Jeg får daglig spørsmål fra dere lesere om hvor jeg fikser leppene mine, hva det koster, om det gjør vondt, om dere burde gjøre det, hva jeg anbefaler osv. Jeg svarer ikke på noen av de meldingene fordi jeg ikke ønsker å være noen “guru” når det kommer til fillers, jeg er som en åpen bok og kan svare på det meste men akkurat der setter jeg strek. Men generelt: jeg har ikke tatt fillers på over ett år og har ikke lengre oversikt over hvem som gjør hva, enkelt og greit. Jeg har ikke peiling, og ønsker ikke å informere om ting som var den gang da, for mye endrer seg jo på kort tid. Dessuten vet jeg at det er så fort gjort å bli avhengig, jeg personlig hadde alt for mye restylane i en lengre periode, og samtidig følte jeg at jeg hadde for lite. I tillegg ble de klumpete og den ene siden begynte å henge. Til slutt var det mer mas enn det var verdt det.
Jeg vet, og forstår skikkelig hvordan det er å være usikker på seg selv. Men jeg vet også 100% at man aldri burde gjøre et inngrep, hverken operasjon eller fillers når man har dårlig selvtillit – da blir det en avhengighet, noe du føler at du MÅ gjøre for om ikke synker selvtilitten igjen.. Og så sitter man igjen og føler seg enda mer usikker og tenker “hvorfor endret ikke livet seg når jeg fikk større lepper?”. Om det er noe du bestemmer deg for, eller ønsker å gjøre, så er det faktisk viktig å være sikker på seg selv først. Ta det fra ei som vet, det er en lang vei tilbake når du først har begynt å pirke på utseendet ditt og tror at det er en løsning på alt. Jeg skal ikke være en moraliserende pekefinger som forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre, men jeg bare vet hvordan det er. Litt som å begynne å telle kalorier, kanskje.. Det er vanskelig å gi slipp når man først har startet.
Det er helt UMULIG å snakke om dette uten å bli dømt for det, men jeg vil bare si det jeg har erfart – om du føler deg som en helt fantastisk kul person, om du trives i deg selv, det du gjør og hvem du er, så er det bare å kjøre på med hva enn du måtte ønske. Men om du gransker speilbildet ditt, hater deg selv, finner små feil hele tiden og ikke klarer å elske den du er, så må du for guds skyld ikke finne på å gjøre noe med utsiden din. Da er det innsiden du må jobbe med, for om du da først setter en sprøyte i leppa så kan jeg garantere deg at det blir 20 til, og da har du det gående, og det ene blir til det andre og så plutselig er du avhengig, og DET vil du ikke være. Det var dagens halvveis-moraliserende fra meg. Jeg kommer nok ikke til å vinne noen Sunn Fornuft Plakat med det første som forbilde (noe som forresten var jævlig fortjent av fantastiske Kristin<3) fordi jeg har tråkket feil i fortiden min, og fordi jeg ikke klarer å legge lokk på ting jeg enda sliter med. Jeg er, likt som mange andre, et offer av samfunnet og tiden vi lever i, men jeg prøver mitt beste å bryte ut av det og ta et stort hopp fra den jeg har vært, mentalt sett. Det er en laaaaaaaang vei, men im getting there! Og at jeg nå kan markere ett år uten restylane er stort, uansett hvor idiotisk det kanskje høres ut for andre, men for meg som ikke tenkte på annet betyr det masse. HALLO, hvem vil ende opp sånn?? Det er ganske unødvendig, folkens.