det er dessverre realiteten – dette gjør vondt

Mot slutten av fjoråret valgte jeg å anmelde en rekke trusler jeg hadde mottatt over en lengre periode. Det var konkrete trusler som oppfordret til vold, voldtekt og drap av meg, i tillegg til spredning av et privat bilde. Jeg dro til politiet med en bunke papirer som jeg, med hjelp fra advokat og management hadde brukt flere dager på å samle sammen, hvor det var bevist og streket under de verste uttalelsene med fullt navn på mennesker, vi hadde brukt enormt mye tid på å gjøre jobben til politiet så enkel som mulig da vi først anmeldte. Dette var enormt krevende psykisk for meg, men jeg gikk ut derfra med hevet hodet og var sikker på at jeg endelig skulle få en dom, og kunne føle meg trygg.

For litt siden kom avgjørelsen. Saken er henlagt, på grunn av manglende bevis.

Hvordan det kan være manglende bevis at en gruppe med menn, gang på gang, kommer med konkrete trusler til meg i en gruppe med flere tusen mennesker, men også til meg privat på innboks er helt umulig å forstå. Det gjør meg forbannet at mannen jeg møtte høyst opp i systemet hos politiet spurte “hva er twitter?” da vi kom med papirene, han ante ikke engang hva sosiale medier er, og rynket på nesen og ba meg nærmest om å bare logge av pcen. Som om det er en filleting.

Jeg var så sikker på at jeg skulle få en eller annen dom i denne saken, og jeg ser på det som et enormt nederlag. Ikke bare for meg, men for alle som får bilder spredt, og får en bølge av trusler mot seg etterpå fordi man er en “hore”. Om ikke jeg – som fikk massiv oppmerksomhet i media på grunn av dette, som hadde god hjelp i en dyr advokat og et helt team rundt meg kan få en sak dømt – hva slags signal sender dette til alle andre i samme situasjon?

Jo, det sender dessverre signalet som er realiteten. Det er svært vanskelig å få hjelp når saken kommer høyt opp i systemet. Når det kom til selve bildespredningen hadde jeg til og med en konkret innrømmelse, der han som spredte det, altså exen min skrev “jeg sendte det jo bare til fire stykk”. Sort på hvitt. Henlagt. Manglende bevis. Han kan nå leve sitt liv som om ingenting har skjedd, men det går ikke for meg. 

På et punkt ble adressen min lagt ut i denne gruppen, og i etterkant av det mottok jeg flere brev i posten med trusler, i tillegg til at en mann (eller flere) gjentatte ganger har prøvd å klatre inn vinduet mitt. Henlagt. Manglende bevis.

“Vi kan ikke egentlig gjøre noe, før det skjer noe” har jeg også fått høre. Nei vel, hva mer må egentlig skje, da? Må noen skade meg fysisk før noe eventuelt kan bli tatt tak i? 

Det er så jævlig slitsomt og jeg vet ikke om jeg orker å kjempe denne saken enda en gang. Jeg har lyst fordi jeg ønsker meg endring, jeg ønsker at man skal kunne anmelde noe såpass alvorlig å få gjennomslag. Jeg håper at om flere bare tør å anmelde, vil det kanskje skje noe annerledes. Dette er dessverre ganske nytt for politiet som beklageligvis har en del eldre mennesker lengst oppe i systemet, som ikke vet så mye om sosiale medier. Kanskje det blir et skifte når vi blir eldre. Edit: jeg har sammen med advokat klaget på henleggelsen, men dette er flere måneder siden og har enda ikke hørt noe. 

Jeg er skikkelig trist på grunn av dette, helt ærlig.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg