Noe av det fine ved å leve, er jo at man kan være flere ting på en gang.
Er det ikke fantastisk?
Man kan være sterk, og man kan være svak. Man kan være opptatt av utseendet, men samtidig være opptatt av miljø og politikk. Man kan bruke en time på å sminke seg, men samtidig drive sin egen business. Noe av det jeg liker aller best i hele verden er å jobbe hardt. Jeg kan nesten dra den så langt som å si at jeg liker stress, og jeg liker å være sliten fordi resultatet mot slutten blir så verdt det. Det er så klart dager hvor jeg har lyst til å legge meg ned å gråte fordi jeg har tatt på seg mye ansvar, og det skjer jo, det også. Men som regel har jeg det veldig fint med å pushe meg selv.
En kjent blogg kan alle få. Man trenger ikke gjøre så mye mer enn å lage en skandale ut av sitt eget liv og kjøre på med syke opplevelser, ha en “one hit wonder” på internett med noe sykt stunt man har gjort så kommer også leserne tikkende inn. Det er ikke spesielt vanskelig å bare blogge. Jeg forstår heller ikke de som synes blogging i seg selv er stress. Jeg blir faktisk nesten irritert når noen sier “åh, blogging er så slitsomt”, for NEI!
Blogging er et kreativt yrke, og om du ikke eier et kreativt gen og sliter med å finne på ting du kan skrive om så er det slitsomt, ja. Men da har du valgt feil yrke og burde finne på noe annet i stedenfor, da er det ikke for deg. Å BLOGGE ER IKKE HARDT!!! Haha jeg kan nesten ikke få sagt det nok, men jeg blir så provosert når andre skriver det.
Derfor blir jeg også provosert når folk sier “åh men tenk på Justin Biber som er sliten”. JA jeg forstår at han er sliten, ALLE er sliten. Det finnes trebarnsmødre som sitter i kassen på rema 1000 hver eneste dag og sliter med å få endene til å møtes UTEN å slå til kundene som kommer dit hver eneste dag! Det finnes folk som er psykisk syke, som bor i en liten hybel og har mistet alt de eier UTEN å gå rundt å spytte på folk. Og, det finnes folk som har en mye verre og hardere jobb enn BLOGG som likevel starter hver dag med et smil uten å slenge dritt til arbeidsgiverne sine (i dette tilfellet, lesere).
Om man bare skal klage over alt man har, så kan man jo like gjerne slutte. Det er ingen som tvinger deg til å blogge. Det er ingen som tvinger deg til å være artist. Jeg kan selv være dritt lei, og jeg har selv vært 16-17 år og ikke hatt noen klare refleksjoner over livet, men det gir INGEN rett til å være en kjip person av den grunn. Det er helt OK å være trøtt og hate alt, men det er ikke ok å oppføre seg som en bortskjemt dritt av den grunn.
Spre kjærlighet og respekt, og om man ikke la så mye energi inn på å være negativ.. Da hadde man ikke vært så sliten! Simple as that.
