den jævla følelsen inni meg

Det var en helt sykt fin dag på starten og nå er det egentlig ikke det. Jeg vet ikke hva som feiler meg og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke bare kan være glad eller hvorfor disse ordene er vanskelig å skrive – for det er jo ikke noe “alvorlig”, det er bare at jeg har hatt det så utrolig opp og ned siden jeg var veldig ung.. Det blir bedre hele tiden, men det går så sakte. Jeg vet absolutt ingenting, det eneste jeg vet er hva jeg føler – og jeg føler jeg ikke presterer slik jeg vil på noen plan. Og, det jeg vil er ikke å være “bra nok”, det jeg vil er å bare være meg, å virkelig føle på hva jeg ønsker og vil, og så gå etter det. Men jeg vet ikke hva det innebærer. Jeg vet ikke hva som er meg, og hva som gjør meg glad. 

Er det faktisk mulig å leve et liv hvor man har det bare bra? Jeg tror det er fullt mulig, men det skjer ikke fordi jeg alltid bare skyver det bort, og så er dagen etter fin og jeg tenker “hvordan kunne jeg være så lei meg i går, nå er jo alt bra, la oss glemme at jeg var trist”. Jeg vil bare være i balanse. Jeg kan ikke gå en dag uten å føle på å være redd eller trist eller noe sånt og det er så JÆVLIG slitsomt.  Enkelte arenaer i livet mitt er fine, men.. Det er bare den jævla følelsen inni meg av at noe ikke er som det skal og at jeg kjører fort mot et stup eller en vegg eller hva det nå måtte være.

glad. 

Kanskje problemet er at jeg føler alt så sterkt. Jeg er så mye bekymret for global oppvarming og hvor verden er på vei og dyremishandling og alle som blir mobbet og er trist at jeg ofte kan knekke sammen fordi jeg har så lyst at alle rundt omkring skal ha det fint – det gir meg angst, liksom. Så føler jeg meg dritt for at jeg ikke kan passe på alle.. Jeg får daglig mailer fra folk som vil ta livet sitt og som skader seg selv og som blir mobbet og jeg bruker flere timer på å skrive lange svar men jeg får fysisk ikke svart alle, det gjør så JÆVLIG vondt og jeg kan ligge i panikk om kvelden fordi jeg ikke klarer å hjelpe bra nok. 

Den følelsen av at man har litt lyst til å forsvinne, også. Bare si takk og farvel, nå stikker jeg til Himalaya typ. 

I dont know, liksom. Snart er jo alt mest sannsynlig bra og jeg kommer til å tenke “hvordan kunne jeg skrive det innlegget, alt er jo greit”. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg