Tidligere i dag begynte jeg å gråte – av glede. Det er noe jeg gjør ofte for tiden, tar til tårene for den minste ting siden jeg blir rørt av min egen hverdag. Jeg føler alt er topp score, på ethvert område. Jobben er intensiv men holdbar, jeg er skikkelig forelsket, ting er bra med familien, med venner, OSV. Eneste er vel at jeg aldri blir frisk (eggstokkene og magen), men jeg.. ja. Hva skal man si? Jeg får bare takle den sykdommen, og heller tenke på at det er bra psykisk selv om det er verre psykisk. Det er liksom alltid vondt noe sted.
Det eneste som mangler er at jeg er dårlig på treningen, men det går fint. Alt går jo i perioder.
På snakk om perfekt, håret mitt for tiden.. har begynt å ordne det på eco cult. De har kun økologiske farger og er best på parykker. Yes – dette er en parykk. Deilig å ikke lengre måtte bestille det fra australia som jeg har gjort tidligere. Trodde ingen i Norge var sååå god på det, men jeg tok feil!