Jeg er tilbake i Harstad! Eller, kanskje unødvendig å skrive siden jeg ikke gjorde noen stor sak ut av at jeg reiste tilbake til Oslo for et døgn. Jeg hadde egentlig tenkt å bli i Oslo, men mamma og pappa ønsket at jeg kom tilbake hit og er her for en stund. Siden jeg har hatt det litt vanskelig siden før jul ville de passe på meg og det er jeg takknemlig for, selv om det er “irriterende” når man er voksen og vil passe på seg selv. Nå høres det sikkert ut som om jeg er helt på kjøret og det er altså ikke tilfellet, haha. Men dere vet jo foreldre! Dere som har sett de to siste episodene av Sophie Elises Verden – jeg har hatt typ den formen siden da, med noen gode dager inni mellom. Jeg har, via legen min i Oslo fått tilbud om psykolog via DPS og jeg ser frem til å begynne der selv om erfaringene mine med psykolog tidligere har vært så-som-så. Men jeg har bestemt meg for å gi det en ny sjanse, det er det minste jeg kan gjøre. Om man treffer rett kan det nok utrette mirakler og jeg trenger noen verktøy som kan ta meg igjennom de aller verste periodene. Jeg er i det minste optimistisk og bestemt på å bli “frisk”.
Tidligere i dag dro jeg og pappa til mormoren min, jeg ønsket meg en marius-genser som jeg har på meg på bildene over. Heldige meg fikk en! Vi ble der i et par timer og snakket om barndom og litt forskjellig, mormor bor der jeg vokste opp (de første tre årene av mitt liv). Husker dere noe fra den tiden av livet? Mitt aller første minne er fra da jeg var typ to år gammel, jeg hadde barnevakt og gråt fordi mamma og pappa ikke var hjemme. Det er det aaaller første jeg husker fra mitt liv.
Nå skal jeg… se på frustrerte fruer, haha. Facing my problems! Neida, men det er så godt å bare koble av i et par timer å leve seg inn i noe meningsløst. Jeg har sett alle episodene så mange ganger at jeg ikke trenger å følge med heller, ganske deilig.
