TING DU GARANTERT IKKE VISSTE OM MEG

Herregud. Jeg kom nettopp hjem fra min daglige joggetur, og gjett hvem som klarte å falle langflat på hovedveien? Jo, meg. Takk Gud at jeg ikke ble påkjørt, det hadde tatt seg ut. Uansett – dere har ønsket dere innlegg på bloggen, og flere ville ha et innlegg med litt fakta om meg. Jeg trenger å glemme den horrible hendelsen jeg nettopp var igjennom, så da kjører vi på!

♥ Navnet mitt uttales Sofie, ikke “Sophy” som mange nye mennesker tror. Alle vennene mine sier bare Sophie, ikke Sophie Elise – det er et navn jeg kun bruker i jobbsammenheng, og jeg synes det er veldig rart når noen jeg kjenner kaller meg det.

♥ Jeg er helt besatt av å spise godteri, og ofte får jeg ikke sove på kveldene fordi jeg har så lyst på sjokolade. Før spiste jeg godteri hver eneste dag, flere ganger om dagen uten å legge på meg, men nå som jeg har blitt eldre går ikke det lengre. Nå legger jeg på meg bare jeg ser en sjokolade, og det er noe som har skjedd i løpet av det siste året. Jeg kjøper aldri inn godteri til leiligheten for da er det ikke et alternativ, men det resulterer heller i mindre søvn og at jeg blir sint, haha.. 

♥ Det tok flere år før jeg turte å holde blikkontakt med mennesker når jeg snakker med dem. Jeg hadde en kjæreste jeg aldri så inn i øynene, sånn aldri, det ble en diskusjon i forholdet (her var jeg 15 år). Dette er noe jeg har vært nødt til å øve på, jeg vil jo ikke virke totalt usikker hver gang jeg snakker med noen av mine nærmeste liksom. 

♥ Jeg er veldig mye lei meg på vegne av mennesker jeg ikke vet noe om. Å ta buss er et mareritt selv om jeg gjør det hver eneste dag, møter jeg blikket til noen som ser litt trist eller sliten ut begynner jeg med en gang å fundere. Har han det bra? Har han en familie? Liker han ikke jobben sin? Har han blitt mobbet? Og slik kan jeg tenke en hel dag, om et totalt fremmed menneske som mest sannsynlig faktisk har det ganske greit. Det er forresten alltid menn jeg synes synd på, av en eller annen grunn.

♥ Om jeg hadde blitt en gutt istedenfor jente, skulle jeg hete Erik. Da jeg ble født het jeg forresten bare Elise.

♥ Jeg får ofte spørsmål om hva jeg helst ville ha studert, og den tanken har streifet meg mange ganger. Dessverre blir de fleste yrkene jeg kunne ha tenkt meg utelukket på grunn av en sykdom jeg har som gjør at jeg skjelver mye i hendene og finmotorikk blir vanskelig, makeup er jeg interessert i men jeg hadde ikke klart å gjennomføre – nettopp på grunn av hendene som ødelegger så mye for meg. Men, jeg synes språk er veldig interessant, så det er mulig jeg hadde blitt språkforsker eller tolk. 

♥ Jeg prøver å lære meg fransk og har en app på telefonen som jeg øver med hver eneste dag. 

♥ Jeg har en drøm om å selge alt jeg eier og har, for å så kjøpe meg en gård i Hardanger og levd livets glade dager uten noen andre bekymringer enn nettopp gården. Isolert fra mennesker og alt annet støy. Jeg er ekstremt glad i stillhet, samtidig som jeg liker rutiner og noe å holde fast ved. Storbyen i all ære, men det får bli nå som jeg er ung.

♥ Jeg har ikke konkurranseinnstinkt. Det gjør meg ikke så mye om jeg ikke vinner så lenge jeg har det gøy – klisje, men sant. Det er ikke en drivkraft inni meg som sier at andre må tape for at jeg skal føle meg bra, noe som kanskje er dumt med tanke på diverse reality-programmer man får spørsmål om å være med på, men hva faen. Tap og vinn med samme sinn.

♥ Nå for tiden er jeg så veldig forelsket at jeg faktisk kan bli fysisk kvalm om jeg sitter og fokuserer på den følelsen lenge nok, haha. Men på en god måte! Jeg kan ikke fatte hvordan jeg har blitt så heldig som jeg er nå, å være i et komfortabelt stabilt forhold med noen man faktisk er skikkelig keen på er en ubeskrivelig følelse. 

♥ Jeg hater når folk som ikke er fra indre Østfold legger på “slang” når de snakker. For eksempel “nå tar vi oss ei LITTA treningsøkt”. LITTA? Hvem er denne litta, hva er dette litta, kan dere holde LITTA KJEFT. Eller hva man nå skal si. Herregud så provoserende jeg synes det er.

♥ Jeg skriver utrolig mange innlegg på bloggen jeg ikke publiserer, mest fordi jeg ikke tør. Det blir for.. sårt? Personlig? Redd for å støte noen? Så, jeg skriver det i et word-dokument og sparer det til en bok, av en eller annen grunn føles det litt mer distansert. 

Sånn. Nå skal jeg dra ned til byen og gjøre noen ærender, som forøvrig høres så voksent ut. Jeg skal egentlig bare på apoteket og så må jeg kjøpe en ekstra blitz til kameraet. Ha en fin mandag 🙂  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg