Jeg legger sjeldent ut bilder av antrekk, og det er helt ærlig fordi jeg er så lav og ser – om mulig – enda lavere ut på bilder. Ikke at det gjør noe å være liten, men om jeg kunne endre EN ting på meg selv så ville det ha vært høyden. Den følelsen når blogglesere på 12 år kommer bort til meg for å ta bilde, og jeg ender opp i froskeperspektiv å må stå på tå slik at vi alle skal få plass i en selfie, haha.. Og jeg gidder ikke høye hæler hele tiden, i Oslo er det så mye brostein og å halte seg bortover der for å kompensere for høyden er ikke verdt det.

Uansett, i dag har jeg sett ut som jeg alltid gjør: kledd i sort, og med sneakers på. Kjolen er mormor sin og over 30 år gammel, jeg er skikkelig glad for at jeg får plukke fritt fra hennes gamle klær når jeg besøker. Jeg skal definitivt ta vare på mine mer “spesielle” antrekk, som ting jeg har båret på rød løper, slik at mine barn kan få glede av dem en dag. Da skal jeg fortelle at “mammaen din var kul en gang skjønner du” og så kan de himle med øynene og bli flaue. 

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Jeg startet dagen med sminke hos Dajana, løp noen ærender og møtte min venn Henrik for en spontan kaffe i solen (og vinden). Det var godt å snakke med denne solstrålen av et menneske igjen, som jeg møtte under overfladiske omstendigheter (vixen blogawards), men som har blitt en god venn på et dypt nivå. Det er sikkert kjedelig å høre meg repetere det hele tiden, men vi snakket generelt sett bare om hvor bra livet er. Hvor langt nede man har vært, men hvor sterkt man kommer ut av det. At man aldri sluttet å drømme, og at man fant til slutt. Jeg er så heldig som får se gode venner gjøre det bra, og ha mennesker rundt meg som inspirerer til å gjøre det bedre for meg selv, og de rundt meg. Den største gaven man kan gi til noen er å være tilstede, følge med på hva folk sier og gi en ordentlig respons – synes jeg. Og det har jeg så mange som gjør for meg, takk Gud for det. Mine venner er mitt alt <3 Jeg har vokst opp periodevis uten venner, og setter kanskje ekstra stor pris på sosial omgang med folk, men ja.. Point being: jeg vet hvordan det er å være på begge sider, og ting kan alltid snu, så ikke gi opp. Aldri. 

Vi satt på Steam (ligger på egertorget) som egentlig ikke er et sted å applaudere sånn vilt over, men smoothien deres Bring Meg Bær er helt fantastisk. Smak den og du blir avhengig.

OJ SHIT POMMES FRITES nå tordnet det nettopp enormt utenfor og jeg ble redd, så jeg runder av dette blogginnlegget og gjemmer meg under dynen. Vi snakkes!