Jeg savner den tiden folk hatet meg og trodde jeg var en idiot. Kan vi gå tilbake til det, kanskje? Nå føler jeg på et merkelig press om å være så filtrert og ordentlig hele tiden, fordi jeg “endelig” har blitt kvitt et slags stempel folk satt på meg. Det er jo hyggelig at folk har respekt for meg og at jeg får gjøre gøye ting, men det var også gøy å gi totalt faen og blogge om ting jeg ikke hadde peiling på. Bare YOLO. Jeg føler alle kjendiser ligner så mye på hverandre nå for tiden – alle er så joviale. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med det, hehe. Det er bare kjedelig.
Da er det vel bare å begynne å skrive igjen da, uten å tenke på noe særlig. En ting jeg tenkte på da jeg tok disse bildene (som var rett før jeg skulle trene hjemme, bare for å si det ), var hvor mye puppene mine har begynt å henge. Nå kommer sikkert noen der til å tenke “FYYY FAEEEEN de henger ingenting i forhold til mine” for folk skal jo alltid ta ting så personlig og tro alt handler om dem – inkludert når jeg skriver om meg selv – men nei, sammenlignet med hvordan de så ut da jeg tok silikon henger de litt. Jeg bryr meg egentlig ikke (i alle fall ikke nok til å gjøre noe med det), det er bare rart sykt de gikk fra to klinkekuler som sto rett ut, nærmest under skuldrene til å nå være ganske langt under. Vel vel, jeg begynner å bli gammel bare. Jeg la liksom ikke merke til det før nå.
Og – så tenker jeg på at det er fint vær ute. Da jeg kom til Oslo snødde det og jeg tenkte YES, da slipper jeg å være sosial, ingen forventer det av meg! Men nå som solen kom har jeg for en gangs skyld lyst til å møte folk, men så holder jeg meg tilbake fordi jeg vet hvordan det ender. Møte folk = dra ut å feste = jeg gidder ikke. Så da får jeg sitte her i ensomheten.
