mennesker er så rare

Siden det er Charlotte sin første gang i Paris måtte jeg så klart ta henne med til Eifeltårnet! Obligatorisk når man er her for første gang. Jeg har sett det en del ganger før men blir like fascinert, det er et magisk og.. rart bygg? Hva er det egentlig, eller hva var det i utgangspunktet? Mennesker er så rare som reiser land og strand for å se på en stolpe i bakken. Om dette tårnet hadde vært i Harstad hadde jeg jo ikke brydd meg (der har vi forøvrig et tv-tårn som blinker og lyser på vinteren, sterk konkurranse?) Jeg har skikkelig lyst til å spise på en av resturantene som ligger i tårnet, men det er så dyrt at jeg får nøye meg med å beundre fra avstand enn så lenge. 

Sko fra nelly, bukser Vila, genser Samsøe Samsøe og jakke fra SheIn (det er Charlotte sin). 

Måtte bare vise dere et nærbilde av veska til Charlotte, som hun har kjøpt på Mango. Den er så fin, ønsker meg selv! 

vi spiste lunsj på hotel costes, jeg elsker det stedet – alle folkene som spiser der er så pene. Ikke at det betyr all verden men people watching er alltid gøy.  Det ryktes forresten at servitørene der jobber som luksusprostituerte, aner ikke om det er sant men har hørt det flere ganger. Vi klarte faktisk å flaue oss ut der i et tappert forsøk på å ta et snilbilde av en person.. Som så klart oppdaget det. Det var ment som et kompliment, hehe.. Før pleide jeg å bli veldig sur da folk tok snikbilder av meg, nå gjør det egentlig ikke så mye. Tror egentlig ikke jeg ble så veldig sur tidligere heller for å være ærlig, mest om jeg ble fanget fra en stygg vinkel og bildet ble delt over alt for å vise hvordan jeg “egentlig så ut”. Tenk at det var slik jeg vokste opp mot slutten av tenårene mine! Folk pleide å ta bilde av meg på skolen for å sende til gossip-blogger for å vise at jeg hadde synlige extensions eller dobbelhake liksom. Well well! 

Jeg har forresten fått sett debatten på NRK nå, som jeg ikke turte først. Det kom et tilbud om å delta for min del, men jeg er jo i Paris.. Litt lei meg for det, siden jeg vet jeg kunne ha kommet med mye bra og et litt annet syn på mye av det. Jeg kan argumentere både for og imot plastisk kirurgi, jeg forstår begge sider og det virker det ikke som så mange gjør. Eller point being, veldig mange i debatten er ekstreme i sitt ståsted og jeg er så sikker på at det ikke hjelper. La oss si at du velger å ikke operere deg etter å ha sett Kristin Gjelsvik kjefte på TV.. Hva skjer så? Hvordan går man videre og bygger opp en trygghet i seg selv, som i bunn og grunn var det hovedsaklige problemet? Jeg savner verktøyene, for det meste jeg får høre er problemer. 

Nå skal vi på museum og så ostesmaking på kvelden. Deeeeet har jeg aldri vært på før – det blir interessant. Elsker jo ost, haha. 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg