Når jeg og venninner snakker om hvordan det blir å en dag få barn, har vi alle sagt “så lenge man har det økonomiske på plass først”. Ja, det økonomiske spiller en rolle, men jeg tror at det alltid ordner seg. Jeg tenker annerledes nå. Det viktigste du kan gi barnet ditt er ikke masse leker, ferier og et svært hus. Det viktigste du kan gi barnet ditt er trygghet. Jeg har mer enn nok penger til å få et barn, men har jeg den visdommen og styrken i meg selv som jeg kan lære videre til et annet menneske? Nei. Om det kun sto på det økonomiske og rammene rundt, kunne jeg strengt tatt ha fått et barn for mange år siden. Jeg sa til kjæresten min her om dagen, “vi skal ikke få barn før vi vet og virkelig forstår de globale utfordringene jorden står ovenfor, før vi har en forståelse av hvordan man lever et bærekraftig liv, og ikke før vi har en såpass ro i vårt forhold og i oss selv som kan videreføres”. Vi er 100% enige der heldigvis, og snakker ikke bare praktisk som “når vi har en fast jobb” – for mange idioter har faste jobber. Om så det tar 20 år å bli klar, eller om så det aldri skjer, er det greit.
Jeg babler meg kanskje litt bort, men det er nettopp dette mine foreldre har gitt til meg. De har gitt meg styrken til å være svak. Gir det mening? Styrken til å føle på alt. Styrken til å være meg. De eide knapt nålen i veggen da jeg ble født og jeg brukte mange år på å være bitter på dem, fordi vi ikke hadde fin bil for eksempel som mange av klassekameratene mine hadde. Nå ser jeg at en oppvekst med fin bil ikke har gjort så mye for mange – man trenger noe helt annet.
Jeg er stolt og glad for at familien min ønsker å være en så stor del av livet mitt, og derfor også Sophie Elises Verden. Om du skrur på skjermen klokken 22:00 i kveld får du se mer av dette, men også starten på depresjonen min. Da lokket begynte å koke over.
