I gangen min hjemme i leiligheten vil jeg ha et stort bilde av meg selv. At det er det første man ser når man kommer inn døra, liksom. Jeg har snakket med en fotograf som jeg liker, han har et veldig mørkt og samtidig sensuelt utrykk i bildene sine, og jeg tror vi kan få til noe fint. Jeg vil helst ikke at ansiktet mitt skal synes så godt på bildet, mer at det skal være bare kropp. Kanskje bakfra? Dette er noen av bildene jeg har sendt over som inspirasjon til fotografen..
Jeg føler meg ikke komfortabel med å stå naken rett foran, men bak går det fint. Jeg føler det er litt mindre.. personlig? Det er heller ingen andre enn de som kommer hjem til meg som skal få se bildet, og det er det ikke mange som får. Jeg kommer heller ikke til å legge ut bildet her på bloggen i sin helhet, kanskje en sensurert versjon eller utsnitt av det.
Jeg er ung nå, og jeg har en kropp jeg er komfortabel med. Den er min kropp, liksom. Jeg har noe ganske nærme en “idealkropp” for mange, og jeg er klar over det selv. For meg eksisterer det ikke lengre en idealkropp for jeg vil aldri se ut som en annen uansett, og det er helt okei.
Jeg tenker ikke dag ut og dag inn ” jeg er så fantastisk” men jeg ser ikke noe poeng i å klage heller. Jeg har ikke noe å være misfornøyd med. Og det har kun med min egen selvutvikling å gjøre, jeg kunne sett ut som dette for 2 år siden og tenkt at jeg var helt forferdelig – uansett hvordan jeg så ut. Jeg har jo alltid vært fin, og jeg så det ikke før selv. Nå bryr jeg meg ikke så mye lengre, og det skal jeg feire, haha. Med et bilde i gangen.
