I fjor slet jeg så mye med eksistensiell angst, som etterhvert utviklet seg til tvangstanker. Jeg havnet også i en mild psykose på et punkt som varte i en hel måned. I denne perioden fikk jeg ikke gjort annet enn å være redd, og dette gikk ut over alt i livet mitt – jeg kom meg ut av det verste, men brukte lang tid på å bli produktiv igjen. Jeg måtte jobbe hardt med mitt eget hode og mine egne vaner, og nå har jeg blitt god til å hjelpe meg selv. Jeg har blitt mer “mindfull”, og med det har jeg også blitt mer ansvarlig over tiden min. Det å komme seg ut av alt jeg har vært igjennom er en laaaang prosess som går veldig dypt inn i en, men: jeg kan begynne med det mest overfladiske, altså hvordan jeg strukturerer meg selv. Det hjelper faktisk på sinnet, det også.
I dag har jeg svart på over 40 mailer, jeg har hatt et telefonmøte, jeg har møtt venninner, jeg har ordnet neglene, jeg har vært hos legen, jeg har skrevet to kapitler i boken min, jeg har hatt interiørarkitekten her, jeg har vasket klær, jeg har betalt regninger, jeg har hatt et møte på kvelden, jeg har hatt en lang telefonsamtale om noe juridiske greier, jeg har vært på posten og sendt ut en premie til en leser, jeg har handlet mat, jeg har booket gjester til podcasten min (det skjer!) og jeg har likevel hatt tid til å kommunisere med folk jeg jeg er glad i, snart skal jeg ha middag her hjemme for et par venninner – og akkurat nå skriver jeg dette innlegget, som er mitt tredje for dagen.
Det virker kanskje som mye, men trikset er å gjøre en ting av gangen, uten å tenke på hva du skal gjøre neste.
Jeg er ikke perfekt. Jeg sliter enda med dårlige vaner som påvirker hvor effektiv jeg er, og hvor bra jeg har det. Og ikke overraskende, dette er ting nesten alle sliter med – ting som fører til at vi kaster bort livene våre, det ene øyeblikket etter det andre. Når jeg sier “kaste bort livet sitt” virker det kanskje dramatisk, men egentlig er det ikke det. Etter å ha brukt godt over ett år på å hver eneste dag jobbe igjennom mine egne personlige problemer, så har jeg funnet en hverdag som jeg blir bedre og bedre på. Og jeg vet også hvordan du mest sannsynlig allerede kaster bort livet tiden din.
⚡️ Mangel på selvdisiplin. Selvdisiplin er en kunst! Det handler om å gjøre det du vet er rett, istedenfor det du føler for i øyeblikket (for eksempel om du er sliten eller trøtt). Selvdisiplin handler ofte om å gi opp det som er tilfredstillende i øyeblikket, til fordel for det som egentlig betyr noe. Et klassisk eksempel er sommerkroppen, man velger å droppe trening fordi det frister der og da, istedenfor det langsiktige målet. Eller å se den samme tv-serien om igjen, istedenfor å gjøre lekser. Om du mangler selvdisiplin, mangler du ofte fokus. Med andre ord: du forteller deg selv at du skal jobbe med noe, men så gjør du det ikke. Når du forteller deg selv “jeg skal stå opp når alarmen ringer i morgen”, men du skrur den likevel av. Jeg har sjukt god selvdisiplin, men det er noe jeg har trent opp ved å faktisk innse hva jeg holder på med, og ikke lage unnskyldninger for meg selv.
⚡️ Meningsløse distraksjoner. Om du fyller livet ditt med distraksjoner, kan det være fordi du er redd hva livet egentlig vil være uten sosiale medier, tv, godteri, musikk, spill osv. Du trenger ikke å gjøre deg selv nummen med støy utenfra. Du burde kontrollere distraksjonene dine, før distraksjonene dine kontrollerer deg.
Jeg jobber med internett, og distraksjoner finnes over alt. Jeg kan være midt i å skrive på boken, og så får jeg en email eller en melding som fører meg til noe helt annet, for eksempel en artikkel, som ofte fører meg til enda en artikkel og før jeg vet ordet av det googler jeg gamle intervjuer av Jenifer Aniston, haha.. POOF, så har det gått to timer.
