på vei mot flyplassen nå nettopp danset nordlyset så vakkert over oss hele veien – som om det kom for å ta farvel (om vi nå skal gå utifra at alt her i verden handler om meg). Jeg er vandt til nordlyset, men denne gangen var det ekstra vakkert. Det strakte seg over hele himmelen og danset i en voldsom fart, lyste opp hele den mørke vinterbyen som ligger nærmest mitt hjerte – og lengst unna hjertet mitt, alt etter dagsformen. Hele veien hørte jeg sangen som jeg la over bildet på repeat, og beundret det naturlig vakre som universet vårt kan skape. Ingen film og ikke noe teknologi kan måle seg, spør du meg. Alle burde opplyse nordlyset en gang.
En gammel vandrehistorie sier at de døde som danser i himmelen lyser opp og blir nordlys. Om det nå stemmer, er det vakkert. Jeg håper det er slik, det føles rett på en måte. Danse til evig musikk av eksistens.. Jeg vil mye heller det, enn å leve livet om igjen.
Nå er jeg på vei hjem, til mitt faktiske hjem – OSLO!
bilde HER. / Marius Birkeland