Da jeg gikk på videregående var planen min å studere. Det var i alle fall det jeg sa til alle rundt som spurte – jeg prioriterte jo litt annerledes enn andre. Istedenfor å være på skolen var jeg hjemme og blogget, jeg gjorde det jeg måtte av prøver og innleveringer men ingenting mer. Hver gang jeg var på skolen fikk jeg høre fra lærere at “blogg er ikke noe å satse på” og “jeg kom aldri til å bli noe om jeg bare skulle sitte hjemme å skrive om hverdagen min hele tiden “, så derfor svarte jeg bare “jeg vil studere markedsføring” om noen spurte – jeg orket ikke å ta diskusjonen, rett og slett.
Jeg bestemte meg for å ta ett friår etter videregående for å finne ut hva jeg ville å ta opp fag, og innimellom der fikk jeg kontrakt av tv2 og bloggerne. Etter det bestemte jeg meg for å flytte til hovedstaden å satse på denne “kjendisgreia” en stund, å leve av bloggen med andre ord. Jeg satset alt jeg hadde og da jeg flyttet til Oslo ante jeg heller ikke hvor mye penger jeg hadde eller tjente per måned, og var redd hver eneste dag for at jeg kom til å miste leiligheten og inntekten min om jeg ikke sto opp klokken 06 hver dag for å finne på noe å skrive om. Dette var jo bare mitt eget hode som tullet for meg, jeg tjente bra men jeg ble uansett stresset og om jeg hadde glemt å betale en regning så jeg for meg at jeg kom til å havne i fengsel, haha.. Jeg hørte også alt lærerne hadde sagt spille om og om igjen i hodet, “det går ikke å leve av det du holder på med”.
Etterhvert har det blitt den ene tingen etter den andre – jeg kunne aldri hatt nok med å bare blogge. Det er kjempegøy og spennende, men jeg ville ha stresset alt for mye over framtiden min om jeg ikke fikk flere ting å holde meg fast i. Nå har jeg gitt ut bok og har erfaring og kontakter via det, jeg har lært meg å være DJ og kan alltids jobbe mer og hardere på det (jeg er så heldig at jeg kunne ha levd av kun det om jeg bestemte meg for å droppe bloggen, og det føles fint) i tillegg til å ha jobbet mye med tv å være en foredragsholder. Alle disse tingene kunne jeg ha levd av, men jeg velger å ha bloggen også fordi det er gøy og jeg har behov for å kunne skrive direkte til dere, når jeg selv ønsker det.
POENGET VAR, jeg får hele tiden spørsmål på om jeg har lyst til å studere nå, og JA jeg har absolutt lyst til det, men jeg har ikke tid. Studier kan jeg alltids ta, og jeg har spart nok penger til å kunne ta fri ett år for å studere et eller annet om jeg plutselig skulle føle for det. Jeg føler meg dum om jeg ikke utfordrer hjerne min, og det gjør jeg jo for all del i jobben min – fordi jeg utfordrer meg selv og ikke har “tatt til takke” med bloggen slik den er. Derimot elsker jeg å lese, og jeg leser mye bøker for å utvide vokabularet mitt blant annet, og om det er ord jeg ikke forstår så søker jeg dem opp. Jeg leser morgenbladet fra perm til perm hver uke, og søker opp personer og temaer om det er noe jeg ikke forstår helt.. Ikke at det er all verden, men det er min egen måte å “utdanne” meg på, eller i det minste henge med i svingene og forstå ting som venner kanskje lærer på skolen. Jeg kan mye om masse, men jeg føler meg likevel langt ifra ferdiglært og det klør nesten i hjernen etter å vite mer, å ha mer erfaring på et eller annet som er nytt for meg. Jeg er en rastløs sjel, og jeg ønsker ikke å dø uten å ha sett mitt fulle potensiale på flere ulike felt.
Om jeg skulle ha studert så ville nok valget ha falt på foto, journalistisk eller makeup – eller alle tre, haha. Nok en gang med bloggen i bakhodet, fordi alle fagene ville gjort at bloggen ble bedre. Nei vet dere hva, om jeg ikke skal tenke på blogg i det hele tatt, så ville jeg ha studert sosiologi eller psykologi. Det er jo det som interesserer meg aller mest, og kanskje jeg bare skal følge hjertet mitt å gjøre det etterhvert? Jeg kan jo enda blogge, selv om jeg studerer.. Ah, så vanskelig. Kanskje dere har noen råd å komme med til meg? Jeg kan jo begynne å studere når jeg er 30, kanskje noen har erfaringer med det også?
foto: vixen.no