noen tanker på en mandag

Reklame | annonselenker: na-kd

Jeg synes det er så hyggelig å sette meg ned med fingrene på tastaturet å bare snakke i vei, uten noe “mål og mening” med innlegget. Da får jeg lettet på hjertet mitt, noe jeg trenger. Jeg fortsetter på det sporet i dag!

I disse dager holder vennene mine på med eksamen. Det er høyt tempo, nerver og enorm lettelse når siste oppgave er levert. Jeg sitter på sidelinjen og betrakter at deres liv suser avgårde med et mål i horisonten. De studerer, og på siden av har de gjerne en jobb. Når jeg og samboeren min våkner opp om morgenen, han en time før meg før han stikker avgårde på skolen kan jeg kjenne at jeg blir litt.. sjalu. Det virker så morsomt å ha et fast sted man går til. Ikke bare at man lærer noe, men først og fremst det sosiale. Fellesskapet. Jeg burde kanskje søke etter noen som også jobber hjemmefra som jeg kan spise med eller gå tur med, det hadde sikkert gjort mye for meg. Jeg liker å være alene men samtidig vet jeg at det er viktig med sosialt utbytte, og noen å utveksle jobbrelaterte tanker med.

Kjolen min finner du HER. PS! Jeg har funnet link til leopardkjolen alle spurte om. Du finner den HER

Jeg har venner som blogger eller jobber hjemmefra på andre måter, det hadde kanskje vært noe å sjekke om en fast rutine sammen hadde vært lurt. Jeg har også sett etter en kontorplass jeg kan leie, men det er forbanna dyrt. Det er kanskje verdt det.. Men det er mest fellesskapet jeg savner. 

Jeg vil takke for alle kommentarer jeg fikk på dette innlegget. Dere er smarte, fine og jeg er enig i ganske mye. Som sagt har jeg nå blogget i over syv år, jeg var knapt fylt 16 da jeg startet. Så klart forandrer man seg mye på disse årene. Jeg kunne aldri ha skrevet mye av det jeg skrev da om jeg skulle gjort det om igjen. Jeg har kanskje blitt litt mer redd for ordene mine? Jeg håper jeg har blitt mer reflektert også.. Jeg tenker meg mer om i dag, det er bra og dårlig. Man mister litt av “edgen” som tok deg dit du er nå i utgangspunktet. 

Jeg er så takknemlig for jobben jeg har, det er spennende å være et “forbilde”. Men herregud det er en utakknemlig jobb. Man kan aldri gjøre alle glad, det er som å prøve å få noen som hater deg til å bli forelsket i deg. Det krever masse energi, og etter å ha vendt inn og ut på meg selv i mange år har jeg glemt hvem jeg er. Noen ganger får jeg lyst til å bare vise fingeren i hvordan jeg “burde være”, og så kjøre totalt motsatt. Det er på ekte frustrerende når man har oppklart noe gang på gang, men likevel får kommentarer på ting man har skrevet / gjort / sagt for flere år siden. Som om man ikke kan lære, eller formulere seg bedre senere.. 

Nei nei, det var godt å få dette ut. Jeg håper dere får en fin uke, jeg skal gjøre så godt jeg kan! 

 

18 kommentarer
    1. Hei sophie! Jeg kommenterer aldri blogger, for hva gjør vel min stemme tenker jeg? Jeg leser heller aldri bøker, og nylig kjøpte min første bok. Din bok. Forbilde. Jeg må bare si wow! Du dro meg inn i livet ditt med denne boken. Jeg vil bare si: DU er sterk, bra og veldig flink! Jeg har også hatt mye motgang og alltid tatt det med meg på veien og ikke latt meg knekke. Men måten du skriver på og får oss til å ha lyst å gi deg en klem, fortelle 16 år gamle sophie at DU ER BRA, det er en gave at du har disse evnene. Jeg håper du er stolt av deg selv, og at du ser at alt “hat” du har fått / får er sjalusi eller kommer fra andre sjeler som har sin egen kamp og kjempe og lar det gå utover andre på en feil måte. Ønsker deg en fin kveld videre. Smask <3

    2. Jeg har også hjemmekontor større deler av uken, og selv om jeg setter STOR pris på å pendle til et kontor 2 av 5 dager i uken så kjenner jeg det hadde vært digg med litt mer fellesskapfølelse. Har prøvd å sitte litt på biblioteket og jobbe fra tid til annen, men det er jo ikke akkurat populært å huke tak i sidemannen der og bare “hei, jeg er her alene, det ser jeg du er også, skal vi være alene sammen??”. Hehehh:( Hadde gjerne sparret litt kreativt med deg en dag.
      PS! Gleder meg helt SJUKT til den neste boken din. Kom bare på det nå mens jeg skrev kommentaren<3<3

    3. Kjære Sofie. Noe jeg lurer på om du kan bruke 3 sekunder på er å søke opp Fast Fashion og de utrolige hjerteskjærende konsekvensene dette har på både planet og liv.. Jeg oppfordrer deg til å tenke litt over hvilke type klær du kjøper og hvem som egentlig betaler for det..
      Det er så mye vi ikke vet og det er ingen logisk grunn til at man får klær så billig som på nakd, nelly osv.

    4. Så på serien din (jeg er litt treg) i dag, og herregud for et bra menneske du er. OG Kasper. Han er virkelig en sånn fyr jeg vil ha, som fetisha sa “tror alle trenger litt Kasper”. Stå på! Jeg heier på dere.

