Jeg har vært en såpass usikker person i tenårene at det virkelig gikk ut over min livskvalitet. Jeg gruet meg hver gang jeg skulle gå ut døren, om jeg var på skolen tenkte jeg at alle hatet meg, jeg følte meg som verdens styggeste, rareste, dummeste og idiotiske person hver eneste dag. Det er kanskje en del av å være ung, men samtidig har jeg en såpass tett dialog med dere lesere at jeg vet flere av dere sliter med dette. Ung eller gammel, det er ikke noe gøy å ha det sånn. Jeg har kommet ut av den boblen og er mer selvsikker enn noen gang – en følelse jeg unner alle – og vil derfor dele mine beste tips og triks!
foto: håkon jørgensen / makeup: dajana makeup / hår: amanda florentine
♥ Fake it til you make it – og her er det faktisk ganske greit å starte med å øve seg på øyekontakt. Jeg klarte aldri å se noen inn i øynene tidligere, ikke engang kjæresten min. Når folk holder øyekontakt med meg føler jeg meg trygg og interessant å prate med, og om du får andre til å føle seg på den måten blir med en gang hele situasjonen mer komfortabel. Du virker høflig og kul om du klarer å holde øyekontakt, og ikke minst selvsikker. Dette var det første jeg lærte meg for å bli mer trygg i meg selv, uansett hvor teit det høres ut. Babysteps, men JA, det funker!
♥ Jeg var mye alene i ungdomstiden min, og fikk høre fra en lærer at det var fordi jeg så bitchy ut. Hun kunne ha lagt det frem på en annerledes måte, men det var likevel sannhet i ordene hennes. For vær ærlig.. Om du ser en klasse/jobbkamerat stå i hjørnet med hodet bøyd og blikket festet på telefonen, har du lyst til å ta kontakt med vedkommende da? Sikkert ikke. Om du vil at andre skal ta kontakt, må du virke åpen for det. Det er ikke lurt å sitte å surmule med hendene i kryss og bare vente på at et sosialt liv skal ramle ned i fanget ditt. Enhver person som har et rikt sosialliv gjør en innsats for det, og for noen kommer det enklere enn for andre. Jeg har masse venner nå, men det har IKKE kommet lett.
♥ Tenk over dine gode kvaliteter og skriv dem ned. Om du er midt i tenårene og veldig hormonell er det lett å tenke “men det er da INGENTING bra med meg!” (for jeg har tenkt den tanken selv), men tro meg – det finnes absolutt mye bra ved deg. Uansett hvor nede og deprimert du føler deg, prøv å gi deg selv et klapp på skulderen og husk på tingene du får til. Om du fokuserer på de gode kvalitetene ved deg som menneske, så distraheres du litt fra alt det vonde. Det kan være noe såpas enkelt som 1. Jeg er snill. 2. Jeg er en god lytter. 3. Jeg løper raskt. 4. Jeg er flink til å danse 5. Jeg er tålmodig osv osv. Fokuser først og fremst på personligheten din, for når jeg har fått lignende råd om å skrive ned hva jeg har ment er positivt med mitt eget utseende, så kunne tankegangen fort bli slik: ” Jeg har fine øyne.. Men kanskje ikke så fine bryn”, om dere skjønner hva jeg mener. Selvsikkerhet er uansett et personlighetstrekk og har ingenting med utseendet å gjøre, i bunn og grunn.
♥ Tenk på hva som hindrer deg fra å ha god selvtilitt. Er det karakterene dine? Fordi du er introvert? Fordi du ikke har så mange venner? Det finnes en løsning. For eksempel: fikk du dårlig karakter på sist historieprøve, og derfor har du en dårlig følelse ovenfor faget generelt / framtiden din / om du i det hele tatt er smart? Da kan man tenke på følgende: om du virkelig øver hardt før neste prøve, om du får ekstra hjelp fra læreren og forteller om bekymringene dine, om du virkelig forbereder deg – vil resultatet bli annerledes? Garantert, ja! Min venninne Anne-Sofie var ikke spesielt flink på skolen før og interesserte seg kanskje ikke så veldig for det faglige eller å øve til prøver (dette var på ungdomsskolen) men hun tok et skikkelig tak og har nå best karakterer av alle jeg kjenner i tillegg til en kjempeinteresse for språk og historie, men kun fordi hun tok tak i seg selv og jobber hardt.Det samme kan gjelde om du føler at du ikke har mange venner. Spør deg selv: gjør jeg en innsats? Forteller jeg folk at jeg er ensom? Og om ikke vennene eksisterer i klasserommet – har du oppsøkt forum? Lett på internett? Det finnes vennskap i mange former nå for tiden, og min redning ble blogg og menneske på nettopp internett.
♥ Ikke unnskyld deg for alt mulig. Det verste jeg vet er mennesker som utstråler den der “sorry for at jeg eksisterer” holdningen, kanskje fordi jeg selv har vært så dypt inne i det. Å kunne beklage seg er en god egenskap om du bruker det rett. Derimot, om du unnskylder deg unødvendig kan du virke usikker. Det gir ikke mening, for du plager jo ingen ved å være med i en samtale eller si det du føler. Hvorfor skal du unnskylde om du ikke gjør noe galt? Og mener du det virkelig? Om du unnskylder deg hele tiden så mister det verdi. Om du unnskylder deg for alt, så unnskylder du deg for ingenting. Tenk på “unnskyld” som “jeg elsker deg”, det burde ikke bli oppbrukt for da mister det betydning.
♥ Snakk med fremmede. Om du skal være selvsikker, må du gjøre selvsikre ting. En av de kan være å snakke med fremmede! Og da mener jeg ikke han gale mannen i parken som er potensielt farlig, men du skjønner hva jeg mener. Det kan virke skremmende, men for hver gang går det bedre. I mitt tilfelle var jo dette ganske tilgjengelig fordi jeg har fremmede mennesker som kommer bort til meg hele tiden, så da begynte jeg å øve. Holde øyekontakt, stille spørsmål tilbake, smile og virke engasjert. Gi av meg selv, være personlig. Om du nå tenker “ja, men den muligheten har ikke jeg”, så tuller du litt. Hva med han som jobber på rema 1000? Hva med servitøren på resturanten? Hva med vaktmesteren på skolen? Tilfeldige fremmede på gata? Lurer du på hvor noen har kjøpt kjolen sin, spør. Synes du noen er pene, si det. Har noen fin utstråling, si det også.
♥ Sist, men kanskje viktigst. Å være selvsikker er en prosess som ikke har en mållinje. Det kommer ikke til å funke hver eneste dag, og du kommer til å føle deg som verdens verste person noen ganger og som om all jobben du har gjort er for ingenting. Du kommer aldri til et punkt hvor du tenker “nå er jeg der jeg vil være”, men du kommer til å se tilbake på “reisen” underveis og innse at du har kommet en lang vei. Pust inn, tenk på hvor langt du har kommet og fortsett framover.
