Nå har jeg hatt kjæreste og samboer i litt over et år, noe som kanskje ikke er all verdens av tid – men det er nok lenge til at man kjenner hverandre ekstremt godt, ikke alltid lukker døra når man tisser og ofte lar sine små irritasjoner gå utover partneren sin. Jeg blir ikke nervøs når Robin kommer hjem fra jobb, jeg stresser ikke med å ha matchende undertøy og jeg kan gjerne være ufresh og ustylet foran han. Vi sitter ofte i samme rom og gjør totalt ulike ting, vi sender ikke meldinger til hverandre 24/7 og vi trenger ikke å være i samme solseng når vi tar solarium. Mange blir stresset når man kommer inn i denne “komfortable” zonen og ser tilbake på tiden med nattameldinger, spenning og usikkerhet.Når man er ung og er i et forhold som har vart en stund føler kanskje noen presset på å se om “gresset er grønnere på den andre siden” eller “hva annet som finnes der ute”. Men hvorfor det? Jeg elsker sånn som vi har det, og kjærlighet handler om så mye mer enn bare det. Så, her kommer 13 punkter om hvorfor jeg elsker et langt og komfortabelt forhold!

♡ Vi har ikke oppvaskmaskin, og å vaske for hånd er ikke akkurat det mest spennende som eksisterer. Men når man gjør det sammen med noen man elsker, så kan det faktisk være veldig hyggelig. Kjærlighet for meg er de hverdagslige, kjedelige oppgavene som blir morsomme på grunn av den du deler dem med. 

♡ Å være i samme rom uten å gjøre alt sammen. Når jeg sitter i sofaen og ser bort på han som sitter ved kjøkkenbordet, det er stille over lang tid, før en av oss sier “hva gjør du?” eller kommer bort for et raskt kyss. Og så fortsetter man med sitt. 

♡ Når man er 100% komfortable når man sover sammen, og ikke sover like godt alene. For å ikke glemme når man våkner av at kjæresten drar deg nært han / henne. Høydepunktet mitt hver eneste dag, uansett hva som har skjedd, er å få sove med kjæresten min. Det er det som er hjemme. 

♡ Å gå på matbutikken sammen, planlegge hva vi skal spise og snakke om alt og ingenting. Da føler jeg meg skikkelig voksen, haha. 

♡ Når man slipper alt man har i hendene og alt man gjør, bare for å stå å holde rundt hverandre noen sekunder midt på gulvet i stua. Verden forsvinner i noen sekunder. 

♡ At vi kjenner hverandre så godt at vi vet hva den andre tenker og trenger. Hva man skal si, hva man skal gjøre. Hvordan man skal kysse og passe på i rette situasjoner.

♡ De lange samtalene før man sovner om alt og ingenting.
 
♡ Når vi er på reise sammen og jeg kan legge meg i alle mulige rare posisjoner over flysetet, og Robin godtar det. Han får liten plass og må være våken, jeg får sove og blir passet på. 

♡ Jo lengre man er i et forhold, jo lettere blir alt (føler jeg). Å kommunisere, å reise sammen, å ta avgjørelser osv. Hver uke er bedre enn den forrige! Man blir mer i sync med hverandre.

♡ Det er spennende å bli kjent med familien til kjæresten, og jeg kan ringe moren til Robin når jeg vil og vi har flere ganger snakket lenge over telefon, men også i virkeligheten. Lillebroren til Robin og meg har det veldig morsomt sammen og spessielt på Robin sin bekostning. Det er fantastisk å få en ekstra familie!

♡ Man har noen å dele eventyr med. Jeg elsker å oppdage nye steder med kjæresten min, og det er ingen andre jeg heller ville ha delt det med. Vi har delt så mye sammen og det er deilig å tenke på at det kommer mer.

♡ Latteren er sterkere, sexen er bedre og kjærtegnene mer ekte fra en kjæreste man har hatt en stund, om man sammenligner med en liten flørt.

♡ Og sist, men ikke minst. Man klarer å være seg selv hvor som helst og når som helst. På ditt beste, på ditt verste, og noen står på sidelinjen og oppmuntrer deg, ler meg deg, betrygger deg og utfordrer deg – med andre ord, elsker deg.