    5. Husker jeg feil, eller stemmer det at du i en periode for et par år siden jobbet og blogget fra et kontor? Hvis det er riktig, hvorfor sluttet du?

    6. Og jeg har ofte tenkt at jeg er misunnelig på deg som ikke må gå noe sted, haha! Men jeg merker i den lille tida man har eksamensperiode, noen uker der man stenger seg inne og jobber for seg selv, det er noen ensomme uker. Og det er kjempedeilig når de er over og man kan sosialisere seg igjen. Så kan godt skjønne hva du mener. Å dra til et kontor er sikkert ikke dumt overhode, fordi et av de største poengene med å ha en jobb er det sosiale, så jeg stemmer for det 🙂

    7. Jeg var i en ulykke og var sykemeldt i fire måneder fra studiet, og må ta opp fagene jeg mistet til høsten. For å få studielån (må ha 60stp per år) må jeg også ta enkeltemner som ikke inngår i studiene. Selv om du ikke studerer eller tar et studieløp, hvorfor tar du ikke et enkeltemne per semester? Det er utrolig mange spennende fag der ute som jeg er sikker på at du hadde likt, og jeg misunner muligheten til å kunne «shoppe» enkeltemner uten å tenke helhetlig eller med hensyn til lånekassen. Skulle gjerne tatt emner i kjønn og seksualitet, verdenspolitikk, miljø eller flere emner i spiritualitet. Og man angrer aldri på fag man har med i bagasjen!

    8. Hei! Blir nesten litt trist når jeg leser dette, og tenker at du bør gjøre som Voe. Slutt med blogg, og «get a real life.» Dere bloggere blir fort «tomme» for spennende dagligdagse ting å dele med oss vanlige. Det er ofte det vanlige vi vil ha mere av, det VI kan kjenne oss igjen i, ikke den ytre staffasjen og alt dramaet… Begynn å studer selv da vel! Studietid er virkelig noe man ikke bør gå glipp av! Det er felleskap det! Du følger noen ok, bloggere, men altså hjelp, Isabelle nu… Det vakre ansiktet er jo ødelagt av behandlinger :/ Trist. Ha forøvrig en god dag. Lenge siden jeg har lest bloggen din, har savnet mer dybde, men følte for å kommentere dette. Blir nok fortsatt bare av og til jeg titter innom dessverre. Men, som sagt, studér! Aldri for sent! (En ærlig komme tar fra meg)

    9. Å være student er ganske spennende og kjekt. Som du sier er du del av et felleskap, og du jobber mot noe spesifikt, men husk på at det fort kan tippe over. Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg vet du er sensitiv, tenkende og hardtarbeidende. For meg har studentlivet blitt litt vanskelig nettopp på grunn av dette. Jeg har ofte mareritt om dårlige karakterer, føler meg skyldig og får en tung og gnagende dårlig samvittighet om jeg får C eller under, og er fysisk kvalm hver dag som leder opp til karakterslipp. Du må bare være klar over at studering for mange kan fort bli en sånn ‘alle andre er så flinke, det er ikke jeg” og “dette bekrefter bare at jeg er dum, og blir aldri god nok” greie, det har det blitt for meg. Jeg studerer for øvrig Kriminologi og synes det er et utrolig spennende og givende studie utenom karakterpresset 🙂

    10. Hvordan har du det ift. at du blir mindre og mindre aktuell? Du var jo ganske sentral en periode, du var jo basically på toppen, men nå virker det som om folk ikke er så interessert i deg lenger. Det snakkes generelt lite om deg i media samt i vennegjenger. Hvordan takler du det? Går det på selvtilliten eller syntes du det er litt godt?

    11. Hei! Har fulgt bloggen din i mange år. Leste ut boken din i syden i fjor på en dag og syns du skriver veldig godt! Jeg er student, men studerer på nett. Altså er min hverdag på mange måter lik som din; stå opp, skrive og leve mye alene. På godt og vondt. Tankene kan fort komme når man har mye alenetid. Hva med å studere noe deltid? da kan du holde på bloggen, men samtidig utvikle deg og få studiebiten? Jeg kommer hvertfall til å fortsette å følge deg og alt du gjør! Klem fra norsklæreren 🙂

    12. Savner gamle Sophie som hadde tro på seg selv og skrev om ting hun liker. Det er som om den personen er død. Kom igjen!!!!! Vær deg selv!!! Drit i hva som er in, hva som er lov, hvordan du burde være. Vær så snill å kom tilbake!

    13. Hei Sophie! Jeg vil anbefale deg å vurdere å finne plass i et kontorfellesskap. Det finnes mange, der mennesker fra ulike bedrifter og organisasjoner jobber hver for seg, men i samme lokaler. Det ivaretar det sosiale, feks rundt lunsj, det gir deg muligheten til å få det nærmeste du kan komme kolleger, og en bonus er at det holder kostnadene litt nede ved at man kan dele med flere. Det finnes mange slike, og selv om de andre kanskje ikke jobber i samme bransje er det utrolig hva utbyttet likevel kan være! Jeg sitter selv i et kontorfellesskap, og er utrolig glad for det 🙂

    14. Her har du løsningen på kontorbehovet ditt: http://www.meshnorway.com/memberships
      Jeg har aldri vert der selv men har jobbet i slike co-working spaces rundt om i flere land og det er en utrolig fin måte å møte andre, være omringet av kreative, smarte og produktive mennesker. Du kan lære mye, få nye businesskontakter, samt gode venner 🙂 Og ikke minst er det ikke så dyrt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg