Møter dere noen gang et menneske, og tenker HVOR har du vært hele mitt liv!? Eller, i akkurat dette tilfellet vet jeg jo hvor hun har vært hele mitt liv, jeg har lest bloggen hennes som om det var min bibel og vet derfor hva hun har foretatt seg, hehe. Isabelle er en svensk blogger jeg har fulgt siden jeg var 15, jeg møtte henne første gang for et halvt år siden her i Stockholm (jeg tok initiativet og trodde aldri hun kom til å møte opp), og fra sekundet vi møttes funket vi så bra sammen. Vi har fulgt bloggene til hverandre på hver vår kant, i ulike land – og vi har gått igjennom de samme tingene, helt samtidig.

Vi har noe å snakke om hele tiden, og jeg tenker aldri “nå burde jeg kanskje finne på noe å snakke om”, for det flyter som det skal, som om det er en gammel venninne jeg snakker med. Det var så koselig å møte henne igjen i går! Vi var på to ulike steder, drakk noen drinker og spiste pommes frites, vi er like store matvrak begge to. Og det er ikke noe problem at hun snakker svensk og jeg norsk, forresten. Jeg var litt bekymret for det, men jeg legger faktisk om til svensk, haha. En slags norsk-svensk. Jeg hadde jo svensk kjæreste i ett år, så noe godt fikk jeg i det minste ut av det.. Uansett, en fantastisk jente, og for en fin kveld!!

For å sammenligne, her er bildet fra sist vi møttes i september på akkurat samme sted. Haha, vi har begge rukket å forandre oss på veldig kort tid! Jeg får ikke lyst å mørkt hår av å se dette, akkurat. 

Det med å føle man kjenner noen.. Helt ærlig, det er slik jeg ofte føler det med dere lesere også. Vi kan relatere oss til hverandre, og jeg blir ofte stående å snakke lenge med de av dere jeg møter – om alt og ingenting, som om vi stoler på og kjenner hverandre fra langt tilbake. Det er kjærlighet, det ♥ Takk for at jeg har dere, jeg er veldig takknemlig hver eneste dag. KNOW IT!