I dag spurte lillesøsteren min meg om jeg noen ganger ser på bilder fra “før jeg fikset på utseendet”, og om jeg blir sjokkert over hvor mye jeg har forandret meg. Vi hadde en interessant samtale om det i bilen, og jeg tenkte jeg ville dele litt av den med dere også. For nei, jeg blir ikke sjokkert – jeg husker hvordan jeg så ut, så det er ikke akkurat noe å bli sjokkert over. Jeg var mye mer jålete da enn jeg er nå (det vil si jeg sminket meg alltid før jeg skulle noe, og måtte ha på extensions, det føler jeg ikke lengre nå). Men jeg har blitt mye mer pirkete på småting jeg ikke tenkte over den gang. Nå vil jeg at brynene mine skal se like ut, jeg er opptatt av symmetri generelt og det var jeg ikke tidligere, nå bryr jeg meg om tennene mine, at huden min ser fin ut over alt, til og med på hendene (haha det kunne jeg ALDRI ha tenkt på før!!), så måten å bry seg om utseendet på har bare endret seg.
Her var jeg 16 år. Jeg orker ikke engang å begynne med å ramse opp alt som var feil her.. Jeg er egentlig glad alle pirket sånn på utseendet mitt, om ikke hadde jeg sikkert sett slik ut enda. Jeg synes faktisk jeg ser “freshere” ut nå, selv om jeg var mye yngre her.
Extensions i fire forskjellige lengder og noen av remsene er tydeligvis klippet rett av. Hot!
Her hadde jeg hatt første skoledag i andre klasse på videregående. Jentene som går i andre klasse på videregående nå (for eksempel skuespillerne i Skam, på liksom) ser HUNDRE GANGER freshere og bedre ut enn hva jeg gjorde. Kanskje fordi jeg hadde 300 lag med selvbruning.
Nå er jeg mer proaktiv og tenker på at jeg skal ha en kropp og et utseende om 30 år også. Den gang da var det fult kjør i solarium fire ganger i uken, jeg var ikke nøye med å fjerne sminken om natten, ga faen i fuktighetskrem og trente heller ikke så mye. Derimot var jeg veeeeeeldig nøye med løsvipper, rosa lipgloss og flere hundre gram løshår. Nå drikker jeg masse vann, trener, tar vare på huden min og sminker meg mer.. “voksent”. Det må ikke lengre være så ekstremt som mulig.
Haha, HÅRET!!!! Og brynene! Hva i all verden. Og jeg husker så godt disse skoene som man knapt ser. Jeg snakker til og med om dem i boka mi. Her var jeg 17 år og skulle så klart ut på FEST!!
Hva skal man si om kjolen? Jeg var SØT, ikke misforstå meg. Jeg var bare så sjukt opptatt av å være hot og sexy, men fikk det ikke helt til.
En ting som er litt spesielt er at jeg var mye tøffere når det kommer til kjærlighet den gang. Om jeg ville ha noen gikk jeg for det 100%, og var heller ikke redd for å bli avvist. Jeg var også en mye bedre kjæreste som styrte på med gaver, komplimenter, spennende opplevelser og trygghet for den andre parten. Det er sikkert veldig teit å si, men nå “lener” jeg meg mye på utseendet mitt og den jeg er. Jeg vet jeg har fin kropp og ett helt OK ansikt, i tillegg til god økonomi og en kul jobb. Så da gir jeg litt mer faen i å imponere med en god personlighet, og lar meg sjeldent imponere selv – noe som er trist. Da jeg var på mitt “styggeste” hadde jeg et mye mer aktivt kjærlighetssliv enn nå, kanskje fordi jeg var mye kulere og snillere. I takt med at jeg blir penere blir jeg en døvere person, lol. Da brukte jeg jo 3 bher og måtte virkelig være et villdyr på flere måter om jeg skulle få guttene jeg var keen på, haha. Og det fikk jeg jo alltid!! Så det får være en lærepenge til meg selv.
