Da jeg skulle fylle 13 år ønsket jeg meg twintips i bursdagsgave. Hvorfor? Jeg hatet å stå på ski, jeg hatet kulde og jeg hatet å miste kontrollen. Jeg skulket skidagene på skolen og jeg ville aldri ha blitt med familien på en skitur i marken med kwikklunsj i sekken. Hvorfor ønsket jeg meg twintips til jul? På grunn av en gutt.
Så der var jeg da, i byens alpinanlegg og pinte meg igjennom evige timer i bakken for å imponere en gutt. En gutt som ikke brydde seg om at jeg var der, og hadde han likt meg så hadde han gjort det uansett om jeg kunne kjøre twin tips eller ei.
Samme år begynte jeg å fylle bhen min med puter. Hvorfor? Jeg hadde ikke former, jeg hadde ikke engang fått mensen og jeg trengte ikke bh. Den var med hello kitty på. Jeg kjøpte ekstra puter, og la dem fint på plass. Hvorfor gjorde jeg dette? På grunn av en gutt.
Så der gikk jeg rundt, med en alt for stor bh med alt for mange puter å holde styr på. Bare for å imponere en gutt. Han likte en jente som hadde fått pupper. En jente som hadde fått hofter. Det hadde ikke jeg.
Samme år farget jeg håret blondt. Hvorfor? Jeg trivdes egentlig med mitt mørke hår, jeg hadde ikke penger til å farge etterveksten ofte og jeg mistet i tillegg halvparten av håret jeg hadde på hodet fra før av. Hvorfor farget jeg håret blondt? På grunn av en gutt.
Så der gikk jeg da, med mitt blond-gule hår som hadde fått kjemisk klipp, hår som røytet og en selvfølelse som begynte å blekne. Gutten la enda ikke merke til meg. Det ville han ikke ha gjort om så jeg hadde blondt eller brunt eller rødt eller gult hår.
I livet mitt har det vært flere slike hendelser. Hårfarger, klær, musikksmak, vennekretser, politiske partier og ståsted. Det har endret seg med vinden, eller rettere sagt – etter hvilke gutter som ikke likte meg. Det han likte, skulle jeg bli. Og selvtilitten ble bare lavere og lavere.
Det er ikke mye jeg angrer på i livet mitt, for alt har ført meg dit jeg er idag. Men om jeg kunne skru tilbake klokken, så ville jeg ikke ha brukt endeløse timer i alpinanlegget, jeg ville ikke ha stappet bhen min og jeg ville ikke ha farget håret blondt i en alder av 13. Jeg hadde gjort ting jeg synes var morsomme og meningsfulle for min egen del, da hadde nok ungdomstiden min vært hakket morsommere.
Så til deg som leser dette. Du kommer til å bli avvist av noen du er forelsket i. En eller annen gang skjer det, om ikke flere. Det er ikke fordi du ikke har samme interesser som han, det har ikke noe med utseendet ditt å gjøre og det er heller ikke rykter han har hørt om deg. Det bare er sånn. Noen liker man, andre liker man ikke. Så bruk tiden du har nå på å gjøre ting som gjør DEG glad, ting som betyr noe for DEG. Man legger mønster for seg selv veldig tidlig, for meg ble det en vane å bare innrette meg veldig i forhold. Og det min venn, er feil.
En gutt du møter da du er 13 betyr ikke så mye uansett, men hvordan du former deg selv som menneske – det betyr så jævlig mye.
