// annonselenke
Jeg unner alle den følelsen som jeg har nå. At man har funnet “sin greie”. For det har jeg. Helt siden jeg var en liten jente har jeg elsket å skrive, og det har til tider frustrert meg at det ikke kommer tydelig nok fram på bloggen. Her blir det jo veldig mye av “hei og hå, dette har skjedd i dag”, men jeg vet 100% sikkert at jeg har en.. gave? Kan man i det hele tatt si det, uten å bli trykket langt ned i gjørma vi kaller janteloven? Noen er gode i matte, andre er flinke med instrumenter, jeg kan skrive. Det er der jeg er meg. Når jeg diskuterer med noen, eller skal forklare følelsene mine, pleier jeg å spørre om jeg kan få skrive det ned istedenfor. Av en eller annen grunn flyter ordene enklere der.
Min greie. Faen, som jeg håper jeg får skrive til dere i flere år framover. Enten her – eller i bøker – eller begge deler. Jeg er på cappelen – forlaget mitt – og derfor kom disse tankene ettersom jeg blir så glad av å være her. Glad for å hamre løs på tastaturet. Glad for å kunne uttrykke meg i tekst. Faktisk er jeg så glad i det at jeg dropper ØYAfestivalen i dag for å være hjemme å skrive.. Haha.
Genseren min finner dere HER (annonselenke)
Next stop – møte, og så skrive enda mer!
