mitt. Av den grunn kjenner jeg meg igjen i mye av det du forteller om, og det gjør meg glad at du har fått til så mye. Satt så mange viktige saker på dagsorden.
      Og tenk da! Du er nå deltaker i Skal Vi Danse; det er toppen av Norges kjendistilværelse det. Du vet også at det er du som trekker opp seertallene? Du vet at det var du som gjorde Bloggerne til det det er i dag? Du vet at det er du har satt standarden i blogg-Norge? Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg følt at jeg eide verden – og jeg håper du kan føle litt på det. Jeg håper du føler deg bra.
      Jeg blir litt bekymret for deg når du gjør mange ting på en gang. Jeg liker også å gjøre mange ting på en gang; men tar ofte veldig mye av en. Husk å pass på deg selv. Det er det ingen andre som gjør. Vi andre, vi som ser på deg, vi vil bare be om mer – vi kommer ikke til å stoppe deg.
      Hvis du føler en dag at du trenger en liten pause, så gjør det. Ta en lang pause hvis du trenger det.
      Men du, hvis du en dag flytter til en hytte lang ut i ingenmannsland så tror jeg hverdagen til mange blir litt gråere, litt kjedeligere.
      Vi trenger litt rosa i hverdagen. Vi trenger litt deg.
      Og så trenger vi alle de gode, flotte sakene du setter lys på – særlig de vonde, litt sårbare.
      Det er du best på.
      Til slutt: takk for at du er den du er.
      Med vennlig hilsen
      Jonina

    7. Jonina: Tusen takk skal du ha for så mange gode ord, og for at du deler så fint som du gjør. Jeg setter pris på at du er bekymret, og tidligere i livet mitt hadde det kanskje vært god grunn til det. Men, jeg har kommet til et sted hvor jeg strukturerer hverdagen min fint: når jeg slapper av, så slapper jeg av. Oppdaterer jeg ikke sosiale medier, så er jeg av telefonen og tar vare på meg selv. Osv, osv 🙂 Jeg har virkelig aldri hatt det så bra som jeg har det nå, og det kan du ha mitt ord på. Jeg lover at jeg skal fortsette å gjøre verden litt rosa, så lenge det er ønske om det. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg