NEGATIVT
– Jeg er alt for spontan. Sånn, virkelig. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg plutselig har endt opp på ferier jeg egentlig ikke vil være på, plutselig har besøk av noen fra en annen by jeg egentlig ikke kjenner, eller ikke minst alle gangene jeg har arrangert en sammenkomst for mange mennesker og så vil jeg egentlig ikke være der selv, haha.. ALT høres bra ut i øyeblikket, og så angrer jeg et par sekunder senere. Kjempeslitsomt! Jeg tok en personlighetstest for et par år siden og endte opp med alvorlig høy score på spontanitet. Det kan være fint på mange måter, jeg har jo mye morsomt å se tilbake på, men man sliter seg ut av det.
– Jeg er ganske “streng”. Man burde ikke komme til meg for å få trøst, jeg kjører på med tøff kjærlighet hele veien. Jeg vil så klart det beste for vennene mine, men jeg er ikke en sånn person som gir en klem og klapp på skuldra og tørker tårer. Det er leit, for jeg skulle gjerne ha vært den personen. Jeg tror det kan være fordi jeg kommer fra en militær familie (pappa og generasjoner over der), så jeg har litt den samme tilnærmingen til folk rundt meg, haha. Litt sånn “gjør noe med det eller slutt å klag”. Det gjør at flere av vennene mine ikke helt tør å åpne seg til meg om problemer, og det er skikkelig trist. Jeg prøver å bli bedre, da.
– Jeg er kjempedårlig på å holde kontakt med familien min. Jeg og mamma har sagt i tre dager nå at vi skal ringes, men så gjør vi det aldri, fordi vi kanskje er like dårlige på det begge to? Det er synd uansett. Jeg kan ikke huske sist gang jeg snakket med mamma i telefonen! Så mamma om du leser dette, ring meg senere for jeg er veldig glad i deg!
Positivt.
♥ Jeg har enormt stor tro på meg selv, og vet jeg kan få til alt jeg ønsker meg. Men det kan DU også! Seriøst, det eneste som står i mellom deg og drømmene dine er hvor hardt du er villig til å jobbe, og at du aldri lar tvilen komme deg til gode. Hver gang jeg får en liten følelse av “nei, det her kommer kanskje ikke til å gå så bra”, så tar jeg meg sammen og tenker som sant er: så KLART går det! Og om det ikke funker slik jeg først hadde tenkt, så finner jeg en annen måte. Det føler jeg absolutt er positivt!
♥ Jeg er flink til å være takknemlig over små ting. Om jeg har et kjøleskap fult av mange digge ting, om det kommer en ny episode av en serie jeg liker, om den yngste kusinen min kommenterer instagram-bildet mitt og sier at hun savner meg (da blir jeg både takknemlig, trist og rørt), om jeg får en melding fra noen jeg er glad i.. Sånne ting. Ellers er jeg genrelt sett takknemlig for å være i live, og at akkurat mitt liv er slik som det er nå.
♥ Jeg er veldig flink med barn! Ikke veldig små barn (det har jeg aldri prøvd) men fra alderen 3-10 år er jeg virkelig helt rå. Jeg kommuniserer ikke med barn som om de er dumme, jeg snakker til barn nøyaktig slik jeg snakker med venner (minus banneord og snakk om sex, alkohol og sånt, så klart) og det gjør at jeg også har det like gøy med barn som jeg har det med venner. Det blir jo en ærlig dialog da, haha. Barn og jeg pleier å få et helt spesielt bånd, og jeg er glad for at venninner lar meg sitte barnevakt så ofte det lar seg gjøre. Da får jeg jo øvd meg litt selv, også.