Hver time når jeg jobber med noe så tar jeg 15 minutters pause hvor jeg strekker på meg, puster, tillater meg selv å tulle rundt på internett om jeg ønsker det – og ikke overrasskende, når jeg gir meg selv “lov”, er det ikke så fristende lengre.
⚡️ Travel, men ikke produktiv. Det er en STOR forskjell på å være travel, og å faktisk være produktiv. Om du har planlagt å dra på fest, gå en tur på fjellet, se en episode av en serie og lage et måltid fra bunnen, ta en kaffe med en fjern bekjent du egentlig gir faen i på samme dag så er du absolutt travel, men du er ikke produktiv. Legg fokuset ditt der målet er: for min del er det viktigst å gjøre en god jobb, og jeg ønsker å være stabil i hodet. Jeg må prioritere trening, meditasjon og nok søvn i tillegg til jobb. Da blir det ikke så mye tid til å se på serier, være med på alt det sosiale som skjer eller scrolle på instagram, men det er et valg jeg har tatt, og må minne meg selv på hver dag.
⚡️ En ting av gangen. Det nevnte jeg over, men jeg kan ikke få påpekt det nok. Pust inn, tenk på hva du gjør akkurat nå. ikke på hva du skal gjøre senere, og hva du eventuelt ikke rekker. Se for deg hvor komplisert det menneskelige språket er. Du har lært deg å snakke, å kommunisere, samt et helt alfabet! Det er jo nesten magisk. Du kan klare så mye, du kan lære alt om du bare vil. Det er svært sjeldent man fokuserer på kun en ting av gangen men se for deg – hva om du pugget til skolen og kun fokuserte på det? Ikke tenkte på “faen nå er det snart eksamen, shit jeg må få nok søvn, faen nå burde jeg ha trent, tenk på alt jeg går glipp av” – nei nei nei, du skader KUN deg selv på den måten. Det er ekstremt vanskelig å trene opp hodet sitt til å fokusere på en ting av gangen, men jeg vil påstå at det er min styrke. Jeg blir veldig fokusert i det jeg gjør og samtalene jeg har, og får med meg mye mer enn om jeg er to steder samtidig.
⚡️ Du er livredd for å feile. Dårlig selvbilde er en bitch. Når man ikke føler seg god nok tenker man ofte at uansett hva man gjør vil man flaue seg ut. Det er så klart ikke sant, men følelsen virker ekte – spesielt når man er utenfor sin egen comfortzone – og følelsen kan være ødeleggende. Så hva kan man gjøre?
♥ Prøv å minn deg selv på at om du lar frykten for å feile ta overhånd, så kommer du aldri til å få gjort det du trenger for å bli suksessfull.
♥ Og husk på, å feile er faktisk ikke det verste som kan skje – å ikke prøve i det hele tatt er faktisk enda verre.
Sannheten er, den rette tingen å gjøre og den lette tingen å gjøre er sjeldent det samme. Man MÅ pushe seg selv. Om du prøver, men feiler, har du lært en lekse og fått råd som ingen utenfra kunne gitt deg, og ved neste forsøk ligger du allerede et steg foran. Men om du ikke engang prøver så har du ikke lært noe, og du kommer enda til å stå på stedet og lure på “hva om”. Og det er faktisk like slitsomt som å pushe på, og faktisk gjøre noe.
⚡️ Viktigst av alt, bruk like mye tid på hodet ditt som du bruker på kroppen din. Uansett hvor teit det høres ut, så er jeg helt happy med at jeg fokuserer mye på utseendet og min egen kropp, fordi jeg vet hodet mitt får akkurat like mye omsorg / oppmerksomhet. Jeg er oppriktig interessert i å utforske sinnet mitt, følelsene mine, tankerekkene mine, hvem jeg er, hva jeg vil.. Osv. Det er ekstremt befriende når man merket tankene forandrer seg, fundamentet av hvem du er kommer til en helhet.. Så ja. Men da jeg kun fokuserte på utseendet uten å tenke så mye over hvem jeg var og hvordan jeg hadde det – så vet vi alle hvordan det gikk.
Så ja, det var litt life-lessons fra meg! Om det faller i smak kan jeg fortsette å dele tips her og der med dere, jeg synes det er kjempegøy 🙂
