Jeg er så utrolig trist akkurat nå. Jeg skulle egentlig ha vært i Las Vegas nå. Istedenfor sitter jeg på det tomme, mørke jenterommet mitt. I går gikk jeg knapt ut av senga, med unntak av på kvelden da noen venner kom over med vin og mat. Det føles så utrolig meningsløst, alt sammen.
Noen ganger i livet går man igjennom ting som ikke alltid er så lett, og akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg befinner meg, rent psykisk. Tiden vil vise, I guess. Egentlig vil jeg bare jobbe som faen nå, det er det som er best for meg, når jeg må distrahere meg fra alt annet som skjer – men alt av jobb er satt på pause, jeg er på “ferie” fordi jeg skulle ha vært i Las Vegas, så jeg får vel bare vente. Planen nå er vel at jeg og Anne-Sofie skal kysse hverandre på nyttårsaften som vi har gjort nesten hvert eneste år, så ser vi på rakettene og gråter en skvett. Det er det jeg forbinner med nyttårsaften. Se på mennesker rundt meg som jubler og er glade. Jeg ser på Anne-Sofie, vi kysser litt sånn halvveis bare for å ha det gjort, så konkluderer vi med at vi går inn. Og gråter litt. Andre hater julaften, jeg hater nyttårs. Kan jeg ever få en bra nyttårsaften?
Tiden i Harstad skal jeg bruke på meg. Jeg tror aldri at jeg noen sinne har brukt tid på akkurat det. Rart hvordan jeg har tidenes mest selvopptatte jobb uten å vite hvem jeg selv er på bunnen. Jeg vil bare skyve bort alle problemer, låse meg inne på rommet hos mamma og pappa, spise og være trist. For trist, det må jeg få være nå.
Når jeg kommer tilbake til Oslo får vi se hva tiden bringer. Jeg håper det ordner seg. Det må det. Og jeg skal fortelle dere etterhvert, akkurat nå ber jeg om respekt for mitt privatliv, og jeg beklager for at jeg forsvant litt. Jeg er tilbake uansett, og skal prøve å blogge som normalt.
For en stund siden nå..
