For en stund siden hang jeg med en gutt jeg holdte på å bli kjent med, og vi koste oss med å spise masse godteri vi hadde handlet inn. Vi satt på sofaen og så på en film, og jeg lente meg mot bordet for å hente meg enda en håndfull med smågodt. Da jeg satt bøyd kløp han meg i magefettet og sa, med humor i stemmen, “er du sikker på at du skal spise mer?”.
Man kan trygt si at jeg ble rasende, det krevde alt jeg hadde å ikke slå han i ansiktet med knyttneven, velte bordet eller brenne ned leiligheten hans. Istedenfor stormet jeg ut av stuen og ventet i et par minutter slik at han kunne komme etter å trøste meg – og når han gjorde det, kjeftet jeg på han for at han fikk meg til å føle meg tykk. Han unnskyldte seg gang på gang, men det tok flere uker før jeg var helt over sinnet mitt.
I løpet av de neste ukene analyserte jeg kroppen min opp og ned, og fant stadig nye feil jeg aldri hadde lagt merke til før. Det var min første tanke fra jeg sto opp og til jeg la meg om kvelden. I tillegg sluttet jeg å spise foran han, veldig stakkarslig – som var min sinnsyke måte å få han til å føle seg dritt på, for da måtte han unnskylde og fortelle meg nok en gang hvor fin jeg er.
Når jeg ser tilbake ville ikke ordene hans hatt noen effekt om jeg ikke hadde vært usikker fra før av. Istedenfor å akseptere at dette var min egen usikkerhet la jeg all skylden over på han. (VIKTIG! Jeg sier ikke at det han gjorde er OK, for det var en ganske kjip og unødvendig ting å si, men jeg bruker det som et eksempel for å komme fram til et større poeng).
Om det samme hadde skjedd med meg i dag ville jeg mest sannsynlig bare ha ledd, kalt han idiot og sagt “ja, jeg skal faktisk spise mer godteri, og kanskje enda mer etter det igjen”, og så hadde vi vært ferdige med det. Ikke noe krangling, ikke noe gråting, ikke noe spill for å gi dårlig samvittighet, ikke noe avsky og ikke noe drama.
Jeg liker kroppen min akkurat som den er, så hvorfor skal jeg la noen andre påvirke det? Valget er opp til meg og jeg velger å forme mine egne meninger angående hvem jeg er og hvordan jeg ser ut, jeg ønsker ikke å være avhengig av at andre skal ta de avgjørelsene for meg. Om noen kommenterer noe angående deg, og du reagerer på det, så er det fordi du er usikker i utgangspunktet.
Når du lar usikkerhetene ta kontroll over deg, så kommer du alltid til å være på vakt og legge merke til hva som helst som kan trigge disse følelsene av usikkerhet. Du leter alltid etter kritikk eller at noen misliker deg, kanskje sier noe du muligens tar deg nær av eller ser på deg feil.. Om du først vil, så lover jeg deg at du finner hat over alt. Om du går ut i verden og forventer å bli avvist, vil du finne avvisning i alt og alle.
Om kjæresten din oppfører seg litt fraværende i 10 minutter kommer du til å tolke det som at han har mistet interessen og ikke synes du er tiltrekkende lengre. Du kommer til å tro at folk på jobben er sure fordi du er irriterende og plagsom, og at de skulle ønske du ikke jobbet der. Du kommer til å føle at sjefen din synes du er inkompetent fordi han ikke smilte til deg akkurat den dagen. Du skjønner poenget mitt? Hvem ønsker å gå rundt i livet og føler det sånn?
Når du tenker på det, så er det egentlig bare rart at folk reagerer så sterkt til et par stygge kommentarer. Konstruktiv kritikk er en ting, men drittslenging er noe annet som bør være totalt uviktig for alle og enhver. Hvorfor trenger du å bli påvirket?
Om noen sier noe slemt til deg – hva faen har det å si! Whatever! Kanskje det er det de føler, men hvem bryr seg? Ingen er perfekt, vi har alle feil og det beste vi kan gjøre er å akseptere dem eller jobbe med å bli bedre i de områdene det lar seg gjøre. Og om det noen sier om deg ikke er sant, så SERIØST, hva faen har det å si! Du vet jo at det ikke er sant.
Poenget mitt med dette innlegget er: bygg en sterk grunnmur av tro på deg selv, den kan du alltid hvile på. Når du har det, så kan aldri noen påvirke tankene dine om deg selv og det er så deilig! Vi er alle på en reise, hver og en av oss. Ingen er ferdig utviklet eller formet som menneske. Om du kan akseptere det og være snill mot deg selv, kommer livskvaliteten din (for å ikke snakke om, forholdene dine) til å bli så mye bedre!
Lykke til!
